SSB gjennomførte den årlig undersøkelsen om befolkningens holdning til innvandring og innvandrere i perioden 4. juli til 13. august.
17 prosent av intervjuene i holdningsundersøkelsen ble foretatt etter 22. juli. Det er mange nok til at det er mulig å foreta en sammenlikning av svarene som ble gitt før og etter terrorhandlingene, skriver på sine nettsider.
Nyttig innsats i arbeidslivet
Før 22. juli var 73 prosent av de spurte enige i at «Innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv», mens 85 prosent var enige i dagene etterpå.
Før terrorangrepet mente 72 prosent at «Innvandrere flest beriker det kulturelle livet i Norge» mot 82 prosent etterpå.
På samme måte økte andelen som var uenig i følgende påstand: «Innvandrere flest misbruker de sosiale velferdsordningene» fra 47 til 56 prosent.
Størst endringen var det i holdningen til påstanden «Innvandrere flest er en kilde til utrygghet i samfunnet». Før terroren var 48 prosent uenige, mens i dagene etterpå var hele 70 prosent uenige.
Misbruk av sosiale ordninger
Sammenliknet med den tilsvarende undersøkelsen i fjor, er det i år en liten økning av dem som mener at innvandrere misbruker de sosiale velferdsordningene.35 prosent mener det i år, mot 31 prosent i fjor.
- Les:
- Les:
- Les:
Ellers var det ingen betydelige endringer i holdningene fra i fjor til i år. Ni av ti mener at innvandrere bør ha samme mulighet til arbeid som nordmenn, og sju av ti er enige i at arbeidsinnvandring fra land utenfor Norden for det meste bidrar positivt til norsk økonomi.
Befolkningen er delt omtrent på midten i synet på å ta imot flyktninger og asylsøkere. 44 prosent syns det bør bli vanskeligere å få opphold, mens 45 prosent mener det fortsatt bør være som i dag. Bare 6 prosent mener det bør bli lettere.
Kjønn og alder
Som ved tidligere undersøkelser varierer holdningene etter alder, kjønn og utdanning.
Kvinner er i noen sammenhenger mer innvandringsvennlige enn menn. De i aldersgruppen 69 til 79 år er mer skeptiske enn de yngre. De med høy utdanning er mer positive enn de med lavere utdanningsgrad.
Folk som bor i tettbygde strøk er samtidig mer positive enn innbyggerne andre steder i landet.
SSB gjennomfører disse undersøkelsene på oppdrag fra Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet.
Ser på islam som trussel
En undersøkelse Norstat gjorde for NRK i oktober med en litt annen problemstilling viste at .
Minoritetsforsker Randi Gressgård sa da at hun ikke var overrasket over svarene.
- Det er en generell tendens i Europa og USA at folk ser på ikke-vestlig kultur som en trussel mot nasjonal og vestlig kultur. Man snakker om kulturkamp eller sivilisasjonskamp, sa Gressgård til NRK.
