Strid om dokkhall i Harstad: – Et høyverdimål for Russland

– Det er feil å satse på tungindustri midt i byen.

Det sier Edny Beate Karlsen, til stede på Høyres åpne medlemsmøte om dokkhallen nylig.

Hun mener planene om å bygge hall rundt tørrdokken i Harstad sentrum, strider mot vedtatt sentrumsplan og ønsket byutvikling av Harstad.

Planene for dokkhallen har målene: 47 meter høy, 167 meter lang og 38 meter bred.

– En dokkhall av de dimensjonene som nå planlegges vil dominere hele sentrum, kaste lange skygger, påvirke utsikten og endre byens identitet for generasjoner fremover. Byen mister handlingsrom for videre utvikling, ifølge Karlsen.

Også til stede på medlemsmøtet, Håvard Tømmerås kaller skipene som vil ligge i en slik utbygging et høyverdimål for Russland.

– Krigsskipene som er bestilt fra Storbritannia er båter som er spesialdesignet for å ta ut ubåter. Russland har en stor ubåtstyrke man bør ha i bakhode. Fregattene kan i Russlands øyne være en trussel, som igjen gjør at skip i en slik dokkhall blir et høyverdimål for Russland.

Det er flere i Harstad som deler deres synspunkt.

De er begge medlem av ei gruppe som stadig vokser på Facebook, «Ja til Harstad sentrum». En gruppe for folk som er kritiske til utbyggingen.

Slik mener HSI/HAMEK at den nye dokkhallen ville sett ut i bybildet:

Den lokale motstandsgruppa til utbyggingen og plasseringen av dokkhallen har mer tro på bildene til kunstner Geir Samuelsen, som ser slik ut:

Mener Harstad har et ansvar

– Det er naturlig at vi og skal ta vår del i spørsmålet om beredskap.

Det sier administrerende direktør i HAMEK Jan Oddvar Olsen.

– Vi må først og fremst bli væruavhengig. Det er bygd hall over dokker rundt hele kysten og vi velges nå bort av viktige kunder på grunn av at vi ikke kan jobbe optimalt på vinteren.

– Kunder i våre viktigste segmenter, som oppdrettsfartøy, fiskefartøy og passasjerskip, ønsker alle å gjøre hovedvedlikehold i vinterperioden. Uten væruavhengig tilbud til våre kunder velger de da andre verksteder enn oss i Harstad.

– Harstad har hatt en rolle i maritim beredskap helt siden andre verdenskrig. Vi ligger i tyngdepunktet i militær aktivitet både på land og på vann her i nord.

– Det er helt klart at Harstad skal melde seg til tjeneste her. Vi har et beredskapsmessig samfunnsoppdrag å gjøre.

Olsen peker også på mulighetene for å konkurrere i forsvarsindustrien. Forsvaret har krav om at det skal være overbygg over dokker der militære fartøy blir behandlet.

– Dette er endrede og nye krav i de siste anbudsdokumenter. Dette skyldes at det nå er konkurransemessig grunnlag for å kreve dette, da flere tilbydere har de omspurte fasilitetene.

– I et beredskapsperspektiv betyr det at vi kan få tilbake kontraktene vi før har hatt med forsvaret, og forsvaret kan på nytt vedlikeholde og dokke sine båter også i nord.

– Ikke laget for senere generasjoner

Tømmerås tror en slik dokkhall kan gi kortsiktige gevinster, men stiller seg likevel kritisk til fremtidens utviklingsmuligheter.

– Det er ikke bærekraftig å bygge en fremtidsretta industri på det lille arealet som er i Harstad sentrum. Vi tror dette er et byggverk for dagens arbeidstakere og ikke fremtidens unge.

Krigsskipene som skal inn i denne dokken mener Tømmerås allerede er så store at kapasiteten er sprengt.

– Da er vi i en situasjon der BAE systems har investert over 100 millioner til et prosjekt som er bygget på et for lite areal og en for kort dokk.

Flere partier er positive

Gruppeleder i Harstad Høyre, Nina Dons-Hansen initierte til åpent medlemsmøte forrige uke, for å samle perspektivene til debatt.

– En dokkhall kommer til å ha stor betydning på mange måter for byen vår. Vi ønsker å ha et så godt mulig beslutningsgrunnlag som vi kan få. Derfor valgte vi å invitere både medlemmer og andre interesserte til et møte.

Hun har forståelse for motstemmene i debatten, men understreker likevel at Høyres kommunestyregruppe i Harstad er i utgangspunktet positive til bygging av dokkhall.

– Men, jeg vil ikke forskuttere noe før alt reguleringsmessig er på plass. Vi vil gjennomgå alle merknader og eventuelle innsigelser nøye. Endelig avgjørelse tar vi i gruppa når alt av dokumentasjon er på plass.

Flere andre politiske partier deler Dons-Hansens positive holdning til bygging av dokkhall i sentrum.

Arbeiderpartiet, Høyre og Frp gir til sammen flertall i kommunestyret. Alle disse har positiv holdning til bygging av dokkhall, men understreker at deres endelige svar vil komme etter saken er lagt ut for offentlig ettersyn, og all dokumentasjon er lagt frem.

– Fortsatt midt i prosessen

Alle innspill og merknader som er kommet i høringsprosessen skal nå svares ut av plankonsulenten.

Her er samfunnsperspektiv som beredskap, brann og sikkerhet en del av det som skal belyses.

– Vi er fortsatt midt i en planprosess for overbygg på tørrdokken i Harstad. Denne planen er sendt på høring og det er kommet innspill og merknader. Det pågår en demokratisk prosess hvor alle som ønsker å bringe et budskap på bordet har anledning.

Det skriver ordfører i Harstad, Else Mare Stenhaug til NRK i en e-post.

– Det er en kjensgjerning at det er mange forhold som legges på vektskålen når denne plansaken skal endelig besluttes. Som ordfører ser jeg frem til folkemøtet som blir avholdt når plansaken er ferdig saksbehandlet for politisk behandling.

Saken kommer til politisk behandling når plankonsulent har svart ut alle merknadene og administrasjonen har saksbehandlet disse.

Kommunen har bestemt seg for å arrangere et åpent folkemøte 10. november som en del av prosessen, og skal så ha dokkhallplanen opp i Plan- og næringsutvalget 12. november.

Dersom utvalget sender saken videre, blir neste steg en offentlig ettersyn.