– Spise­forstyrrelsen min tar ikke sommerferie selv om jeg gjør det

I en leilighet på Frogner tar Åse-Line Baltzersen frem bikinitoppen. Den er ny. Merkelappen sitter fremdeles på.

Målet er å bruke den i løpet av sommeren.

Kanskje allerede til helgen. Da skal hun på stranden med kjæresten og noen venner.

Spiseforstyrrelser har preget store deler av livet hennes.

Etter nesten tre år som symptomfri raknet alt i fjor sommer.

– Hva skjer når frokosten blir servert kl. 10 og ikke kl. 7?

Sommeren er en problematisk tid for folk med spiseforstyrrelser. Store deler av behandlingsapparatet drar på ferie i en periode som pasientene opplever som den mest krevende.

Den er krevende fordi sommerlykke forbindes med god mat og drikke, samtidig som kropper skal vises. Og helst ikke øke i omfang.

– Mange med spiseforstyrrelser lever et rutinepreget liv med tvang og strukturer som gjør at de balanserer i hverdagen. Om sommeren ryker alt dette. Hva skjer når frokosten blir kl. 10 og ikke kl. 7? Hvordan svarer et fransk brød til et norsk? I ferien kaster vi tøylene og lar oss servere, og dette er veldig skremmende for mine pasienter, sier Finn Skårderud.

Han er psykiater og spesialist innen spiseforstyrrelser, og sier at sykdomsbildet er mer sammensatt nå enn da han begynte for 35 år siden.

Det er vanskelig å vite hvor mange og hvordan man rammes ettersom flesteparten ikke oppsøker hjelp. Det er likevel bred enighet om at flesteparten er kvinner, og at de mest kjente formene er anoreksi, bulimi og overspising.

Samtlige avdelinger for barne- og ungdomspsykiatri i Oslo (BUPA) opplever en økning i antall pasienter med alvorlig spiseforstyrrelsesproblematikk.

Trykket er «overraskende høyt nå i juli», ifølge fungerende avdelingsleder ved BUPA, Lene Holum.

De har ikke plass til alle – verken på døgnenheten eller ved poliklinikkene – men forsikrer at de gir forsvarlig helsehjelp.

Holum ønsker innstendig både flere plasser og ansatte.

For plassene er få, og ventetiden lang. Barn og unge over 14 år med alle former for psykiske lidelser, kjemper om totalt åtte døgnplasser i hovedstaden.

På landsbasis har plassene blitt redusert med åtte prosent siden 1998. For voksne er det samme tilbudet halvert. Det har skjedd samtidig med en «betydelig økning i antall pasienter innen det psykiske helsevesenet», ifølge en rapport om spesialisthelsetjenesten fra Helsedirektoratet i 2015.

– Ingen reagerer når en toppidrettsutøver sluker en treliter med iskrem

Åse-Lines barndom er full av sorte hull. Hjemme var det vanskelig. Foreldrene er skilt, og moren, som hun bor hos, er alvorlig syk.

Det hun husker best er episoder med mat. Det var alt eller ingenting.

Som de fleste med spiseforstyrrelser, hadde hun ulike strategier for å slippe unna mat og kalorier.

– Jeg sultet meg eller overspiste. Metodene jeg brukte hadde samme funksjon; de hjalp meg å takle livet og følelsene, forteller Åse-Line.

– Detaljene i hva jeg gjorde er ikke interessant, men konsekvensen var at spiseforstyrrelsen forverret seg og forble en godt bevart hemmelig for de fleste til jeg kom i 20-årene. Det er ingen som reagerer når en toppidrettsutøver sluker en treliter med iskrem.

– Jeg er redd for at jeg ødelegger ferien for de andre

Sommeren 2018 er det rekordvarme over store deler av Østlandet. Nordmenn tømmer isdiskene, griller til den store gullmedalje og inntar badestrendene.

Vi skal «kose oss» etter en lang og kald vinter.

Samtidig leser vi saker om hvordan vi unngår kalorismellene i sommerferien. Vi kjøper lettiskrem, klyper oss i magefettet og spøker med støttemedlemskapet på treningssenteret.

– Det er slitsomt. Det ene øyeblikket skal man være fornøyd med kroppen man har, mens det neste skal man lære hvordan man slanker seg på kort tid, sier en anonym kvinne i 20-årene.

NRK har vært i kontakt med to kvinner som ønsker å være anonyme fordi de ikke er åpne om sykdommen sin. Begge har slitt med anoreksi i flere år. Kun de nærmeste vet hva de går gjennom.

Årets sommer vært ekstra utfordrende. De har reist på ferie, men opplever at måltider og samvær har vært problematisk. De er redd for at de ødelegger ferien for de andre.

De forteller om en manglende kontrollfølelse – og mange kommentarer om alt fra matinntak til utseende. Bading og lite klær er også vanskelig.

– Jeg vil ikke snakke om dette med alle, fordi det er en stor skam. Når folk sier «du burde spise disse nøttene fordi du er så tynn», blir jeg veldig lei meg. Jeg vet at de mener godt, men det blir bare feil, forteller en av kvinnene.

Den andre har nettopp kommet hjem fra ferie med kjæresten og svigerfamilien. De vet ikke at hun er syk.

Når det ble for mye, tok hun og kjæresten bilen slik at hun kunne spise i fred og ro.

Når de andre diskuterer hva og når de skal spise, holder hun seg unna.

Alle samtalene om kropp, mat og vekt er slitsomt. Ifølge kvinnen forkommer slike samtaler langt oftere enn hva folk flest er klar over.

Hun er sliten. Og har et behov for ferie etter ferien.

Druknet følelsene i mat

For å kontrollerer følelser har Åse-Line både spist og sultet seg selv. Når hun har gått ned i vekt, har hun fått skryt for «å være flink».

I periodene hvor hun har dyttet i seg masse mat har hun fått velmenende råd om hvordan hun kan gå ned igjen.

Det er få som snakker om overspising, men ifølge Finn Skårderud er dette mer vanlig enn anoreksi. Det er imidlertid ikke like lett å få øye på da mange forbinder spiseforstyrrelser med magre og undervektige kropper.

Ettersom Åse-Line var en aktiv svømmer i ungdomsårene klarte hun å opprettholde en stabil vekt selv om hun slukte enorme mengder med «drittmat».

– I feriene trente jeg mindre og kunne komme tilbake litt rundere. Etter noen uker med trening fikk jeg skryt for å ha gått ned igjen. Men det var ingen som stilte spørsmål om hvorfor matvanene mine var så rare.

Åse-Line presiserer at hun aldri opplevde press fra noen i svømmemiljøet.

Det var likevel på svømmingen at hun fikk en slags erkjennelse av hva hun holdt på med.

Små barn sier at de føler seg tjukke

Folk har alltid vært opptatt av mat og kropp. Men omfanget har økt. Før hadde man aviser, ukeblader og TV. Nå er det overalt og i flere kanaler; i nettaviser, på blogger og i sosiale medier.

Behandlingspersonell som møter pasienter med spiseforstyrrelser er oppriktig bekymret for virkningen av spesielt sosiale medier.

– Jeg har ikke statistikk på hvor mange dette gjelder, men jeg møter barn som snakker om at de føler seg tjukke allerede før de har fylt 10 år. De bekymrer meg veldig. Hvordan kommer denne generasjonen til å ha det når de blir ungdommer og unge voksne? spør fastlege og leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin.

Finn Skårderud sier sosiale medier er svært problematisk. Både for utviklingen av en egen identitetsfølelse og en potensiell spiseforstyrrelse.

– I den grad jeg kan bidra med noe så er det tre kvarter i uka, mens de er på sosiale medier tre til fire timer om dagen, sier Skårderud.

– Du ser på manipulerte bilder, og vet det ljug, men du klarer ikke å la være. Jeg er oppriktig bekymret for hva «selfiefølelsen» vil gjøre med selvfølelsen.

Det bekymrer også psykologspesialist og seksjonsleder ved Regionalt senter for spiseforstyrrelser ved universitetssykehuset i Nord-Norge, Vibeke Stalsberg.

Hun mener voksne bloggere taler med to tunger når de sier at de bekymrer seg for barn og unges kroppspress. Hun oppfordrer dem til å legge ned bloggen.

Mediene ber hun om å løfte frem unge som er opptatt av andre ting.

En følelse av å stå utenfor

Åse-Line er i starten av tenårene og har vært på svømmestevne. På veien hjem bestemmer ungdommene seg for å stoppe innom et sted for å spise.

Hun opplever situasjonen som vanskelig. Ikke har hun lyst på mat. At det er fullt rundt bordet der de andre sitter, gjør ikke situasjonen lettere.

Etter mye om og men ender hun opp i en krok alene. Hun tenker at de andre mener hun ikke hun ikke burde spise, fordi hun er «tjukk».

På svømmetrening noen år senere snakker de om en jente som straffer seg med å kaste opp. For Åse-Line faller brikkene på plass. Det gir mening.

– Det var min første trigger. Jeg ville være henne.

Åse-Line har fine år på svømmelaget, men når hun legger badedrakten på hylla, opplever hun at vekten går opp og ned som en jojo.

Hjemme er det fremdeles vanskelig. Moren venter på en lungetransplantasjon, og er avhengig av to oksygenmaskiner for å puste.

Åse-Line må jobbe ved siden av skolen for å få endene til å møtes.

Når hun er 17 år gammel drikker hun slanke-shakes på skolens toalett i skjul. Smuglet ut under en genser slik at ingen skal se hva hun holder på med.

Reiser på ferie med kriseplan

At man planlegger før ferien setter inn, er avgjørende for mange med alvorlige spiseforstyrrelser, ifølge klinisk ernæringsfysiolog Dijana Stupar.

Hun har elleve års erfaring med pasienter med spiseforstyrrelser, og lager ofte en kriseplan sammen med pasientene før de reiser på ferie.

For spiseforstyrrelsen blir ofte enda tydeligere da – både for dem selv og de rundt. Fordi de pårørende får en innsikt i det totale matinntaket, treningsrutinene og tvangen.

– Ofte gjør dette at de pårørende blir ekstra på. De får lyst til å fikse spiseforstyrrelsen, men vet ikke hvordan de skal hjelpe og kan ofte ende opp med å blande seg inn i litt for mye.

Ifølge ernæringsfysiologen er det lite hensiktsmessig å «fikse» spiseforstyrrelsen i ferien.

Hun ber de pårørende om å ha forståelse for at det dreier seg om en lang prosess. De fleste som er syke vet hva som er riktig å gjøre. De får det bare ikke til.

Tid og terapi er det eneste som hjelper pasientene til å bli bedre på sikt.

Både Dijana Stupar og spiseforstyrrelsesekspert Finn Skårderud har hatt samtaler med sine pasienter om hvorvidt de bør dra på ferie eller ikke.

Det skal likevel mye til for at de råder pasientene sine til å droppe ferien.

– Jeg jakter på normalitet. At man reiser ut i verden og er fri til å utfordre seg selv. Kanskje er den franske maten frisk og fin likevel? Jeg har opplevd at noen legger igjen spiseforstyrrelsen på Gardermoen og får et gjennombrudd i ferien fordi de tvinges til å utfordre seg selv, forteller Skårderud.

Hos pasientene som blir igjen i byen, opplever han en ekstra ro når fellesferien setter inn og hovedstaden tømmes for mennesker.

Et sosialt liv hvor man evner å holde på venner er en stor utfordring som det snakkes for lite om, ifølge Skårderud. Sånn sett kan ferien være en fin tid til å «trene på det sosiale».

Spiste på seg kredittkortgjeld

Juli 2018 har Åse-Line Baltzersen tatt sjumilssteg.

Hun er omringet av mennesker som slikker sol og iskrem på Aker Brygge. For ti år siden ville hun aldri ha oppsøkt dette stedet.

Hun er på vei tilbake til normalen. Skjønt hva som egentlig er «normalen» er et definisjonsspørsmål etter flere år med spiseforstyrrelser og innleggelser.

Det er uansett langt unna «bunnåret» 2007 hvor hun brukte 15.000 kroner på mat i måneden.

Resultatet var kredittkortgjeld og 30 kilo opp i løpet av kort tid.

20 år gammel ble hun lagt inn for første gang.

Etter flere måneder med behandling viste det seg at hun i tillegg til spiseforstyrrelsen også hadde en personlighetsforstyrrelse. Derfor funket ikke tradisjonell behandling på Åse-Line.

– Jeg var inn og ut av akuttpost med overdoser. Dagen startet med at jeg skulle ha mitt livs beste dag, og endte opp på do med piller, masse mat og musikk av Amy Winehouse på full guffe, forteller hun.

Gjennombruddet startet ett og et halvt år senere med mentaliseringsbasert terapi ved Ullevål sykehus.

I 2012 ble hun diagnosefri. I noen år følte hun selv at spiseforstyrrelsen var et tilbakelagt stadium. Inntil hun i fjor sommer fikk et kraftig tilbakefall.

Generelt stress og ferdigstillelse av bacheloroppgaven i PR og markedskommunikasjon på Handelshøyskolen BI førte henne tilbake i gamle spor.

Nå er hun klar for å legge fjoråret bak seg. Hun sier at det handler om å tørre å reise seg igjen, og igjen.

– Det går jo an å være lykkelig uavhengig av hva jeg veier!

Her kan du få hjelp dersom du eller noen du kjenner, sliter med spiseforstyrrelser.