I dag må vasskraftprodusentane skatta 59 prosent. Det er tre gonger meir enn til dømes vindkraftselskapa.
Årsaka er grunnrenteskatten, ein ekstraskatt for næringar som tener på å bruka naturressursane.
I dag gjeld dette vasskraft og oljeutvinning.
I statsbudsjettet foreslår regjeringa å gjera grunnrenteskatten for vasskraft om til ein kontantstraumskatt med umiddelbart frådrag for nye investeringar.
Det gjer at kraftføretaka kan utgiftsføra nye investeringskostnadar same året som investeringane blir gjort, heller enn å avskriva det over fleire tiår.
Dette vil gi kraftføretak betydeleg betalingsevne og legg til rette for lønnsame investeringar, ifølge regjeringa.
Olje- og energiminister Tina Bru (H) presenterte statsbudsjettet hos kraftselskapet Lyse i Stavanger i dag.
Foto: Ole Andreas Bø / NRKStort behov for oppgraderingar
Mykje vasskraft i Noreg er bygd ut mellom 1950 og 1990, og det er eit stort behov for oppgraderingar.
– Dette er eit kraftfullt forslag som gjer at me får nye investeringar i vasskrafta i åra framover, sa olje- og energiminister Tina Bru (H) då ho la fram statsbudsjettet hos energiselskapet Lyse i Stavanger.
Ifølge Bru gjeld dette både nye kraftverk og opprusting og utviding av eksisterande. For 2021 er det rekna til 800 millionar kroner, fordi selskapa vil betala mindre skatt i åra dei investerer.
«Skrekkeksempelet»
Ifølge energiselskapet Lyse i Rogaland er Jøssang kraftverk på Jørpeland «skrekkeksempelet» på korleis dagens skattesystem hemmar oppgraderingar.
Det middels store kraftverket i Rogaland produserer straum til om lag 5000 husstandar. Jøssang blei oppgradert og sett i produksjon i 2010. Men etter fornyinga har fallande kraftprisar gjort at kraftverket har gått med underskot i fleire år.
I 2018 var underskotet på 8,8 millionar kroner. Likevel måtte kraftselskapet same år betala 8 millionar kroner i skattar og avgifter til staten.
Lyse er positive til at regjeringa nå tar grep, men jubelen står likevel ikkje i taket.
– Dette er eit godt første steg, men ikkje ei løysing bransjen har bede om. Nå håpar me på ytterlegare forbetringar når saka skal behandlast i Stortinget, seier administrerande direktør i Lyse produksjon, Bjørn Honningsvåg.
– Utsett skattebetalinga
Heller ikkje NTE er heilt fornøgde med det regjeringa har lagt fram.
– Det vi får no er eit forslag der vi utsett skattebetalinga. Fordelen er at vi får meir pengar i starten, og betalar tilbake på slutten, seier konsernsjef i NTE, Christian Stav.
IKKJE HEILT FORNØGDE: Konsernsjef i NTE, Christian Stav (t.h.), besøkte onsdag Byafossen kraftverk i Steinkjer i Trøndelag. Verken NTE eller kraftverket er heilt fornøgde med det regjeringa har lagt fram. Teamleiar på Byafossen kraftverk i Steinkjer, Arild Lægran, til høgre.
Foto: Rita Kleven / NRKDei er glade for at det ikkje kom forslag om å auke vasskraftskattlegginga, som dei har vore vande med dei siste åra.
– Om vi skal gjere noko med klimautfordringane, treng vi meir fornybar energi. Opprusting og utviding av eksisterande vasskraftverk er ein veldig viktig del av det, seier Stav.
Ifølge han er produksjonen av fornybar energi basert på vasskraft framleis næringa i Noreg som er tøffast og hardast skatta.
Frp: – Veldig gledeleg
Like før sommarferien blei det klart at det er politisk fleirtal på Stortinget for å møta krava til vasskraftselskapa.
Framstegspartiet står bak forslaget om å om eit skatteregime som gjer det realiserbart med meir vasskraft og større utbyggingar som lønar seg.
Stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp).
Foto: Anna Sørmarken Vestly / NRKDei er derfor glade for at regjeringa følgjer opp i sitt forslag til statsbudsjett.
– Dette har ikkje vore blant regjeringa sine prioriteringar tidlegare. Endringa bidreg til auka investeringar, og auka kraftproduksjon er positivt, seier stortingsrepresentant Terje Halleland (Frp).
130 prosjekt står klare
NHO er også blant dei som har kjempa for skatteendringane.
Dei viser til at norsk kraftbransje har 130 prosjekt som kan investerast i dersom oppgraderingane blir lønsame.
Regiondirektør for NHO Rogaland, Tone Grindland.
Foto: Kaj Hjertenes / NRK– NHO synst det er positivt at regjeringa tar tak i utfordringane. Dessverre blir ikkje utfordringa med grunnrenteskatten løyst. Vasskraft blir framleis ekstra hardt skattlagd, seier regiondirektør i NHO Rogaland, Tone Grindland.
Omlegging av skattesystemet for vasskraft vil kunna utløysa investeringar for over 20 milliardar kroner i eksisterande vasskraftverk og sysselsetja 12.000 årsverk i byggefasen, ifølge berekningar frå Thema Consulting Group.
Analysen viser også at dei samla inntektene til det offentlege vil auka.
LO-forbundet Industri Energi organiserer dei som jobbar i kraftkrevjande industri.
– Me treng å nytta vasskrafta fullt ut. Dette er bra for kraftbransjen, industrien og arbeidsplassane i Noreg, seier forbundsleiar Frode Alfheim.
NRK forklarer
Hvorfor er statsbudsjettet viktig?
Vi får se hvor mye Norge har å rutte med
Statsbudsjettet viser hvor mye penger regjeringen tror vil gå inn og ut av statens lommebok. Da får vi se hvor mye regjeringen vil bruke på for eksempel syke, skolebarn og hjelp til bedrifter.
Vil bruke 1.515 milliarder kroner
Regjeringen tror staten vil få inn 1.242 milliarder neste år, og at utgiftene vil være på 1.515 milliarder kroner. De største utgiftene er trygd, pensjon og helsevesenet.
Hvor mye har vi egentlig å gå på?
Norge får så mye inn i skatter, avgifter og oljepenger, at staten kan bruke nesten tre ganger så mye penger på hver innbygger, som Sverige og Finland.
Men hvorfor sier politikerne at vi må spare inn da?
Selv om Norge er i en privilegert situasjon i verdenssammenheng, vil det fremover være mindre penger å hente fra olje. Vi er også færre i jobb og flere som får penger av staten.
Hva betyr det for meg?
Politikerne må på sikt kutte i tilbud som vi setter pris på i dag, eller få inn mer penger fra skatter og avgifter. Det kan utløse store politiske debatter. I 2021 vil regjeringen for eksempel at folk skal betale mer i egenandel for å bruke helsevesenet. Det blir dyrere å fly og å kjøre bil fordi avgiftene settes opp.
Hvor mye av oljeformuen vil regjeringen foreslå å bruke?
Oljefondet er på 10.500 milliarder. Regjeringen hadde egentlig planlagt å bruke 313 milliarder kroner i 2021. Politikerne har som mål at statsbudsjettet ikke skal bruke mer enn 3 prosent av forventet avkastning over tid av formuen.
Hvordan kan politikerne planlegge 2021, hvis ingen vet når koronakrisen er over?
Regjeringen og Stortinget plikter å planlegge hvor mye penger som går inn og ut av staten neste år. Regjeringen må bruke milliarder mer enn normalt på dagpenger, vaksiner og sykehus.
Hvem bestemmer hvordan budsjettet ser ut?
I ett år jobber regjeringen med å lage et statsbudsjett. Men det er et flertall av våre folkevalgte på Stortinget som har makten til å vedta budsjettet. Arbeiderpartiet er for eksempel sterkt uenig i at regjeringen vil senke formueskatten. Frp mener avgiftene på alkohol og tobakk må ned.
Hvor mektige er regjeringspartiene i Stortinget?
Krf, Høyre og Venstre har bare 61 av 169 seter på Stortinget. Det betyr at hvis de andre partiene ikke er fornøyde, må budsjettet endres for å bli vedtatt.
Får fylket mitt eller kommunen min bestemme noe?
Når regjeringen forbereder budsjettet, får alle fylker og kommuner si hva de trenger. Men det er representanter fra regionen din som må ta kampen i Stortinget.
Hvorfor kommer også partiene med egne budsjett?
Med de alternative budsjettene til partiene viser hvordan de ville styrt norsk økonomi dersom de kunne bestemme helt selv. Da får velgerne se hva partiene vil kjempe for i forhandlingene om budsjettet.
Når må budsjettet vedtas?
Stortinget må bli enige om budsjettet før det nye året starter. Hvis partiene ikke blir enige, vil Norge havne i en budsjettkrise.
Hva skjer etter at statsbudsjettet er vedtatt?
Statsbudsjettet gir regjeringen fullmakt av Stortinget til å styre landets økonomi. Regjeringen har plikt til å følge budsjettet, selv om regjeringen ikke er enig i alt som ble vedtatt.
Bruker politikerne for mye oljepenger under koronakrisen?
1 948 stemmer
