Hopp til innhold

Giftekspert om beslag hos 16-åring: – Liten forgiftningsfare

PST måtte ta høyde for at 16-åringen var i besittelse av eksplosiver, og fikk hjelp av Beredskapstroppen da han skulle pågripes. – Det er tale om et barn som etter vårt syn ikke hadde tenkt å gjennomføre noen terrorhandling, kontrer forsvareren.

Krydderboks med nikotingift funnet hos 16-åring

NIKOTINGIFT: Denne krydderboksen med nikotingift ble funnet under pågripelsen av 16-åringen.

Foto: PST / PST

Den 16 år gamle syriske statsborgeren er tiltalt for å ha planlagt en terrorhandling og deltagelse i Den islamske staten. 16-åringen ble pågrepet i en storstilt politiaksjon 4. februar i år.

Flere av de tyngste politienhetene i Norge var involvert i aksjonen, blant dem Beredskapstroppen. Gruppa, med kallenavn «Delta», er spesialtrent for å håndtere skarpe situasjoner, som terrorisme og gisselsituasjoner.

PST-politioverbetjent Thomas Lauritzen har ledet etterforskningen av 16-åringen og vitnet torsdag i saken.

– Vi brukte mye ressurser, de beste ressursene vi har i Norge for å håndtere dette, sier Lauritzen.

Fryktet potent gift og eksplosiver

Dagen før aksjonen hadde etterforskningsavdelingen mottatt en grunnlagsrapport fra forebyggende enhet i PST.

BOLIG: Politiets sikkerhetstjeneste pågrep 16-åringen torsdag ved 11.30-tiden. Dagen etter er det ingen synlige undersøkelser i boligen.

Politiet ransaket boligen til 16-åringen 4. februar i år.

Foto: Martin Zondag / NRK

– Den inneholdt urovekkende og alvorlig informasjon som ble tatt på største alvor. Det framgikk at mistenkte planla et terrorangrep ved bruk av gift eller eksplosiver.

Lauritzen sier PST hadde flere bekymringer før pågripelsen.

– Politiet skal inn i en situasjon hvor det kan være potent gift og eksplosiver. Vi skal ta vare på egne mannskaper, i tillegg til tiltalte og hans familie, sier Lauritzen.

Han sier PST også var bevisst siktedes unge alder, og tok flere forholdsregler i den forbindelse.

– Liten forgiftningsfare

Under ransakelsen av boligen ble det funnet nikotinholdig væske i en krydderboks av plast i garasjen.

Christian Haga, seniorrådgiver ved Giftinformasjonen, sier det finnes forslag om å tillate e-sigaretter med rundt 40 ganger så høyt nikotinhold som den beslaglagte væsken.

Han anslår at mengden som ble funnet er langt unna en dødelig dose.

Nikotinvæske funnet hos 16-åring

Mengden nikotingift som ble funnet var antagelig ikke nok til å ta gift.

Foto: PST / PST

– Innholdet utgjør en liten forgiftningsfare, men det kan konsentreres ved fordamping i friluft. Boksen ble funnet uten lokk, sier Haga.

Aktor Marit Formo sier man legger Hagas vitnemål til grunn. Hun sier det ikke påvirker straffbarheten i det tiltalte gjorde.

– Nei – tiltalen gjelder her forsøk på en terrorhandling. Det er ikke et vilkår om at tiltalte hadde klart å lage en dødelig dose. Et såkalt «utjenlig forsøk» er dessuten ikke straffriende, sier Formo.

Fyrstikker

På guttens elektroniske enheter ble det funnet en rekke PDF-er fra medieavdelinger knyttet til Den Islamske staten. En av PDF-ene, på 14 sider, handlet om hvordan man skulle lage nikotingift.

Aktor Marit Formo

Aktor Marit Formo.

Foto: Torstein Bøe / NTB

Lauritzen sier det også ble funnet fyrstikker på tiltaltes rom. Fyrstikkene var bearbeidet på en måte påtalemyndigheten mener samsvarer med PDF-er med bombeoppskrifter tiltalte hadde lastet ned.

PST fant også kjøkkenutstyr som kan settes i sammenheng med produksjon av eksplosiver, ifølge etterforskningslederen.

Avviser terrorplaner

16-åringen har forklart i retten at han stjal sigaretter fra faren for å lage giften, fordi han var nysgjerrig.

Han avviser imidlertid at han hadde til hensikt å teste den på mennesker. I retten har det blitt dokumentert at 16-åringen chattet med IS-sympatisører på nettet.

16-åringen chattet om mulige mål for et angrep. Han skrev også om giften.

«Jeg gjorde den ferdig i går og vil prøve den snart.»

– Tiltalte har forklart at han hadde kontakt med en voksen person som utøvet press og påvirket han til å forsøke og lage nikotingift. Han har videre forklart at han visste han ikke ville lykkes med å lage gift da han begynte tilvirkingen, og at han aldri har hatt til hensikt å skade noen, sier forsvarer Andreas Berg Fevang.

7. mai ba Fevang PST om å gjøre ytterligere etterforskning av en person som skal ha sendt flere dokumentene omtalt i tiltalen. Etteforskningslederen sier disse undersøkelsene ikke har gitt noe resultat.

Fevang påpeker at anlaysen av væsken samsvarer med forklaringen til tiltalte, om at den hadde svært begrenset skadepotensial. Han merket seg også at nikotinholdig væske til elektroniske sigaretter kan ha langt høyere konsentrasjon av nikotin.

– Det er tale om et barn som etter vårt syn ikke hadde tenkt å gjennomføre noen terrorhandling, sier Fevang.

Krevende digital etterforskning

Det ble også beslaglagt flere digitale enheter hos 16-åringen. Etter nærmere undersøkelse sto tiltaltes mobiltelefon og en iPad igjen som mest sentrale.

Andreas Berg Fevang, forsvarer for terrorsiktet 16-åring

Forsvarer Andreas Berg Fevang.

Foto: Torstein Bøe / NTB

16-åringen brukte blant annet apper som har en form for kryptering. Lauritzen sier det var særlig krevende å hente ut informasjon fra disse appene.

– Det har sammenheng med at tilgjengeligheten er krevende på telefonen. I tillegg så har tiltalte ved sin bruk av verktøy og metoder for å skjule spor, slette aktivitet og operere anonymt, gjort undersøkelsene kompliserte og tidkrevende.

– Større troverdighet

Det ble gjort forsøk på å gjennomføre et avhør av 16-åringen på et møterom på sentralarresten i Oslo. Tiltalte ønsket ikke å forklare seg. Hans forsvarer har sagt at dette blant annet skyldtes at han var usikker på hvordan det norske rettsvesenet fungerer.

Forsvarer Andreas Berg Fevang har også sagt at 16-åringen ikke ville forklare seg før han hadde fått se dokumentene i saken.

– Hvorfor ønsker politiet primært å få en forklaring før tiltalte har fått innsyn? spør aktor Marit Formo.

– Kan man gi en forklaring før man har fått innsyn, så har forklaringen større troverdighet. Gjør man det i etterkant er det større sjanse for at forklaringen er farget av det man har lest, sier Lauritzen.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger