Sett sperregrensen – se hvilket flertall du får

– Grensen rammer små partier

Dagens sperregrense på 4,0 prosent blir trolig et tema når valglovutvalget møtes for første gang 16. oktober. I det forrige utvalget (2001) ville mindretallet ha en lavere grense.

Hadde Norge hatt en sperregrense på 3,0 prosent, ville Miljøpartiet de Grønne vært inne med seks mandater.

– Dagens ordning viser at velgere som stemmer på små partier er svakere representert. Mens jeg representerer 94.000 stemmer, vil en Arbeiderparti-representant ha 16.000 stemmer bak seg, sier Une Bastholm, som var den eneste MDG-representanten som kom inn på Stortinget.

– Er det ikke typisk at dere som havner rett under sperregrensen klager mest?

– Jeg synes ikke det. Jeg mener det har vært en vegring for å ta debatten i de små partiene, fordi det ser ut som man snakker for sin syke mor. Som statsviter har jeg lenge ment at systemet bør være mest mulig proporsjonalt.

Bastholm mener det må tungtveiende grunner til for å holde velgergrupper utenfor. Hun synes argumentet om å unngå kaos med mange småpartier på Stortinget ikke holde vann.

– Årets valg viser at man ikke unngår småpartiene. Nå er Rødt og MDG inne med ett mandat hver. Tidligere har Kystpartiet vært representert, sier Bastholm.

• 116.000 «bortkasta» stemmer til MDG og Raudt

De blå kunne mistet flertallet

Hadde sperregrensen vært på 2,0 prosent, hadde Rødt vært inne med fire mandater, og de blå ville mistet flertallet.

Danmark har i dag en sperregrense på 2,0 prosent.

Men det er ikke bare en lavere sperregrense som flytter flertallet. Også med en sperregrense på 4,5 ville den blå blokken (som inkluderer KrF og Venstre) mistet flertallet.

Et parti som har ivret for å flytte sperregrensen opp er Frp. De har programfestet å heve den uten å tallfeste akkurat hvor den bør ligge. Stortingsrepresentant Helge André Njåstad sier 5 eller 6 prosent kan være aktuelt.

– Vi ønsker å heve sperregrensen for å sikre at ikke veldig små partier får for stor innflytelse ved at de havner på vippen mellom blokkene, sier Njåstad.

– Men det er jo ingen naturlov at de havner akkurat der?

– I Norge er det nærmest blitt det.

– Vet du hvordan det ville gått med en grense på 5 eller 6?

– Nei.

– Den blå siden ville mistet flertallet.

– Vi forholder oss til reglene i dette valget, og har et prinsipielt standpunkt om dette. Og dersom grensen hadde vært høyere, ville trolig flere stemmer gått til Høyre og Frp i stedet for Venstre, svarer Njåstad.

Flytt NRKs interaktive sperregrensen og se utfallet i grafikken øverst.

– Stemoderlig behandlet

Professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen mener dagens sperregrense ikke har fungert slik tilhengerne av sperregrensen ønsket.

– Argumentet for sperregrense er å unngå at mange småpartier får uforholdsmessig stor makt ved å komme på vippen. Grensen skal holde småpartier ute. Det er åpenbart at det ikke har virket, sier Todal Jenssen.

Han mener mange partier rett over og under sperregrensen viser dette. Likevel synes han det er vanskelig å komme med forslag til en grense selv.

Men om han måtte velge, heller han mot en lavere grense.

– Hvis man har en grunntanke om at hver stemme skal telle like mye, så blir de som stemmer på partier under sperregrensen stemoderlig behandlet, sier Todal Jenssen.

Han påpeker at enhver endring i valgloven er politikk.

– Vi er litt naive. Vi tenker at valgsystemet alltid er rettferdig fordi vi ikke tenker gjennom hvordan et valgsystem blir til. Det første partiene spør om er om de vil tjene eller tape på en endring, sier Todal Jenssen.

Grafikken under viser at MDG i årets valg hadde mange stemmer uten å få mer enn ett mandat fordi de havnet under sperregrensen.

Sperregrense først i 1985

Valgordningen av i dag har vært gjennom en rekke endringer opp gjennom årene. Fram til 1985 kunne partiene inngå listeforbund. Det betydde at partienes stemmer skulle telles sammen hvis det ga best uttelling i mandater eller hver for seg hvis det ga best uttelling.

Fordelingen kunne bestemmes både før og etter valget.

Arbeiderpartiet tapte mye på denne ordningen, og var bakgrunnen for at partiet ble med på et kompromiss:

Erstatningen for listeforbund ble utjevningsmandater fra 1989 med en sperregrense på 4 prosent.

Ble dette litt tørt? Se heller 13 minneverdige øyeblikk fra valgkampen 2017.

Mindretall ønsket annen grense

Professor Bernt Aardal satt i valglovutvalget som leverte innstilling til Stortinget i 2001. Han påpeker at det alltid har vært en dragkamp mellom de som ønsker å hindre oppsplitting av partisystemet og de som ønsker størst mulig proporsjonalitet.

– Det var en diskusjon i valglovutvalget sist. Et mindretall bestående av representantene fra Venstre, KrF, Sp og SV samt Geir Helljesen, ønsket en sperregrense på 3,0 prosent. Det var jo et relativt stort mindretall, kommenterer Aardal.

Han er sikker på at diskusjonen om sperregrensen kommer opp igjen i det nye valglovutvalget.

En lavere sperregrense vil gi et mer proporsjonalt system – altså at mandatfordelingen på Stortinget er tilnærmet lik det totale stemmeantallet. Men ulempen er at det kan bli for oppsplittet med mange småpartier, og at styringseffektiviteten går ned.

– Begge hensynene er legitime. Det er ikke udemokratisk med sperregrense, slik noen kan hevde. Land med høy proporsjonalitet, som Nederland og Belgia, har slitt med å danne regjering. Og i Polen var det de første årene etter murens fall omtrent hver mann sitt parti, sier Aardal.

Generelt vil små partier tjene på en lavere sperregrense, mens store partier er redd for fragmentering.

– Er det da noen mulighet for at sperregrensen senkes? Det er jo de store som bestemmer.

– De kan være villige til å inngå et kompromiss. Valgordninger er alltid kompromisser, sier Aardal.

Flere regler påvirker

Lederen for det nye valglovutvalget sier til NRK at sperregrensen er et interessant konfliktområde.

– Som en overordnet oppgave skal vi se på valglovens legitimitet, og hvorvidt den er forståelig for folk, forklarer lagdommer Ørnulf Røhnebæk.

Det er utvalget uansett MÅ se på er Stortinget som klageorgan og inndelingen av valgdistrikter nå som fylkesgrensene endres.

Det er ikke bare en endring av sperregrensen som kunne påvirket valget. Størrelsen på valgkretsene og delingstallet 1,4 er nemlig vel så viktig. Les mer om dette her.