– De har åpnet døren for denne regjeringen, vel vitende om deres rovviltfiendtlige holdning, sier Elvestuen til NRK.
Han viser til at SV ikke har en forpliktende samarbeidsavtale med regjeringspartiene Ap og Sp, der spørsmål om rovdyrforvaltningen kunne ha vært avklart.
– De har gitt fra seg muligheten for en avtale. Og da må de knytte spørsmålet om rovdyr opp mot andre saker og bruke sin forhandlingsmakt. Det er den de ikke har vært villig til å bruke så langt. Nå må de bruke den, sier Elvestuen.
– Vi kommer til å presse på for levedyktige bestander, men dette er regjeringens ansvar. Akkurat slik det var da Venstre ikke satt i regjering, sier SVs Lars Haltbrekken.
Statssekretær Aleksander Øren Heen i Klima- og miljødepartementet sier det er nye takter nå.
– Elvestuen har helt rett, det er en endring i rovviltpolitikken med denne regjeringen. Forvaltningen er nemlig mer i tråd med bestandsmålene som Stortinget har satt, sier han til NRK.
- LES:
Grønt lys
Det var onsdag kveld at regjeringen ga grønt lys for felling av i alt 25 ulver innenfor ulvesonen når vinterens andre ulvejakt starter 1. januar. Det skjedde etter klager på rovviltnemndenes opprinnelige vedtak.
– Regjeringen har i denne saken lagt stor vekt på å følge rovviltnemndenes vedtak om lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen, uttalte klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) i en pressemelding.
Rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag, Erling Aas-Eng, sier de er fornøyde med at regjeringa følger opp Hurdalsplattformen og vektlegger vurderingene til rovviltnemndene.
– Vi er på det sjette året på rad hvor ulvebestanden er høyere enn det fastsatte bestandsmålet. Det gir rom for å ta ut de fire foreslåtte flokkene. Vi støtter derfor vedtaket som er gjort, sier Aas-Eng.
Beslutningen innebærer at det åpnes opp for jakt på to helnorske og to grenserevir. Det er snakk om ulverevirene Hornmoen, Bograngen og Rømskog. I tillegg åpner regjeringen opp for felling av de gjenværende dyrene i Slettåsreviret.
– Dette vedtaket er med på å bringe bestanden til et nivå som samsvarer med Stortingets bestandsmål, og det er i tråd med handlingsrommet som naturmangfoldloven, sier Eide.
– Syltynn
Elvestuen mener på sin side at det er «svært tvilsomt» at beslutningen er innenfor rammene av naturmangfoldloven § 18 og norske folkerettslige forpliktelser etter Bern-konvensjonen.
– Regjeringen har bestemt seg for å skyte omtrent en tredel av bestanden av ulv i Norge. Det gjør de med en syltynn begrunnelse, sier Elvestuen.
Han viser til formuleringen i vedtaket om at ulvefellingen vil «bidra til konfliktdemping og til å øke tilliten til rovviltforvaltningen».
– Det finnes ingen faglig vurdering som dokumenterer at dette stemmer. Ap-Sp-regjeringen er nå den største trusselen mot rovvilt og ulv i Norge på mange tiår, sier den tidligere miljøvernministeren, som for noen år tilbake selv ble angrepet av Sp-profil Heidi Greni for valget av et ulvepar som pynt på bryllupskaken sin.
Selv om Elvestuen legger hovedansvaret på Arbeiderpartiet og Senterpartiet, er han kritisk til at SV ikke har prioritert spørsmålet høyere i høstens mange forhandlinger.
For rovdyrspørsmålet er ikke omtalt i ett eneste av de i alt 71 verbalpunktene i budsjettavtalen som SV inngikk med regjeringspartiene i høst. Dette er skriftlige enigheter som regjeringen er forpliktet til å følge opp.
– Burde spørsmålet ha vært omtalt i budsjettavtalen når det ikke foreligger en samarbeidsavtale?
– Det er den eneste muligheten de har. De må vise at dette er viktig for dem. Da må det knyttes opp mot de største vedtakene i Stortinget, som et budsjettvedtak er, sier Elvestuen.
- UNIKE BILDER:
For høyt
Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) sier den norske ulvebestanden over flere år har vært høyere enn bestandsmålet som Stortinget har fastsatt.
– Vi ønsker å forvalte i tråd med de bestandsmålene Stortinget har vedtatt. Det er viktig for tilliten til forvaltningen og for folk som opplever de belastningene det kan gi å ha ulv i nærområdet, sier hun.
SVs Lars Haltbrekken har ikke overraskende en helt annen tilnærming:
– Bestandsmålet er ikke en maksimumsgrense. Det er det bare Senterpartiet som mener, sier han og fortsetter:
– Vi har et nasjonalt ansvar om å ivareta våre store rovdyr i Norge. Vi hadde ikke akseptert at andre land skulle fjerne sine store rovdyr, da må vi også forholde oss til de vi har. Vi kan ikke akseptere at en kritisk truet art regelrett utryddes, sier SV-representanten.
Aleksander Øren Heen (Sp) i Klima- og miljødepartementet sier regjeringen verken betrakter bestandsmålet som en maksimum- eller minimumsgrense.
– Det er rett og slett et forvaltningsmål. Noen år vil vi ligge under, andre år vil vi være over dette bestandsmålet, sier han.
Til domstolene
Selv om han reagerer kraftig på vedtaket, medgir Elvestuen at det ikke er mye Stortinget kan gjøre for å stoppe ulvejakten nå.
– Det er retten som må avgjøre om de mener at dette ligger innenfor loven eller ikke.
NOAH, WWF og Foreningen Våre Rovdyr har allerede bedt retten om midlertidig forføyning for å få stanset fellingen av ulvene.
De tre organisasjonene mener Klima- og miljødepartementet burde ha ventet på utfallet av NOAHs søksmål mot staten for vedtaket i 2019 om felling av ulv i Letjenna-reviret mellom Elverum og Åmot i Hedmark.
NOAH vant i tingretten, men staten anket dommen og saken skal først i juni opp for lagmannsretten.
– Det foreligger ingen rettskraftig dom, og vi kan ikke sette rovviltforvaltningen på vent. Det er fra nyttår at lisensjakta pågår, sier statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) i Klima- og miljødepartementet.
Norges Bondelag mener loven gir hjemmel for felling og at dette er i tråd med naturvernloven, Bernkonvensjonen og Stortingets ulveforlik.
– Vi forventer at lisensjakta opprettholdes. Hvis den stoppes, ville det vært svært alvorlig mange lokalmiljøer og beitedyr, sier Aas-Eng.
Perioden for lisensfelling av ulv innenfor ulvesonen er fra 1. januar til og med 15. februar.