«Jeg er ganske misfornøyd med meg selv, og føler at jeg ikke klarer å kontrollere meg selv lenger. (...) De siste ukene har jeg også slitt veldig med å spise».
En anonym mann i 20-årene har tatt kontakt gjennom Mental Helses skrivetjeneste.
Fra april til midten av juli besvarte de 324 telefonsamtaler om spiseforstyrrelser.
Skrivetjenesten registrerte 48 henvendelser. To av dem var fra menn.
Psykiater og spesialist innen spiseforstyrrelser Finn Skårderud sier at terskelen for å oppsøke hjelp er enda større for menn enn for kvinner.
– Vi har ingen antagelser om hvor mange menn som ikke ber om hjelp for sine lidelser, sier han.
Hjelper til med «å rydde opp i tankene»
Mannen som har tatt kontakt med Mental Helses skrivetjeneste oppgir at han er 25 år gammel.
Han skriver at han ikke tror han sliter med en spiseforstyrrelse.
«Matinntaket har kanskje mer sammenheng med min mentale helse i det siste».
Truls Bjaaland i Mental Helse sier at det viktigste de kan bidra med i slike situasjoner er aktiv lytting, støtte og motivasjon.
– Vi legger opp til å hjelpe til å rydde opp i tankene til innringerne. Vi sitter med kunnskap og oversikt over diverse hjelpetilbud de kan benytte seg av. Alt fra helsevesenet til andre interesseorganisasjoner, sier Bjaaland.
- Les: – Vi kan ikke nok om guttas kroppspress
- Les: Mathias: – Jeg presset brystene helt inntil kroppen
Flere likheter enn forskjeller mellom kjønnene
Om lag 90 prosent av dem som går i terapi for anoreksi og bulimi, er kvinner, ifølge Finn Skårderud.
At spiseforstyrrelser kategoriseres som en «kvinnesykdom» er svært uheldig. Det hindrer mange menn i å ta kontakt med hjelpeapparatet tror Skårderud, som har få menn på pasientlisten.
Han frykter store mørketall.
– Det er likevel noe absurd over å skulle mene noe om mørketall da de nettopp er mørke. Spiseforstyrrelser er nok relativt sjeldne tilstander hos menn, men vi har et behov for å rydde opp, og supplere med en viss frekvens av «han» og «ham» når vi snakker om spiseforstyrrelser.
35 års erfaring har lært Skårderud at kvinner og menn er mer like enn forskjellige når det kommer til spiseforstyrrelser.
I sommer har han selv tatt imot en gutt som opplevde daglige restaurantbesøk på familieferien som svært utfordrende.
– Selvfølgelig innser jeg forskjellene mellom kjønnene. Men når jeg vektlegger likhetene, så gjeldet dette både hvordan lidelsen viser seg, og hvordan behandlingsprinsippene er grunnleggende de samme for begge kjønn.
- Les: Derfor gråter Anders på vei til trening
- Les: Forsker på langtidsvirkningene av spiseforstyrrelser
