EU vil kutte 55 prosent av utslippene innen 2030

– Europa leder an i kampen mot klimaendringene, skriver president for Det europeiske råd, Charles Michel, på Twitter.

Tross signaler om bred enighet før møtet, satt beslutningen langt inne. Torsdag kveld ble til natt og så til fredag morgen før lederne var enige. Særlig land som i dag bruker mye kull, strittet imot.

Det nye målet er en betydelig skjerping fra det forrige målet om å kutte 40 prosent. Begge kuttene er basert på utslippsnivået i 1990.

– En fantastisk måte å feire ettårsdagen for EUs grønne satsing. Dette gjør at vi er på god vei mot klimanøytralitet i 2050, skriver EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen på Twitter.

Avtalen kommer i havn dagen før Parisavtalen fyller fem år.

Til helgen arrangerer FN og Storbritannia møtet Climate Ambition Summit, som en slags erstatning for årets klimatoppmøte i Glasgow. Det siste ble utsatt til neste år på grunn av koronapandemien.

Den siste tiden har blant annet Kina, Sør-Korea og Storbritannia lansert nye klimamål fram mot 2030.

Med dagens avtale slipper EU å gå inn i møtet til helgen uten en tilsvarende forsterket ambisjon.

Store summer går til klima

Det lyktes ikke å bli enige om det nye målet sist EU-lederne møttes i oktober, hovedsakelig på grunn av økonomiske bekymringer fra land i Øst-Europa om hvordan de skulle finansiere og håndtere den grønne overgangen.

Kuttet er en del av planen om å oppnå klimanøytralitet innen 2050, i tråd med Parisavtalen. EU-landenes ledere ber nå de øvrige EU-institusjonene ta inn 55 prosentmålet i unionens klimalov.

I sommer ble EU-lederne enige om et budsjett for unionen på 1.820 milliarder euro de neste sju årene. Ifølge enigheten skal 30 % av pakken brukes til å støtte «den grønne overgangen».

Rotevatn: – Svært godt nytt

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) er svært godt fornøyd med vedtaket fra EU-toppmøtet.

– Dette er svært godt nytt. Både statsminister Erna Solberg og jeg har ved flere anledninger oppfordret EU til å forsterke målet sitt til 55 prosent, sier Rotevatn i en pressemelding.

Han mener EUs nye mål gjør det lettere for Norge å nå sine klimamål.

– EU er verdas største marknad, og tøffe klimamål der gjer det enda meir lønnsamt å satse på ny klimateknologi, seier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn

I februar meldte regjeringen inn et nytt og forsterket klimamål til FN. Det nye målet var kutt på 50–55 prosent av utslippene i forhold til 1990 innen 2030.

Hvordan man skal komme dit, må vi vente til over nyttår for å få svar på. Regjeringen hadde lenge i planene at den store Klimameldingen skulle lanseres før jul. I går kom derimot beskjeden om at meldingen er utsatt til tidlig neste år.

Naturvernforbundets leder, Silje Lundberg, mener Norge nå må legge seg på minst EU-nivå.

– Regjeringa her hjemme har akkurat utsatt klimameldinga vi har ventet lenge på. Denne meldinga må baseres på det forsterka EU-målet og levere utslippskutt i Norge på minst 55 prosent, sier hun i en pressemelding.

Mener Norge trenger ny næringspolitikk

Bellona-leder Frederic Hauge mener det er svært gledelig at EU nå har vedtatt et forsterket klimamål. Samtidig mener han det haster å forsterke næringspolitikken i Norge.

Han er kritisk til at regjeringens varslede klimamelding i hovedsak kun handler om norske utslipp som ikke er omfattet av EUs kvotesystem.

– Det kan være en av de største tabbene i norsk klimapolitikk til nå, skriver Hauge i en epost til NRK.

Om lag halvparten av norske utslipp, hovedsaklig energi, industri og luftfart, er omfattet av EUs kvotesystem. En bedrift innen kvotesystemet må bestemme seg for om det lønner seg å kutte utslipp eller betale kvoteprisen.

Hauge viser til at flere analysebyråer venter at kvoteprisen vil stige kraftig fram mot 2030. Han er derfor redd for at mange norske bedrifter vil være for seint ute med å investere i ny teknologi.

Derfor vil han at staten skal spille en enda sterkere rolle enn den gjør i dag.

– Hvis vi skal utvikle klimaløsninger til et globalt marked, må vi skape et hjemmemarked for eksportrettet industri. Dette krever investeringer som koster mer enn dagens kvotepris. Regjeringen må snart innse at dette er en av de største mulighetene til industribygging vi har, sier Hauge.