NRK Meny
Normal

Ny rapport: – Norske skoler prioriterer ikke god og sunn mat

En fersk rapport fra Helsedirektoratet avslører at ernæringskompetanse og mattilbud hos norsk skole og SFO-personell er for dårlig. – Det er bekymringsfullt, ifølge direktoratet.

Elever i Bodøsjøen SFO

I en ny rapport kommer det frem at mange elever ved norske skoler og SFOer har for dårlig mattilbud. Ved Bodøsjøen SFO skulle de ønske maten var annerledes, men neppe helt i tråd med hva Helsedirektoratet anbefaler. – Jeg skulle ønske vi fikk mer pizza og pasta her, sier Sigurd. – Vi vil ha mer snop på SFO, sier Mia og Kristine.

Foto: Sahand Ammari / NRK

På Bodøsjøen SFO løper barna frem og tilbake til matbordet for å hente grønnsaker, melk og et par brødskiver å spise. Det er ingen faste plasser, barna kan sitte med hvem de vil og hvor de vil.

Sigurd sitter sammen guttene i SFO og spiser. Han liker brødmaten, men det er ikke favoritten hans.

– Jeg skulle ønske vi fikk mer pizza og pasta her, sier han.

Mia og Kristine sitter sammen og de er også fornøyde med brødmaten selv om det noen ganger er litt kjedelig.

Kristine har laget en brunostskive med smilefjes for å gjøre maten litt mer spennende, og begge er enige om hva de burde ha mer av:

Skjønner hvorfor KEF`er prioriterer som de gjør:

– Skolene bør få orden på dette, sier Kari Hege Mortensen.

– Vi vil ha mer snop på SFO. Det er så godt, sier de samtidig.

Rapporten bekymrer

Sannsynligvis kommer ikke barna i noen av SFOene i landet til å få mer snop - så ille er ikke matkompetansen hos de ansatte. Men likevel avslører en rapport utgitt av Helsedirektoratet at det er for dårlig mat- og ernæringskompetanse og mattilbud hos norsk skole og SFO-personell.

Funnene bekymrer leder for helsefremmende arbeid i Nordland fylkeskommune, Kari Hege Mortensen.

– Det kommer frem i rapporten at det er mange som gjør det bra, men det er veldig tilfeldig. Det er ildsjelsbasert, og det er veldig ofte avhengig av enkeltpersoners kunnskaper og engasjement som avgjør hva slags mat som kommer på bordet til ungene. Det syns jeg ikke er bra i det hele tatt. Jeg synes at dette med mat og måltider er så viktig for den oppvoksende generasjonen, at det bør være noe skolene prioriterer. De bør får orden på planene sine, sier hun.

– For få kjenner til de nasjonale retningslinjene

Som et ledd i den nasjonale folkehelsepolitikken har Helsedirektoratet gitt ut
retningslinjer for skolemåltidet. I retningslinjene står det at «Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene».

– Det er altfor mange som ikke kjenner til de nasjonale retningslinjene. Skolene må stille krav om at retningslinjene skal følges, og at de etableres i systemer som gjør at man også har den praktiske kunnskapen til å ta de rette valgene, når det kommer til maten, sier Mortensen.

I «Retningslinjene for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole» står det at skolen bør tilby elevene:

  • Minimum 20 minutter matpause
  • Fullt tilsyn i matpausen i 1.–4. klasse, helst også på høyere klassetrinn
  • Frukt og grønnsaker
  • Lettmelk, ekstra lett lettmelk eller skummet melk
  • Enkel brødmat
  • Tilgang på kaldt drikkevann
  • Et trivelig spisemiljø
  • Måltider med maksimalt 3–4 timers mellomrom
  • Kantine eller matbod på ungdomsskole og videregående skole

Videre står det at skolen ikke bør tilby:

  • Brus og saft
  • Potetgull, snacks og godteri
  • Kaker, vafler og boller til daglig

– Må ha folk med kompetanse

Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet

– Skolene må prioritere relevant kompetanse, sier Knut-Inge Klepp.

Foto: Helsedirektoratet

Knut Inge Klepp, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet, er enig med Mortensen. Han mener skolene må begynne å prioritere flere folk med relevant kompetanse.

– Det er få som rekrutteres som kjøkkenpersonell basert på formell kompetanse. Ofte har de som blir ansatt en interesse for feltet og det er positivt, men jeg skulle ønske at de med formell kompetanse ble oftere prioritert. Skolene burde også prioritere å gi gode etterutdanningstilbud til de som ikke har den kompetansen, sier Klepp.

Viktig tema

I Bodøsjøen SFO går barna frem til matbordet og forsyner seg selv med den brødmaten de trenger. Alle råvarene blir lagt på bordet og ungene får lov til å velge pålegget selv.

Vibeke Rasmussen - Bodøsjøen SFO

Vibeke Rasmussen er fornøyd med tilbudet ved Bodøsjøen SFO.

Foto: Sahand Ammari / NRK

Det er en del av deres tiltak til å gjøre ungene mer bevisst på hva slags mat de burde spise. Baseleder i Bodøsjøen SFO, Vibeke Rasmussen er selv fornøyd med tilbudet de har for øyeblikket.

– Vi har grovt brød, knekkebrød, smoothie og fruktsalat, i tillegg har vi varmmat innimellom. Det kan være fiskekaker med makaroni, pølsemakaroni eller fiskeboller. Men vi kan ikke bare ha varmmat. Da blir det mye tomatsuppe og pølser hver dag, og det blir ikke helt optimalt, sier Rasmussen.

Baselederen er glad temaet er tatt opp, og mener at det er viktig å snakke om det. Men kursing ikke er så nødvendig, mener hun.

– Vi må tørre å prate om det. Vi må tipse hverandre og følge med på hva vi gjør rett og hva vi gjør galt. Vi trenger ikke forskjellige kurs for å øke matkunnskapen, men vi må kunne sette det på dagsorden. Hva er det ungene får i seg av bra mat og ikke bra mat. Jeg synes også at det er viktig å se det i sammenheng med skolen. Har barna fått en type mat på skolen, så passer vi på å ikke gi dem det samme her på SFO. Det er viktig å se helheten, sier Rasmussen.

– Kjenner ikke de nasjonale retningslinjene

I rapporten kommer det frem at det ikke er bare ansatte som har lav matkompetanse. Mange som sitter i de forskjellige SFO-ledelsene har heller ikke bra nok innsikt i hva de nasjonale retningslinjene er.

– Hvis man går inn og ser, så vil man merke at det til og er mange blant dem som underviser om mat i skoler, som ikke er utdannet innenfor feltet. Da er det viktig at skolene skal kunne si til disse at vi tilbyr kompetanse. Om det er korte eller lange kurs må avgjøres ut ifra hvor mye kunnskap de har, men jeg synes det er viktig å legge frem disse mulighetene, sier Mortensen.

Nytt kompetansesenter

Fra med i fjor høst ble det opprettet et nytt kompetansesenter knyttet til høgskolen i Bergen. Der skal blant annet lærerutdanningen bidra til bistå barnehagene og skolene i hvordan de kan få et bedre forhold til kosthold og ernæring og fysisk aktivitet.

– Det kompetansesenteret tror jeg vil bli et viktig ressurs for skolene fremover og jeg anbefaler skolene om å ta en titt på tilbudet, avslutter Klepp.