Økt hogst går hardt ut over bynære turområder

Over 90 prosent av hogsten i Norge er såkalt flatehogst, der det settes lite igjen på store flater i skogen.

Det skjer fordi det er den enkleste hogstformen, og den som normalt vil gi høyest inntjening på kort sikt.

Og akkurat nå hugges det mer skog enn på lenge, som følge av høye tømmerpriser og stor etterspørsel etter trevirke.

Det betyr at mange ivrige turgåere opplever at skogen de er glad i, blir jevnet med stubben.

Skogbransjen har satt krav til seg selv i Norsk skogstandard om at naturopplevelsen, miljøet og biomangfoldet skal ivaretas ved hogst – særlig i områder med store friluftsinteresser.

Nå skal standarden opp til ny vurdering.

Administrerende diektør i Skogeierforbundet, Per Skorge, mener hogsten kan gjøres annerledes, særlig der det er store friluftsinteresser.

– Kanskje vi bør velge hogstformer som tar ut mindre av skogen i bynære områder. Men det er kostbart, og vi må se på hvordan det kan gjøres økonomisk forsvarlig, sier han.

Skorge mener storsamfunnet må bidra overfor grunneierne dersom det skal skje en omlegging av hogsten som øker kostnadene.

Men må ikke grunneierne ta kostnadene ved en bærekraftig hogst?

– Vi har mange kostnader allerede, og det går en grense da det blir så kostbart at skogen i stedet blir stående. Vi er avhengig av å bruke skogen og at det er lønnsomt.

Ved flatehogst tar det mange tiår før det samme området kan gi nye hogstinntekter, og man mister hele opplevelsen av høy skog. Plukkhogst gir mindre inntekter der og da, men de kommer oftere i stedet.

Også det biologiske mangfold får en knekk når store felt i skogen tas helt ned.

• LES OGSÅ: Sukker fra tømmer kommer på menyen til kua

Kan gjøres på andre måter

Oslo kommune har i noen år valgt en annen hogstform i Nordmarka. Her er det lite flatehogst, men plukkhogst som lar det stå igjen omtrent halvparten av trærne.

Nordmarka er et stort utfartsområde, og kommunen har et mål om å bevare skogopplevelsen. Det gjør de ved å la trær av ulik alder og størrelse stå igjen på feltene.

Skogforvalter i Oslo kommune Esben Kirk Hansen, mener det kan gjøres med god lønnsomhet.

– Det koster noe mer å hogge på denne måten, men på lang sikt mener vi det gir like god lønnsomhet som ved flatehogst.

I et 400 mål stort område nord for Maridalsvannet har skogen blitt hugget flere ganger, sist gang forrige vinter. Da ble omtrent halve skogen tatt ut ved plukkhogst.

Resultatet er en skog som fortsatt gir en god naturopplevelse, men som er åpen og slipper inn mye sollys. Det gir de gjenstående trærne bedre vekstforhold.

I en høy furu som står igjen, har en svartspett hakket ut et hulrom i stammen som bolig, og flyr til og fra for å mate ungene.

– Plukkhogst kan lett tredobles

I dag er det ikke mer enn 5 prosent av hogsten som skjer ved plukkhogst.

Biolog og generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima, Christian Steel, mener derfor at det ikke bør være noe problem å øke plukkhogsten.

– Vi forventer at flere skogeiere prøver å få det til, for å sikre mer av biomangfoldet. Flatehogst er et brutalt inngrep, mens plukkhogst sikrer et mer kontinuerlig skogbruk, og med bare 5 prosent plukkhogst i dag kan mengden lett tre- eller firedobles, mener han.