DNB vil tjene penger på kundene - videreselger data om handlemønster

DNB opplyser at de vil lage statistikk som kan deles og selges til både offentlige og private aktører. Statistikken vil lages med bakgrunn i følgende:

• Kundenes transaksjonsopplysninger - for eksempel hvor du handler, når du handler og størrelsen på beløpet
• Produktopplysninger - for eksempel hva slags kredittkort, bankkort eller annen betalingsløsning du bruker
• Demografiske opplysninger - for eksempel alder, kjønn og geografi
• I noen tilfeller koblet med offentlige registre

– Vi samler informasjon, anonymiserer den og lager statistikk, forteller informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB til NRK.

Han forklarer at storbanken nå bygger opp egne miljøer internt i banken som skal jobbe med dataanalyser basert på informasjonen som skapes når folk drar kortet eller netthandler.

Samtidig er DNBs informasjonsdirektør opptatt av å understreke at all informasjonen de deler med andre er anonym – altså ikke knyttet til deg som enkeltkunde.

– Hvis folk bruker kortene sine får banken data om transaksjonene. Så samler vi all den informasjonen og anonymiserer den. Informasjonen vi bruker videre kan ikke spores tilbake til deg som kunde, sier Westerveld.

– Vil dere selge informasjonen om hva kundene bruker penger på?

– Vi vil ikke selge kundedata. Den informasjonen beholder banken, og folk skal være veldig trygge på at den informasjonen ikke blir solgt videre, sier han.

Vil dele info om «grupper av innbyggere som reiser kollektivt»

Informasjonen DNB bruker som grunnlag for å lage statistikkene inneholder enorme mengder informasjon.

Som utgangspunkt tar banken informasjon om alle sine kunder, og hver eneste gang de bruker bankkortet sitt.

Dette vil inkludere alt fra betalingen for matvarene på dagligvarebutikken, kinobesøket til betalingen for legetimen eller medisiner på apoteket.

DNB trekker selv fram som eksempel i vilkårene at de vil kunne dele statistikk om «grupper av innbyggere som reiser kollektivt».

Datatilsynet sier til NRK at det er svært sensitivt når banker eller andre skal behandle detaljerte opplysninger som banktransaksjoner, og at sterke personvernhensyn da gjelder.

– De fleste av oss opplever transaksjonsopplysninger som noe privat som ingen har innsyn i. Opplysninger om legebesøk, apotek eller en vanlig tur på byen kan tegne et detaljert bilde av deg. Når DNB nå ønsker å bruke disse dataene, er det svært viktig at hensynet til personvernet blir godt ivaretatt, sier juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Nielsen i Datatilsynet til NRK.

DNB har vært i dialog med Datatilsynet i arbeidet med disse nye analysene og statistikken som de lager fra kundenes kortbruk.

Datatilsynet tror ikke nødvendigvis at noe galt vil komme til å skje, men de sier at personvernet og gode nok prosedyrer på anonymisering er noe man må være bevisst på.

– Når man lager statistikk av opplysninger som sier så mye om en person som banktransaksjoner gjør er det en risiko for at anonymiseringen ikke blir god nok. Det påligger en plikt til å gjøre dette ordentlig, sier Nielsen

Han understreker at de ikke har full innsikt i oppsettet til DNB og må stole på at banken følger reglene og er åpne om hva de gjør til kundene.

Vil bidra til samfunnsutvikling

DNB selv satser stort på disse helt nye sidene av å drive moderne bank.

Banken har en egen enhet i selskapet kalt New Business som jobber med disse prosjektene. I stillingsutlysninger til satsingen kommer det fram at DNB vil bli et «datadrevet selskap» og at de ønsker å skape verdier fra dataene de sitter på.

– Dette er en utvikling vi vil være i førersetet på, bekrefter informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB overfor NRK.

Han mener det er bra at en ryddig aktør som dem jobber med dette.

– Vi tror det er bedre at en stor og solid norsk bank bruker transaksjonsdata og lager statistikk – enn andre aktører som ikke setter samfunnsansvaret like høyt som oss, sier Westerveld.

DNB-informasjonsdirektøren forteller at statistikkene de lager både kan brukes til å planlegger byer, og til å hjelpe kjøpesentre eller butikkjeder.

– Det kan være nyttig både når man skal planlegge byer for f.eks. kollektivtransport, men også for butikkjeder eller kjøpesentre som lurer på hvordan handlemønstrene er, forteller han.

Forbrukerrådet: – Viktig med ikke for detaljert statistikk

Forbrukerrådet har også fått høre om prosjektet mens DNB har jobbet med det.

Fagdirektør Finn Myrstad forteller at dette er spennende bruk av teknologi, men at det er viktig at banker og andre holder seg på rett side av hva som er lov og greit overfor forbrukerne.

– I utgangspunktet tenker vi at det å lage statistikk ikke nødvendigvis er galt i seg selv. Det kan gi nyttig innsikt både for DNB og kundene. Det som er viktig er at brukerne ikke skal kunne gjenkjennes. Man må ikke kunne koble kjøpshistorikk til enkeltkunder, sier Finn Myrstad.

– DNB sier de bare vil dele anonyme data – hva er viktig for å sikre at de da er innenfor reglene?
– Det er viktig at de sammenslår data anonymt på et så overordnet nivå at man ikke klarer å finne identiteten til brukere. For eksempel ved å hente ut data for et helt fylke, og ikke nødvendigvis ned på by eller bydelsnivå i noen tilfeller sier Myrstad i Forbrukerrådet.

DNB: – Du kan reservere deg

DNB opplyser at de har jobbet med prosjektet i over ett år for å sikre at de finner de riktige løsningene som er innenfor både juridisk og etisk.

– Vi i bankvesenet lever av tillit. For oss i DNB har det vært veldig viktig å sikre personvernet i forbindelse med dette prosjektet. Vi skal ta vare på pengene dine, men vi skal også ta vare på dataene dine, sier Even Westerveld i DNB.

Informasjonsdirektøren sier det er for tidlig å si hvor små enheter de vil bryte ned statistikk på, om det vil være snakk om byer, bydeler eller postnummer. Men forteller at det vil kunne være mye nyttig informasjon internt i en by om bevegelsesmønstre og handel.

Men DNB-informasjonsdirektøren understreker at folk kan reservere seg.

– Det er viktig for oss at kundene forstår at de kan reservere seg, og at dette ikke er informasjon om dem personlig, men data om større grupper av kunder som statistikk, sier Westerveld.

NRK har sett informasjonen som ble delt med DNB-kundene denne uken. I informasjonen kommer det fram at dette nå slås på for alle. Kunder som ikke ønsker å være en del av grunnlaget for analysene og statistikken må selv aktivt gå inn i nettbanken for å skru det av.