Hopp til innhold

Regjeringen foreslår å redusere formuesskatten på arbeidende kapital

Regjeringen legger opp til å redusere formuesskatten på arbeidende kapital, bruke 25 milliarder på koronatiltak neste år og de setter av 40 milliarder til forskning og utvikling. Her er lekkasjene fra statsbudsjettet.

BUDSJETTSTATSRÅDEN: Jan Tore Sanner (H) skal legge frem regjeringens forslag til statsbudsjett klokken 10.00.

I dag klokken 10 legger finansminister Jan Tore Sanner (H) frem regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

Ett av grepene det legges opp til er å senke formuesbeskatningen på såkalt arbeidende kapital. Dette er en verdsettingsrabatt i formuesskatten for aksjer og driftsmidler som maskiner og lignende.

Etter det NRK kjenner til foreslår regjeringen å øke rabatten på verdien av arbeidende kapital fra dagens nivå på 35 prosent, til 45 prosent. Det betyr at formuesskatten beregnes til 55 prosent av verdien på denne type kapital.

Rabatten ble også øket fra 25 prosent til 35 prosent i forbindelse med revidert budsjett i mai.

Forslaget til kutt i formuesskatten kommer bare dager etter at en rapport bestilt av regjeringen slår fast at økt formuesskatt, ikke senket slik regjeringen tidligere har hevdet, også øker sysselsettingen.

Finansministeren sier til NRK at han synes rapporten er interessant, men at han mener dette ikke er tidspunktet å øke skatten.

– Jeg mener det skal lønne seg å investere i norske arbeidsplasser, og at vi skal fjerne noe av den konkurransevridningen som er. Utenlandske eiere betaler ikke formuesskatt, mens norske eiere må betale ekstra skatt på eierskapet. I den situasjonen vi står i nå, er ikke svaret å øke skattene, men å gi bedriftene muskler til å trygge jobbene og investere i nye arbeidsplasser.

Her er lekkasjene så langt

Regjeringen har selv røpet mange av de viktigste satsingene i neste års statsbudsjett. Hvor det skal kuttes er derimot ikke kjent. Men at det blir et budsjett preget av koronapandemien, er allerede sikkert.

Statsbudsjettet legges frem førstkommende onsdag kl. 10.00. Allerede kl. 08 vil regjeringen publisere de viktigste tallene.

Dette er de viktigste lekkasjene fra statsbudsjettet for 2021 så langt:

Korona:

* Det er satt av 25 milliarder kroner til koronatiltak i neste års budsjett. Det er uklart hva disse går til.

* I statsbudsjettet foreslår også regjeringen en engangsbevilgning til sykehusene på 3,7 milliarder kroner knyttet til koronaen. Det foreslås også nær 2,5 milliarder for å øke aktiviteten og ta unna helsekøer, melder Aftenposten.

* 3,8 milliarder skal gå til vaksinekjøp, 1,1 milliarder skal gå til et beredskapslager for legemidler og 650 millioner til testing ved grenseoverganger. Det er i tillegg til det ordinære helsebudsjettet og andre krisepakker.

* Regjeringen har også satt av 60 millioner kroner til å arbeide mot ensomhet og isolasjon blant eldre under koronapandemien.

* 20 millioner kroner til Verdens helseorganisasjon (WHO) fra Helsedepartementets budsjett. Dette kommer i tillegg til den vanlige støtten over Utenriksdepartementets budsjett.

Samferdsel:

* Regjeringen bevilger 32,1 milliarder kroner til jernbane, det er opp fra 26,8 milliarder i fjorårets forslag.

* Regjeringen vil fase inn årsavgift for elbiler, men avgiften kommer til å være lavere enn på utslippsbiler.

NRK forklarer

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Vi får se hvor mye Norge har å rutte med

Statsbudsjettet viser hvor mye penger regjeringen tror vil gå inn og ut av statens lommebok. Da får vi se hvor mye regjeringen vil bruke på for eksempel syke, skolebarn og hjelp til bedrifter. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Vil bruke 1.515 milliarder kroner

Regjeringen tror staten vil få inn 1.242 milliarder neste år, og at utgiftene vil være på 1.515 milliarder kroner. De største utgiftene er trygd, pensjon og helsevesenet. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hvor mye har vi egentlig å gå på?

Norge får så mye inn i skatter, avgifter og oljepenger, at staten kan bruke nesten tre ganger så mye penger på hver innbygger, som Sverige og Finland. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Men hvorfor sier politikerne at vi må spare inn da?

Selv om Norge er i en privilegert situasjon i verdenssammenheng, vil det fremover være mindre penger å hente fra olje. Vi er også færre i jobb og flere som får penger av staten. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hva betyr det for meg?

Politikerne må på sikt kutte i tilbud som vi setter pris på i dag, eller få inn mer penger fra skatter og avgifter. Det kan utløse store politiske debatter. I 2021 vil regjeringen for eksempel at folk skal betale mer i egenandel for å bruke helsevesenet. Det blir dyrere å fly og å kjøre bil fordi avgiftene settes opp. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hvor mye av oljeformuen vil regjeringen foreslå å bruke?

Oljefondet er på 10.500 milliarder. Regjeringen hadde egentlig planlagt å bruke 313 milliarder kroner i 2021. Politikerne har som mål at statsbudsjettet ikke skal bruke mer enn 3 prosent av forventet avkastning over tid av formuen.

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hvordan kan politikerne planlegge 2021, hvis ingen vet når koronakrisen er over?

Regjeringen og Stortinget plikter å planlegge hvor mye penger som går inn og ut av staten neste år. Regjeringen må bruke milliarder mer enn normalt på dagpenger, vaksiner og sykehus. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hvem bestemmer hvordan budsjettet ser ut?

I ett år jobber regjeringen med å lage et statsbudsjett. Men det er et flertall av våre folkevalgte på Stortinget som har makten til å vedta budsjettet. Arbeiderpartiet er for eksempel sterkt uenig i at regjeringen vil senke formueskatten. Frp mener avgiftene på alkohol og tobakk må ned. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hvor mektige er regjeringspartiene i Stortinget?

Krf, Høyre og Venstre har bare 61 av 169 seter på Stortinget. Det betyr at hvis de andre partiene ikke er fornøyde, må budsjettet endres for å bli vedtatt. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Får fylket mitt eller kommunen min bestemme noe?

Når regjeringen forbereder budsjettet, får alle fylker og kommuner si hva de trenger. Men det er representanter fra regionen din som må ta kampen i Stortinget. 

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hvorfor kommer også partiene med egne budsjett?

Med de alternative budsjettene til partiene viser hvordan de ville styrt norsk økonomi dersom de kunne bestemme helt selv. Da får velgerne se hva partiene vil kjempe for i forhandlingene om budsjettet.

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Når må budsjettet vedtas?

Stortinget må bli enige om budsjettet før det nye året starter. Hvis partiene ikke blir enige, vil Norge havne i en budsjettkrise.

Hvorfor er statsbudsjettet viktig?

Hva skjer etter at statsbudsjettet er vedtatt?

Statsbudsjettet gir regjeringen fullmakt av Stortinget til å styre landets økonomi. Regjeringen har plikt til å følge budsjettet, selv om regjeringen ikke er enig i alt som ble vedtatt. 

Bruker politikerne for mye oljepenger under koronakrisen?

Ja, de bør heller få ned utgiftene mer
35%
Nei, vi trenger å bruke mye penger nå
65%

1 948 stemmer

Klima og miljø:

* 2 milliarder er satt av til karbonfangst og -lagring i Norge gjennom regjeringens prestisjeprosjekt «Langskip», der målet er å få på plass en full kjede for fangst og lagring av CO₂, såkalt CCS, i Norge.

* Det er satt av 700 millioner kroner til det statlige selskapet Nysnø Klimainvesteringer, som investerer i flere bedrifter som utvikler ny, klimavennlig teknologi.

* 691 millioner kroner til opprydding av norsk atomavfall.

* Kraftskatten endres for å stimulere til økt investering i vannkraft og nye investeringer. Dette skal sørge for at det blir produsert mer fornybar energi.

Helse:

* 170 millioner kroner til styrking av satsingen på barn og unges psykiske helse. 100 millioner går til kommunene, 35 millioner til en digital helsestasjon, 30 millioner til barnevernet og 5 millioner til utvikling og evaluering av det tverrfaglige og oppsøkende teamet FACT ung.

* 100 millioner kroner til kommunene. Dette er midler som skal gå til barn og unge med funksjonshemning.

* Til sammen 51,3 millioner kroner til Kirkens SOS' krisetjeneste og Mental Helses krisetelefon.

* 60 millioner kroner til permanent stasjonering av ambulansehelikopter i Kirkenes.

Barn og familie:

* Regjeringen foreslår å øke barnetrygden med 300 kroner i måneden for barn opp til fylte 6 år, fra 1. september 2021. Dette gir en årlig økning på 3600 kroner, skriver VG.

* 157,7 millioner kroner til billigere SFO for lavinntektsfamilier. Pengene skal blant annet gå til utvidelse av ordningen med inntektsgradert foreldrebetaling til også å gjelde tredje og fjerde trinn. Det settes også av penger som skal gå til gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.

* 120 millioner kroner mer til fritidskort for barn – dermed vil regjeringen bruke til sammen 180 millioner kroner på ordningen.

* 70 millioner brukes til å øke engangsstønaden, som går til mødre som ikke har rett på foreldrepenger, fra 84.720 til 90.300 kroner.

Skole/undervisning/forskning/arbeid:

* Regjeringen setter av 40,9 milliarder kroner til forskning og utvikling i 2021-budsjettet. Samtidig gis det klarsignal for EUs gigantprogram Horisont Europa. Pengene skal finansiere alt fra grønn innovasjon til forskning på kvinners helse.

* Regjeringen bruker nærmere 4 milliarder kroner for å få ungdom gjennom videregående skole og gi koronaledige et utdanningsløft

* 70 millioner deles ut til 14 prosjekter på sju av landets universiteter og høyskoler som skal utvikle nye måter å gi bedre undervisning på.

* 26,5 millioner kroner til opprettelse 100 nye utdanningsstillinger for leger, såkalte LIS1-stillinger.

* 39 millioner i økt bevilgning til arbeidsmarkedstiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA).

* 825 millioner kroner ekstra til arbeidsmarkedstiltak som skal hjelpe personer utenfor arbeidslivet ut i jobb. I tillegg kommer 500 millioner mer til Navs koronahåndtering.

* Det settes av 180 millioner kroner til innføring av nye læreplaner, og 80 millioner til digital undervisning.

Næringsliv:

* 100 millioner kroner til forlenget hjelp til kriserammede ekspressbusselskaper.

* 100 millioner kroner til strategiske eksportsatsinger. 75 millioner kroner går til strategiske satsinger gjennom den nye enheten Business Norway, 20 millioner kroner til å styrke klyngeprogrammet og 5 millioner kroner til å fremme norsk kultureksport.

* Det foreslås å gi Norsk Rikstoto en avgiftslettelse tilsvarende totalisatoravgiften på 3,3 prosent av omsetningen. I fjor var inntekter fra denne avgiften budsjettert til 120 millioner kroner.

* Innsatsen mot arbeidslivskriminalitet foreslås styrket med 52 millioner kroner. 38 millioner skal gå til Arbeidstilsynet for å sikre bedre håndhevelse av regelverket for innleie som ble innført for byggenæringen i år. 14 millioner går til Petroleumstilsynet for å få bedre kontroll på arbeidsforholdene i offshorebransjen.

Politiet:

* 500 millioner kroner går til politiet slik at de 400 stillingene som ble midlertidig opprettet på grunn av koronapandemien, kan gjøres permanente.

* 26 millioner kroner for at politidistriktene skal få øve mer ved politiets nasjonale beredskapssenter.

Privatøkonomi:

* Regjeringen vil fjerne skattefradraget på BSU-kontoen etter boligkjøp dersom det fremdeles står penger igjen på kontoen.

Diverse:

* Regjeringen legger i neste års statsbudsjett ikke opp til noen endringer i taxfreekvoten eller taxfreesystemet, får NTB bekreftet fra regjeringskilder.

Det betyr blant annet at det i 2021 fortsatt vil være mulig å veksle inn tobakkskvoten i vin, slik det er i dag.

* Videreføring av inntak av 3.000 kvoteflyktninger til Norge i året.

* 32 millioner kroner til styrking av kystovervåkingen.

* 70 millioner kroner til sikring av gamle kirker.

* 6,5 millioner kroner til et nytt dagligvaretilsyn som skal etableres neste år.

* Regjeringen vil senke avgiften på lettbrus med 30 prosent fra og med 1. juli neste år.

* Regjeringen vil øke beløpsgrensen for skattefrie gaver fra arbeidsgiver fra 2.000 til 5.000 kroner, og vaksiner som tilbys av arbeidsgiver, blir skattefrie. Den samlede grensen for skattefrie gaver og personalrabatter økes fra 10.000 til 13.000 kroner. Total kostnad for endringene blir 450 millioner kroner.

AKTUELT NÅ