Ekspertenes råd: Slik kan norske barn få bedre kosthold

En ny, landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4.- og 8.-klassinger viser at norske barn fortsatt får i seg for mye sukker og mettet fett, og spiser for lite frukt, grønnsaker og fisk.

Småbarn er ofte kresne i matveien, og mange foreldre blir frustrerte når barnet ikke vil spise det de ønsker.

Barnepsykolog og førsteamanuensis Helge Holgersen ved Universitetet i Bergen sier at det ligger i barns natur å være skeptisk til nye smaker. Han råder foreldre til å håndtere denne utfordringen på en god måte.

– Det er dumt å presse barn til å spise noe de ikke vil ha. Den kampen vil du alltid tape, sier Holgersen til NRK.

• Les også: Slik får du barnet ditt til å spise mat

Slik får du barnet til å spise

Holgersen ber foreldre om å unngå å gi barn usunne alternativer, hvis de ikke vil spise sunt. Da forstår barna raskt hva de må gjøre for å få viljen sin, mener han.

– Det kan også være lurt å involvere barna i matlagingen. Da blir det enklere å få barnet til å smake på maten, sier Holgersen.

Barnepsykologen har følgende råd til foreldre – for å få barna til å like sunnere mat:

• Inkluder barnet i forberedelsene
• Spis sammen! Gjør måltidet til en hyggestund
• Be barnet gjentatte ganger om å smake på maten
• La maten stå fremme på bordet
• Sørg for at maten blir omtalt på en god måte
• Det er lov å gi etter - unngå tvang og belønning
• Tål at barnet spiser lite – barnet sulter ikke i hjel
• Ikke lag alternativ mat

Velg magre kjøtt- og meieriprodukter

Selv om sukkerinntaket har gått betydelig ned, får barna fortsatt i seg mer sukker enn den anbefalte maksgrensen på ti prosent av det totale energiinntaket.

Den ferske undersøkelsen viser at sukker i kosten bidrar med 12 prosent av barnas energiinntak.

Andelen energi fra mettet fett i kostholdet bør helst ikke overstige ti prosent. Gjennomsnittet for barna i undersøkelsen er på 13 prosent. For å redusere andelen av energi fra mettet fett, er det viktig å velge magre kjøtt- og meieriprodukter, opplyser Folkehelseinstituttet.

Det gjennomsnittlige inntaket av frukt og grønnsaker er 196 gram per dag blant 4. klassingene og 187 gram blant 8. klassingene. Det anbefales at det daglige inntaket bør ligge litt under 500 gram daglig.

Utvalget til årets undersøkelse er ikke en nøyaktig gjenspeiling av befolkningen.
Det er blant annet en høyere andel med jenter og foreldre som har høy utdannelse. Sårbare grupper er underrepresentert.

Holdninger, pris og tilgjengelighet

Helsedirektoratet understreker betydningen av et variert kosthold – med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter, fisk og begrensede mengder med bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker.

Direktør i Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg, som presenterte undersøkelsen tirsdag, mener at det må jobbes videre med flere kostholdstiltak for at norske barn skal få bedre kosthold.

– Vi må ikke være så ideologisk styrt, og heller være opptatt av hva som faktisk fungerer. Det må jobbes med ulike reguleringer, holdninger, pris og tilgjengelighet, sier hun til NRK.

• Les også: Helsesøster om kresne barn: – Ikke tilby dårlige alternativer

Bedre samarbeid med matvarebransjen

Folkehelsedirektøren sikter blant annet til myndighetenes ønske om bedre samarbeid med matvarebransjen – slik at det blir enklere å ta gode kostholdsvalg.

– Regjeringen jobber nå med å lage en handlingsplan for kosthold, sier hun.

I handlingsplanen vil regjeringen blant annet ha fokus på bedre samarbeid med matvarebransjen. Stoltenberg mener at matbutikkene må tilby flere sunnere produkter og gjøre dem mer attraktive.

Hun mener også at bedre mat- og måltidsordninger i skole og barnehage vil være viktige bidrag for at barn får bedre kosthold.

• Les også: – Matkunnskapen i barnehagene er en skam

– Kostvaner må etableres tidlig

Avdelingsdirektør for avdeling for oppvekst og aldring i Helsedirektoratet, Ellen Margrete Carlsen, mener også at skolene – og spesielt fritidsordningen – kan spille en viktig rolle for å få barn til å spise sunnere.

– Skolen er en universell arena som bidrar til å lage kostvaner hos barn og unge. Den kan være med på utjevne sosiale ulikheter i kostvaner og også få barn til å bli glad i ulike typer mat, sier Carlsen til NRK.

Overlege Haakon Meyer i Folkehelseinstituttet mener at kostvaner må etableres tidlig i barndommen.

– Det er derfor viktig at barn utvikler et sunt og balansert kosthold som bidrar til god helse fra starten, sier Meyer.

• Les også: Ny rapport: – Norske skoler prioriterer ikke god og sunn mat