En av fem hos Nordea forlenger avdragspause: – I en usikker situasjon

Nordeas inntrykk er at krisen fremdeles rammer manges privatøkonomi, forteller Randi Marjamaa, som er landssjef for Nordea i Norge og sjef for privatmarked. Hun viser til sammenhengen mellom yrker med høy arbeidsledighet, og hvor de som søker om avdragsfrihet jobber.

– De vi ser som søker avdragsfrihet, er de samme som står i næringene som er utsatte. Det er ansatte innenfor hotellbransjen, reiseliv og kulturlivet, som fortsatt står i en usikker situasjon, og derfor ønsker avdragsfrihet.

Da koronakrisen traff Norge, søkte mange om avdragsfrihet i et halvt år. Det vil si at de kun betaler renter. Nordeas tall viser at omtrent 1 av 5 av disse kundene søker om en ny periode med avdragsfrihet.

– Det er gledelig at såpass mange begynner å betale ned på lånene igjen, sier hun.

Her er Nordeas egne tall:

– Maraton

Så godt som alle søknadene om avdragsfrihet godkjennes, opplyser Marjamaa. Hvor lenge kunden kan ha avdragsfrihet, sier hun at er individuelt.

– Vi synes det er viktig å hjelpe disse kundene, men det er også viktig å komme i dialog med kunden, for å se hvordan situasjonen kommer til å være om tre eller seks måneder.

Nordea ber mange i tidligere trygge jobber om vurdere å skifte beite, siden vi ikke vet hvilke jobber som står igjen etter koronakrisen.

– Det er ikke en sprint vi står inne i, dette er et maraton. Det er kanskje noen næringer som må endres.

Avslo to av tre

BN Bank har lagt seg på en annen linje enn Nordea. Hos dem har kun 0,1 prosent av kundene søkt om videre avdragsfrihet, forteller Endre Reite, som er direktør for personmarked.

– For det første så var det bare en av tre som søkte om avdragsfrihet i vår som fikk det av oss. Vi var opptatt av å avslå søknaden der folk hadde høy belåning, og der de samtidig ikke var rammet av krisen.

Reite legger til at det er i kundens interesse å betale ned på lånet, spesielt når rentene er lave. Han legger til at de ikke ser en økning i mislighold på lånene blant kundene som fikk nei til avdragsutsettelse.

– Bytter folk bank når de får nei?

– Dessverre så er det nok en tendens til at konkurransen mellom bankene er så hard at et nei blir et bankbytte.

Ser for seg nye permitteringsbølger

Status hos Danske Bank er at antallet henvendelser knyttet til avdragsutsettelser er 75 prosent høyere så langt i september enn samme tid i 2019.

De tror det henger sammen med at en del bransjer hadde håpet at innhentingen i økonomien skulle gå raskere enn det har gjort, sier Aleksander Dahl, som er leder for personmarked i Danske Bank Norge.

– Nå er høsten her og man må fremdeles forholde seg til pandemien, med de følger den har. En del bedrifter, kanskje særlig innen restaurant- og hotellbransjen, vil nok også oppleve at aktiviteten vil kunne falle fremover, ettersom de varme vår- og sommerdagene er over og folk dermed går mindre ut. Dette kan komme til å føre til nye permitteringsrunder.

Hos DNB sier de at det har vært litt flere søknader om betalingsutsettelser enn vanlig de siste ukene, men for dem er det for tidlig å komme med klare konklusjoner.

– Undergraver

– Bankene må selv vurdere, og eventuelt innvilge, søknader fra kunder om avdragsutsettelse. Endringer i avdragsvilkårene har imidlertid betydning for når lånet skal regnes som et nytt lån etter låneforskriftene.

Det skriver Per Mathis Kongsrud, som er direktør for digitalisering og analyse i Finanstilsynet. Tilsynet jobber for å sikre et stabilt norsk bankvesen.

Finanstilsynet viser samtidig til anbefalingen de sendte til Finansdepartementet i slutten av august. Der ber de om at man i fjerde kvartal ruller tilbake den økte fleksibiliteten på avdrag, som ble gitt i mars.

BN Bank mener manglende krav til avdragsfrihet kan bidra til å undergrave systemet.

– Vi har hatt ti år med regulering av krav til avdrag, og hvis det da blir automatikk i at man får avdragsutsettelser rett etter man har fått et lån, så undergraver vi egentlig den reguleringen som er pålagt oss, kommenterer Reite i BN Bank.