EU vurderer forbud mot norsk måte å drive skogbruk på

Dagens industriskogbruk er ikke bærekraftig og bør endres. Det går fram av et lekket utkast til EUs nye skogstrategi som den svenske avisen Dagens Nyheter har fått tak i.

Ifølge utkastet bør europeisk skogbruk gjøres fundamentalt annerledes. Utkastet foreslår et forbud mot flatehogst. I dag er over 90 prosent av hogsten i Norge såkalt flatehogst, der det settes lite igjen på store flater i skogen.

Målet er større, sunnere og mer artsrike skoger som lagrer mer karbon. Tiltakene skal også sikre at skogene blir mer motstandsdyktige mot klimaendringer.

Kan ramme Norge

Skogbruk er ikke en del av EØS-avtalen. Men Norge har felles klimamål med EU. Europeisk klimapolitikk kan derfor fort skvalpe over på Norge.

En endret skogstrategi vil påvirke hva som regnes som bærekraftige investeringer i EU. Det kan tvinge norsk skogindustri i en ny retning.

Norges Skogeierforbund frykter at norsk skogpolitikk skal påvirkes:

– Det som nå har lekket ut, har skapt sterke reaksjoner blant europeisk skognæring, medlemsstater og EU-parlamentarikere. Det ville være oppsiktsvekkende om ikke kommisjonen gjorde noen endringer, sier direktør Nils Bøhn.

Bøhn mener en felles skogpolitikk for Europa er nærmest umulig, fordi skogene er så forskjellige i de ulike landene, og behovene svært ulike.

For Norges del vil det gi lavere tilvekst i skogen, og dermed lavere karbonopptak å slutte med flatehogst, mener forbundet.

– Det ville redusere tilgangen på tømmer som kunne erstattet fossile produkter. Lavere tilgang gir dessuten ofte høyere pris for kundene. Plukkhogst er dessuten dyrere å gjennomføre.

Hardt lobbende Sverige

EU-kommisjonen er ventet å legge frem skogstrategien 14. juli. Den er en del av unionens plan om 55 prosents klimakutt innen 2030 – et mål som Norge samarbeider med EU om å nå.

Når strategien er ferdig diskutert i rådet og parlamentet, vil EU om tre-fire år komme med en rekke lovforslag. Disse skal meisle ut en karbonnøytral fremtid i 2050.

Lekkasjer fra EU-kommisjonens arbeid er ofte styrte, ment for å røyke ut ulike posisjoner.

Skoglandet Sverige lot seg enkelt røyke ut. Bransjeorganisasjonen Skogsindustrierna mener EU-utkastet inneholder faktafeil og en bristende forståelse av nordisk skogbruk.

Svenskene forsøker nå å få EUs skogstrategi ut av direktivet om biologisk mangfold, slik at skogbruk ikke måles mot miljø, skriver svenske DN.

Og svensk EU-lobby har klart det før. Tidligere i år fikk det store skoglandet gjennomslag i EU-kommisjonen for å definere bruken av skog til bioenergi som en bærekraftig investering under EUs taksonomi.

Henry Eviston, WWFs talsperson på bærekraftig finans reagerte slik overfor Euractive:

– Kriterier for skogbruk og bioenergi har gått fra å være vitenskapsbaserte til å bli Sverige-baserte.

Vil legge om skogbruket

EU-kommisjonens planer er godt nytt for både naturen og for skogeierne. Det mener forfatteren av den splitter nye boka «Nytt skogbruk!». Gjermund Andersen er tidligere skogbruker. Nå leder han Naturvernforbundets skogsatsing.

Han mener flatehogsten har gitt stadig dårligere lønnsomhet for skogeierne gjennom de siste seksti årene.

– Dagens skogbruk, basert på flatehogst, motarbeider naturens egne mekanismer. Det gir mindre motstandsdyktig skog, og skader naturmangfold og friluftsliv.

I boka tar Andersen til orde for plukkhogst, der bare de modne trærne av best kvalitet hogges.

– Det vil øke kvaliteten på trevirket. Da kan mer brukes til langlivede produkter som planker i stedet for papir.

Det gir større klimagevinst. Også fordi man unngår de store utslippene ved snauhogst. 85 prosent av karbonet i skogen er nemlig lagret under bakken i planterester og sopp. Hogges all skogen, får råtesoppene i jorda overtak over nyttesoppene, slik at karbonet i bakken slippes fri.

– Plukkhogst gir større stokker og mer sagtømmer. Og når en del av skogen får stå, slipper skogeierne å plante nye trær. Det gir bedre økonomi for skogeieren.

• Les også: Oslo kommune bevarer mye av skogen - driver likevel økonomisk hogst

Vil ha debatt om norsk skogbruk

Forfatteren peker på gode erfaringer fra Tyskland og Østerrike, som har begynt å forby flatehogst i flere områder. Også fra Sverige og Finland kommer studier som støtter plukkhogst.

Om boka sier førsteamanuensis emeritus i skogbruk med NMBU, Lars Helge Frivold:

– Tilsvarende synspunkter er blitt hevdet med stor kraft i flere europeiske land de siste 30 årene, og det er på tide å få sparket debatten i gang igjen her hjemme også.

Mats Hagner, professor emeritus i skogbruk ved Sveriges Landbruksuniversitet, mener boka gjør det mulig for norske skogbrukere å doble sine inntekter fra skogen.