Hopp til innhold

Knuste kråkeboller med kronprinsen som tilskuer: – Et viktig arbeid

Over hele verden forsvinner tareskoger som er viktige for det biologiske mangfoldet. Tirsdag fikk kronprins Haakon se hva frivillige dykkere i Tromsø gjør for å få tilbake havets Amazonas.

Kronprinsen står på båten Rind. I havet ser vi flere tarevoktere.

Kronprins Haakon fikk se hvordan Tarevoktere får tilbake tareskogen langs tromsøkysten, en kråkebolle om gangen.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

– Tarevoktere gjør et viktig arbeid, man kunne se stor forskjell her. Det ble mye mer liv der hvor tareskogen kommer tilbake.

Det sa kronprins Haakon etter å ha tilbrakt dagen på havet utfor Hamna i Tromsø.

Fra Fiskeridirektoratets fartøy Rind fikk han se hvordan de frivillige dykkerne går løs på kråkebollene med hammeren. For kråkebollene nedbeiter tareskogen langs kysten av Norge, hvor det er langt færre av deres naturlige fiender.

Da er det hammer som er løsninga.

Kronprins Haakon sammen med noen av de frivillige som sørger for at tareskogen kommer tilbake i Tromsø.

Juni Bjørneset (til venstre) og Ida Søhol er ledere i Tarevoktere. De fikk god tid til å dele sine bekymringer og håp om tareskog langs norskekysten.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

– Det er et problem langs kysten, særlig her i nord, at tareskogen blir borte, sier kronprinsen til NRK.

To svømmeføtter stikker opp av havet. Litt lenger bak i bildet ser vi en person som snorkler.

Med hammer i handa dykker Tarevoktere ned og fjerner en kråkebolle om gangen.

Foto: Christian Kråkenes / NRK

Havets barnehage

Kronprinsen fikk selv se med undervannskamera at dyrelivet har kommet tilbake der tareskogen har begynt å vokse igjen.

– Her kommer det mange små dyr som er avhengig av tareskogen i ulike deler av livsløpet sitt.

Her er en video fra et tidligere dugnadsdykk:

Juni Bjørneset og Ida Søhol er ledere i Tarevoktere. De fikk god tid til å prate med kronprinsen på vei ut til den forholdsvis nye tareskogen langs tromsøkysten.

– Jeg vil tørre å påstå at den krisen vi ser i Norge nå med å miste over 5000 km² tareskog, er Europas største biologiske krise. Vi har mistet så mange arter, sa Bjørneset til en lydhør kronprins.

Ida Søhol setter stor pris på at kronprinsen ønsket å besøke dem.

– Han var så engasjert og nysgjerrig, og stilte utrolig gode spørsmål. Det er åpenbart at han bryr seg om havet og forstår at vi trenger et rikt økosystem for at havet skal forvaltes og bevares på en god måte, sier hun.

Victoria Eggen er marinbiolog og er en av dem som dykket i havet for å demonstrere kråkebolleknusing for kronprinsen. Hun syns det er bra at han har tatt turen til Tromsø.

– Han er opptatt av både havet og naturen, sier Eggen.

Marinbiolog Victoria Eggen er blant dem som demonstrerte hvordan de fjerner kråkeboller for kronprinsen tirsdag.

Marinbiolog Victoria Eggen er blant dem som demonstrerte hvordan de fjerner kråkeboller for kronprinsen tirsdag.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

Mens kronprinsen var ute på havet, fikk han høre at tareskogen er havets barnehage. Det er her mange dyr søker ly, finner mat og vokser opp. Der kråkebollene tar over, blir det ørken.

– Det er ei stor økologisk utfordring. Det er mangel på predatorer som spiser kråkeboller, så da må vi ta det i våre egne hender, sier Eggen.

Fiskeridirektoratets båt Rind ligger ute på havet. I forkant ser vi fjæresteiner.

Under havoverflaten ved Hamna i Tromsø har tareskogen begynt å vokse igjen.

Foto: Christian Kråkenes / NRK

Mistet sine naturlige fiender

I etterkant av seansen på havet fikk kronprinsen og hans følge være med på debrif.

Her ble de servert blant annet kråkeboller, noe kronprinsen skal ha sagt var overraskende godt. Søhol sier besøket og engasjementet hans motiverer dykkerne til å fortsette arbeidet.

– For oss er en ting restaureringsarbeidet vi gjør. En annen ting er å formidle denne naturkrisen på nasjonalt nivå. Gjennom kronprinsen og andre store stemmer så når vi mange flere, sier Søhol.

Ved hjelp av undervannskamera kunne kronprinsen stå tørrskodd på dekk mens han fikk se hvordan dyrelivet har kommet tilbake der kråkebollene er fjernet.

ved hjelp av undervannskamera fikk kronprinsen se arbeidet Tarevoktere har gjort under vann.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

Kråkebollene mistet sine naturlige fiender på syttitallet, da arter som torsk, steinbit, hummer og krabbe forsvant på grunn av overfiske.

I fjor fikk Tarevoktere besøk av FNs seniorrådgiver for hav, Vincent Doumeizel. For det er ikke bare i nord taren forsvinner.

– Tareskoger over hele verden forsvinner på grunn av forstyrrelse av økosystemer. Det er veldig alvorlig, fordi vi holder på å miste mye karbonlagring og biologisk mangfold, sa Doumeizel da.

Om 5000 km² med tareskog får vokse opp igjen, så vil det binde opp mer enn én tredel av Norges årlige klimagassutslipp.

Ved hjelp av undervannskamera kunne kronprinsen stå tørrskodd på dekk mens han fikk se hvordan dyrelivet har kommet tilbake der kråkebollene er fjernet.

ved hjelp av undervannskamera fikk kronprinsen se arbeidet Tarevoktere har gjort under vann.

Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

Fjernet område på størrelse med halv fotballbane

De begynte å ta hammeren med seg på dykkerturer i 2019. I fjor hadde de fjernet kråkeboller på et område like stort som en tredjedels fotballbane. Nå er en halv fotballbane med kråkeboller fjernet.

– Med tanke på at du må ned med hammer og knuse kråkebolle for kråkebolle, så er det mye. Men på verdensbasis, så er det mikroskopisk, sier Elisabeth Fosstveit.

Hun er med i Studentenes undervannsklubb i Tromsø (SUT) og har vært med på å arrangere dugnadsdykket.

– Målet er at tareskogen skal komme tilbake. Det er et stort problem ikke bare i nord, men på verdensbasis. Problemet er enormt.

Elisabeth Fosstveit i Suit står i fjærkanten på Hamna i Tromsø.

Elisabeth Fosstveit håper kronprinsens besøk vil hjelpe å sette større fokus på kråkebollens invadering langs kysten.

Foto: Rebekka Ellingsen / NRK

Hun håper kronprinsens besøk vil føre til større fokus på det som skjer på havets bunn.

– Så får vi håpe noen større aktører virkelig kan ta tak i dette før det er for sent, sier Fosstveit.

Tarevokter-leder Ida Søhol viser til at dette er en miljøkrise under vann som ikke er synlig for mange.

I januar ble derfor samarbeidsplattformen Nomare lansert. Tarevoktere er partner i plattformen, og målet er å gjøre Norges ukjente ørken om til blå skog.

– Vi håper både staten og industrien blir med på dansen og at vi får til et samarbeid om å restaurere i storskala i nær framtid. Vi har ikke tenkt å gi oss, sier Søhol.

Les også Slik redder de tareskogen i nord – fra «kråkebolleørken» til havets barnehage

Før og etter - havbunnen utenfor Tromsø

Flere nyheter fra Troms og Finnmark