Hopp til innhold

Enighet i FN om havtraktat: – Det er et kjempeviktig framskritt

Etter årevis med forhandlinger har FN-landene blitt enige om en avtale som skal beskytte verdenshavene.

Hummerfiskere i Atlanterhavet i September 2022.

FN VIL VERNE HAVET: Hummerfiskere i Atlanterhavet utenfor den amerikanske staten Maine i September 2022.

Foto: Robert F. Bukaty / AP

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Avtalen ble banket gjennom på overtid kl. 21.30 lørdag kveld i FNs hovedkvarter i New York, natt til søndag, norsk tid. Lederen for FNs dyphavskonferanse Rena Lee var dypt rørt.

– Skipet har nådd land, sa Lee med tårer i øynene. Hun fikk stående applaus.

Avtalen om verdenshavene, The High Seas Treaty, skal verne 30 prosent av havet innen 2030.

Målet er at naturen i havene både skal være beskyttet og få muligheten til å blomstre opp igjen i områder i dyphavene som har vært skadet av mennesker.

– Det er et kjempeviktig framskritt, ikke minst for å kunne beskytte klimaet mot klimaforandringer, sier Sveriges sjefforhandler Niklas Kebbon til SVT.

I de vernede områdene vil det være begrensninger på fisking, skipsruter og dypvannsgruvedrift – hvor man henter ut mineraler på store havdyp.

Sjøskilpadde svømmer over korallrev utenfor kysten av Queensland øst i Australia i november 2023.

Sjøskilpadde svømmer over korallrev utenfor kysten av Queensland øst i Australia i november 2023.

Foto: Sam McNeil / AP

Årelang prosess

Diskusjonen om avtalen har vart over ti år, mens de formelle forhandlingene har vart i fire år. Mer enn 100 land har deltatt. Det har vært vanskelige forhandlinger, hvor også Norge har vært en brems slik NRK skrev i mars i fjor.

Uenigheten har knyttet seg til fiskerettigheter, hva som skal skje om noen bryter avtalen og spørsmålet om finansiering.

Det er over førti år siden den forrige FN-avtalen om havbeskyttelse, havrettskonvensjonen, ble signert i 1982.

Denne avtalen etablerte hvilke områder som regne som verdenshavene hvor alle land ha rett til å fiske, ferdes med båt og drive forskning. Men denne avtalen vernet bare 1,2 prosent av verdenshavene.

Norske myndigheter er svært fornøyd med resultatet.

– Jeg er svært glad for at vi har landet en avtale som styrker havretten ytterligere, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt i en pressemelding.

Hun legger til at Norge har bidratt aktivt til å sluttføre avtalen.

– Dette vil bidra til å nå målet om å bevare 30 prosent av havet, som er et politisk mål som Norge har sluttet seg til, sier Huitfeldt.

Havet er viktig

Verdenshavene absorberer mye karbondioksid og bremser dermed global oppvarming.

Havet sørger også for mye av oksygenet på kloden.

10 prosent av artene i havet står i fare for å bli utryddet. Det er konklusjonen i fjorårets rapport fra organisasjonen International Union for Conservation of Nature.

Dugonger er blant dyreartene som er truet. Det finnes færre enn 1000 ute i verdenshavene. Denne er i et akvarium i Sydney.

Dugonger er blant dyreartene som er truet. Det finnes færre enn 1000 ute i verdenshavene. Denne er i et akvarium i Sydney.

Foto: TORSTEN BLACKWOOD / AFP

FN-landene har også diskutert hvordan havets ressurser skal fordeles, skriver BBC.

Vi vet foreløpig lite om de dype havområdene i verden.

Rike land har i dag ressurser til å utforske havdypene, men fattige land er opptatt av at det skal være en rettferdig fordeling av det som kommet ut av disse internasjonale områdene.

– Dette er en viktig milepæl som sparker i gang en ny æra med kollektivt ansvar for havett, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

– I desember i fjor forpliktet verdens land seg til å stoppe og reversere naturtapet innen 2030. Den nye havtraktaten er et betydelig skritt mot å innfri dette løftet.

Den nye avtalen skal ratifiseres av FNs medlemsland. Det er ennå ikke klart hvor lang tid det vil ta, og fra når avtalen vil være gjeldende.

Bilder av nyoppdagede Atacama sneglefisk på over 7000 meters dyp i Stillehavet i 2018. Bildet er levert ut at Universitetet i Newcastle.

Bilder av nyoppdagede Atacama sneglefisk på over 7000 meters dyp i Stillehavet i 2018. Bildet er levert ut at Universitetet i Newcastle.

Foto: HANDOUT / AFP

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger