Bedre enn ventet for DNB: – Forteller en fantastisk historie om norsk økonomi

De tre siste månedene har DNB tjent 13,4 milliarder kroner, og hatt et overskudd på 5,5 milliarder kroner.

Storbanken har dermed tjent mer enn en milliard mindre enn den gjorde samme tid i fjor. Overskuddet har krympet rundt 500 millioner kroner fra året før.

Likevel er DNB godt fornøyd med at det ikke har gått verre under koronakrisa. Konsernsjef Kjersti Braathen sier DNBs resultat forteller mye om norsk økonomi.

– Det forteller i det relative bildet en fantastisk historie om gjeninnhentingen i norsk økonomi. Handlekraftige myndigheter, omstillingsdyktig næringsliv og banker som har klart å ta igjen mye mer av det tapte enn de aller fleste vi ser rundt oss, sier Braathen til NRK. Ifølge Braathen står banken fjellstøtt.

Investorene har ikke reagert like positivt som Braathen på resultatet – ved lunsjtider hadde DNB-aksjen falt siden børsåpning klokka 9.

Analytiker: Solid resultat

Resultatet før skatt kom på 6,9 milliarder kroner. Det er bedre enn hva analytikerne forventet, men også en nedgang fra fjoråret.

DNB-analytiker Joakim Svingen i Arctic Securities kaller resultatet til DNB for solid:

– De viser styrke med tanke på kapitalisering, inntjeningen er bedre enn ventet og det vises også gjennom at man foreslår å opprettholde utbyttet for 2019, og i tillegg ber om godkjenning om tilbakekjøp av aksjer, sier Svingen til NRK.

Staten har eierandeler i DNB, som er Norges største bank. Ifølge Svingen speiler tapene til DNB hvordan det går i norsk økonomi akkurat nå.

Dette kvartalet har nemlig DNB opplevd utlånsvekst til personkunder og små- og mellomstore bedrifter, og storbanken hadde lavere tapsavsetninger tredje kvartal i år, enn tilsvarende kvartal året før.

60 prosent av tapsavsetningene oljerelatert

Tapsavsetningene i oljerelaterte næringer sto for 60 prosent av tapene til bankkonsernet.

– Den krevende sektoren i Norge er offshoresektoren. Der har kundene og selskapene det tøft, det er overkapasitet og vi ser en pågående omstrukturering, og at virksomhetene jobber med å ta ut kapasitet. Det vil ta noe tid, sier Braathen.

– Tapsrisiko for DNB?

– Vi sier at det er størst usikkerhet innenfor offshoresektoren, og det er også innenfor det oljerelaterte vi tar mest tap dette kvartalet, men da betydelig lavere enn i forrige kvartal.

• Les også: Økokrim i dialog med amerikanske myndigheter etter FinCen-lekkasjen

I tillegg har DNB aldri hatt en større buffer enn nå. Kjernekapitaldekningen forteller hvor mye penger banken har å gå på i forhold til hvor mye penger som lånes ut.

Rekord-buffer, men lavere renteinntekter

I tredje kvartal var den på 18,9 prosent i DNB. Banken har langt mer i buffer enn loven pålegger bankene for å takle en krise.

Samtidig har DNB tjent over 600 millioner kroner mindre på renteinntekter i år enn banken gjorde i fjor. I meldingen står det at det har sammenheng med rekordlave rentenivåer i Norge og utlandet.

På grunn av koronapandemien fikk Norge nemlig nullrente for første gang i historien tidligere i år. Det ser Norges Bank for seg at vil vare frem til slutten av 2022.

– Det er helt klart tøffere å drive bank når rentenivået er null, samtidig er dette en viktig stimuli til norsk økonomi som virker. Det er et konkurranseutsatt marked og det er bra for forbrukerne at de har mange å velge mellom, sier Braathen.

• Les også: En av fem hos Nordea forlenger avdragspause: – I en usikker situasjon

Færre avdragsutsettelser i Sparebanken Møre

Bankanalytiker Nils Christian Øyen i Sparebank 1 Markets mener i likhet med Svingen at DNB har levert et godt resultat.

– Norske banker generelt har klart seg bedre enn utsiktene tilsa under pandemien, og norsk økonomi har holdt et høyere nivå enn det man har fryktet. Det har selvfølgelig vært positivt for norske banker og for DNB, sier Øyen til NRK.

Sparebanken Møre kom også med resultater for tredje kvartal torsdag. Banken hadde 153 millioner kroner i resultat etter skatt i perioden. Det er 19 millioner lavere enn i samme periode i fjor.

Men ledigheten har falt i Møre og Romsdal, og banken ser lysere på fremtiden.

• Les også: Økokrim-sjefen erklærer seg inhabil i etatens etterforskning av DNB

Det er nå få kunder som har behov for å få utsatt utdragene på lånet sitt. I tillegg sparer kundene mer, og en del velger å betale ned mer på boliglånet fordi renten er lav, ifølge banken.

– Deler av næringslivsporteføljen vår fikk innvilget avdragsutsettelse i vår på grunn av covid-19. Undersøkelsen som ble gjennomført i september viser at en svært lav andel har behov for ytterligere avdragsfrihet, sier adm. direktør Trond Lars Nydal i Sparebanken Møre.