NRK Meny
Normal

Usikker på hva valgresultatet betyr? Ekspertene gir deg svaret her

Valgresultatet for årets stortingsvalg er klart. Men hva skjer videre nå?

Arne Strand

ARNE STRAND: Tidligere redaktør i Dagsavisen Arne Strand.

Foto: NRK

Ekspertene svarer på alle dine spørsmål om valgresultatet klokken 10.30. Da sender vi direkte på NRK1, nrk.no og Facebook.

Du kan sende inn dine spørsmål til ekspertene til nrknyheter på Facebook, Snapchat, Instagram og Twitter ved å bruke emneknaggen #jeglurerpå. Du kan også sende oss en mail her: Nyhetstips 03030

Politisk redaktør i Dagbladet, Geir Ramnefjell og tidligere redaktør i Dagsavisen, Arne Strand svarer på spørsmål direkte.

JEglurerpå

SEND DINE SPØRSMÅL: Bruk emneknaggen #jeglurerpå og spør ekspertene om det du lurer på om valget og valgresultatet.

Spørsmål og svar

Etter valget lurer Dagbladets Ramnefjell selv på hvordan samarbeidsformen mellom de to regjeringspartiene er nå, og eventuelt om støttepartiene fortsetter å være det.

– Kanskje går Venstre inn i regjering? Jeg lurer også på hvilken plattform regjeringen vil ha, sier Ramnefjell.

Arne Strand sier at han ikke lurer på om det nå vil bli en lederstrid i Arbeiderpartiet.

– Det er ingen tradisjon i Ap å kaste en leder etter et valgnederlag. Jeg tror han blir sittende hvert fall et stykke ut i stortingsperioden, sier Strand.

Tips NRK

Bjørg spør på Facebook: «Hvor lang tid tar det før kabalen er klar?»

– Det kan ta litt tid, men regjeringen vil fortsette. Venstre og KrF vil ikke kaste denne regjeringen, selv om de ikke har en samarbeidsavtale. Erna Solberg har litt tid på seg nå til å se på mannskapet, og se hvem hun skal gå videre med. Det bestemmer hun og Siv Jensen i fellesskap, sier Arne Strand.

Han tror det vil bli noen rokeringer, men ikke mye, og at det nok vil ta noen uker før alt er på plass.

Laster Instagram-innhold

Henrik spør: «Dersom Venstre hadde falt under sperregrensen, hva hadde skjedd med utjevningsmandatene deres da?»

– Hadde Venstre falt under sperregrensen hadde det ikke blitt borgerlig flertall. Venstre måtte over sperregrensen for å berge regjeringen. Det klarte de altså i natt med et nødskrik, sier Strand.

– Det var åtte minutter eller noe sånt i går kveld hvor flertallet vippet med 85–84 andre veien. Det var akkurat da Venstre vippet under sperregrensen. På forhånd var det spådd at MDG ville ligge akkurat rundt sperregrensen, og ville da ha nøytralisert Venstre, sier Ramnefjell.

– Man kan kanskje si det sånn at valget denne gangen var en kamp om sperregrensen for de mindre partiene, sier Strand.

Et spørsmål på snap: Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet fikk flest stemmer – hvorfor ble han ikke statsminister da?

– Det er vår valgordning som er sånn at det største partiet og den største blokken ikke nødvendigvis får flest mandater på Stortinget. Man må ha flest mandater, sier Strand.

Et spørsmål til fra Snapchat: «Når vet vi om Venstre eventuelt kommer i regjering?»

– Nå har Erna sagt at hun vil invitere alle de fire partiene til samtaler. KrF har vært tydelige på at de ikke ønsker noe samarbeid, Venstre har ikke avvist samarbeid med Frp på samme måte som det KrF har. Spørsmålet for Venstre blir om de skal følge strategien sin fra disse fire årene, og kompaniskapet med KrF, sier Ramnefjell.

– Problemet er at det hjelper ikke Frp og Høyre om Venstre går inn i regjering. De er også avhengige av KrF, og de får jo ikke noe flertall i Stortinget av den grunn. Venstre har også svekket seg veldig. Strategisk kommer Trine Skei Grande kanskje frem til at hun bør sitte i Stortinget og påvirke fra sak til sak sammen med KrF. Går én av de to inn i regjeringen, svekkes deres innflytelse, sier Strand.

På City Nord i Bodø lurer Nina Berg på: «Hvordan er Jonas Gahr Støre sin fremtid som Ap-leder?»

– Etter han erkjente nederlaget fra talerstolen, så måtte han samtidig forsikre forsamlingen om at han var motivert til å fortsette som partileder. Alle journalister kommer til å spørre Støre om han vil fortsette de neste tre ukene. Det er et voldsomt press, han har hatt en trøblete valgkamp, sier Ramnefjell.

– Dette var et typisk statsministervalg, og valgresultatet var en personlig seier for Erna Solberg å bli gjenvalgt som statsminister. Like fullt var det et personlig nederlag for Gahr Støre. Han var i sin tid suveren, men i sitt første møte med folket i et stortingsvalg får han det altså ikke til, sier Strand.

– Men Støre må stille seg spørsmålet om han er den rette. Det må han avgjøre selv, eller sammen med ledelsen. Jeg tror ikke dette vil føre til noen maktkamp i Ap nå. Ledelsen var kollektivt ansvarlig for dette nederlaget, jeg har ikke hørt om noen som er uenige om strategi. I tillegg har ikke Ap noen naturlig arvtaker etter Støre. Han vil fortsette i alle fall to år til, til kommunevalget. Om han fortsetter til neste stortingsvalg, er jeg i tvil om han vil gjøre, fortsetter Strand.

I Bergen spør Laila Irene Sævlid: «Hvorfor trenger dette lille landet så mange partier?»

– Jeg syns det er flott at vi har flere små partier. Det er de som representerer alternativet til konsensus, de representerer nyskapning og er en vitamininnsprøytning i det politiske ordskiftet, som jeg tror norsk politikk har godt av, sier Geir Ramnefjell.

Dagbladets politiske redaktør mener at de små partiene dermed bidrar til å justere den politiske debatten.

Hopland på Twitter lurer på: «Hva blir den første politiske saken som setter det borgerlige samarbeidet på prøve?»

– Statsbudsjettet, selvfølgelig, sier Strand.

– Forrige periode var det to «nesten-regjeringskriser» på grunn av statsbudsjettet fordi KrF og Venstre hadde problemer med å bli enig med regjeringen, særlig om dette som gjelder klima. Om ikke Erna Solberg drar politikken sin inn mot sentrum, vil hun få problemer med de to partiene, fortsetter han.

I Bergen spør sykepleier Celine Habbestad: «Jeg lurer på hvordan valgresultatet vil påvirke min hverdag som sykepleier?»

– Helse- og sosialpolitikk har vært en hovedsak ved alle valg i nyere tid. Jeg tror ikke det blir dårligere, men hvor mye bedre det blir avhenger av hvordan statsbudsjettene blir seende ut fremover, sier Strand.

– Spørsmålet er om det blir bra nok. Nå kommer eldrebølgen man har snakket om lenge for fullt. Samtidig som utgiftene til helse og eldre vil øke, vil inntektene fra oljen falle. Det blir en tøff prioritering, sier Ramnefjell.

I Stavanger spør Heidi Njå Måland: «Jeg lurer på om Venstre og KrF kan inngå en avtale, sånn at regjeringen ikke blir så mørkeblå?»

– Nei, svarer Strand og Ramnefjell i kor.

– Om regjeringen legger seg langt ut mot høyre, så vil de fjerne seg fra de to partiene, og få problemer. De må nok kjøre en mer moderat politikk der de tar hensyn til Venstre og KrF, sier Arne Strand.

– Høyre har på en måte giftet seg lite grann med Frp nå. De aller fleste som ønsker en høyreregjering, de ønsker også at Høyre skal samarbeide med Frp. Venstre og KrF kommer ganske mye lenger ned på lista, sier Ramnefjell.

I Bodø spør Miriam Larsen: «Hva vil regjeringen gjøre med tanke på innvandringspolitikken?»

– Særlig Frp, men også Høyre har en innvandringspolitikk som ligger til høyre for stortingsflertallet. I den grad det blir en endring, er det i en mer stram retning og ikke mer liberal, som KrF og Venstre står for, sier Strand.

Lina spør på Facebook: «Ville utfallet ha vært det samme dersom 16-åringer hadde hatt stemmerett?»

– Ja, jeg tror nesten det. Ungdommen, viser det seg, stemmer omtrent som foreldrene har gjort. Man må tilbake til studentopprørenes tid for å se at ungdommen stemte helt annerledes. I tillegg har unge mennesker en tendens til ikke å stemme, så jeg tror ikke det hadde hatt betydning, sier Strand.

– Skolevalgene viste jo en rødere og grønnere profil enn det stortingsvalget gjorde. På den måten så kunne det ha hatt en betydning, sier Ramnefjell.

En person spør på Snapchat: «Hvorfor teller en stemme i for eksempel Finnmark mer enn en stemme i et tettbefolket område som Oslo og Bergen?»

– De som har laget valgordningen, mener det er mer rettferdig at man får litt mer vekt bak en stemme fra grisgrendte strøk. Man prioriterer utkanten. Jeg tror det er alminnelig enighet blant politikerne at vi har et godt, sunt og demokratisk riktig system, sier Strand.

Ann-Margreth på Facebook spør: «Hvem av partiene som står i kategorien «andre» gjorde et godt valg, er noen av disse up and coming?»

– I denne valgkampen hadde man historisk mange partier å velge mellom. Bak Rødt er Pensjonistpartiet med 0,4 prosent, Helsepartiet med 0,4, partiet De kristne (0,3) Liberalistene (0,2). Det er ubetydelige størrelser, sier Ramnefjell.

Det er en del som lurer på: «Er Trond Giske oppe og snuser på lederposisjonen?»

– Han har vel alltid hatt det hengende over seg, at noen har ment at det han egentlig vil er å være er leder av Arbeiderpartiet. Men ingenting av det som har blitt sagt det siste døgnet tyder på at han vil bli det med det første, sier Strand.

– Men dersom Støre kommer til at han ikke vil være partileder lenger ved neste valg, så er Giske et naturlig alternativ, fortsetter Strand.

– Det er to nestledere i Ap, Giske og Tajik. Tajik var den naturlige etterfølgeren etter Støre dersom han vant dette valget og ble statsminister. Nå er vi inne i et tidsvindu der eventuelt Giske kan komme inn. Men hvor mye realitet det er i dette, det skal man være litt forsiktig med, sier Ramnefjell.

Hvem har flertall?

RESULTAT100 % opptaltOppdatert 06.10.2017, kl. 13:04
  • Jonas Gahr Støre

    Blokken består av partiene
    AP, SP, SV, MDG og R
    og har 81mandater
  • Erna Solberg

    Blokken består av partiene
    H, FRP, V og KRF
    og har flertall med88mandater
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger