Hopp til innhold

Dette betyr fredagens Baneheia-avgjørelse for veien videre

Fredag kommer Riksadvokatens beslutning i saken til Viggo Kristiansen. Men det vil ikke være punktum for rettsprosessen etter Baneheia-drapene.

Viggo Kristiansen hjemme

LØSLATT: Viggo Kristiansen ble løslatt 1. juni i fjor.

Foto: Leif Dalen / NRK

Viggo Kristiansen ble dømt til 21 års forvaring for drap og seksuelle overgrep Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10).

Jan Helge Andersen ble dømt til 19 års fengsel for drap på Stine Sofie og medvirkning til seksuelle overgrep mot begge.

Fredag kan Viggo Kristiansen i prinsippet bli frikjent. Hva skjer da med Jan Helge Andersen?

Mulige utfall for Viggo Kristiansen

I februar i fjor fikk Viggo Kristiansen saken sin gjenopptatt.

Etter det NRK vet, er det ikke funnet nye bevis mot Viggo Kristiansen. Samtidig er det funnet DNA fra Jan Helge Andersen på Lena Sløgedal Paulsen, altså drapet han ikke er dømt for.

Fredag klokken 13.00 får vi svaret.

Da forteller Riksadvokaten om de mener det finnes bevis mot Viggo Kristiansen i Baneheia-drapene eller om han må frikjennes.

Hvis påtalemyndigheten mener de kan bevise at Kristiansen er skyldig ut over rimelig tvil, blir det en ny rettssak med full bevisførsel. Hvis de mener det ikke kan bevises at det er ham, skal de gå til retten og be om en frifinnende dom. Selv om det er retten som skal avgjøre dette, vil det i praksis nok ende med en frifinnende dom, sier professor Morten Holmboe på Politihøgskolen.

Helt konkret vil dette skje slik, forklarer han:

  • A. Hvis påtalemyndigheten mener det er bevis for straffskylden:

Ny sak for lagmannsretten, med 2 fagdommere og 5 legdommere. Krav til domfellelse er at det ikke er rimelig tvil om straffskylden, og at det er minst 5 stemmer for domfellelse, inkludert 1 fagdommer.

  • B. Hvis påtalemyndigheten mener det ikke er fellende bevis mot Kristiansen:

1. Kan avgjøres ved kontorforretning hvis påtalemyndigheten og retten er enige.

2. Full rettssak. Retten er da ikke bundet av påtalemyndighetens påstand.

Jusprofessor ved Politihøgskolen, Morten Holmboe. Holmboe står i en mørkeblå genser utendørs i en innkjørsel. Han har briller med sort innfatning og en lyseblå skjorte stikker opp ved halsen. Bak ham er et mørkebrunt hus og en mørkebrun garasje, et gjerde, hage og et stort tre som ligner på en tuja-hekk. Det er høst i lufta.

Morten Holmboe ved Politihøgskolen.

Foto: Rahand Bazaz / NRK

– Hva er forskjellen på de to alternativene?

Forskjellen er i prinsippet at en ny rettssak kan føre til domfellelse selv om påtalemyndigheten påstår frifinnelse. Men det er nok teoretisk, svarer Holmboe.

Hvis Kristiansen frifinnes for drap, må det likevel bli utmålt straff for seksuelle overgrep mot et annet barn og fredskrenkelse av en voksen kvinne som han har erkjent.

Dette er allerede sonet.

Mulige utfall for Jan Helge Andersen

  • A. Hvis Kristiansen domfelles på nytt: Ingen videre sak mot Andersen, hvis ikke man kan bevise utover rimelig tvil at Andersen (også) er skyldig i drapet på Lena.
  • B. Hvis Kristiansen frifinnes, er det to åpenbare alternativer:

Alternativ 1: Drapet på Lena Sløgedal Paulsen er uoppklart:

Man kan si det ikke er gode bevis mot Kristiansen, og at han må frifinnes. Samtidig kan man si at det heller ikke er gode nok bevis mot Andersen for drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10), sier Holmboe.

Det er et helt mulig scenario at drapet på Lena Sløgedal Paulsen ikke blir oppklart, selv om det er åpenbart at en av dem har gjort det. Det er fordi vi har prinsippet om at rimelig tvil skal komme tiltalte til gode, utdyper Holmboe.

Alternativ 2: Andersen tiltales for drapet på Lena Sløgedal Paulsen:

Jan Helge Andersen har i dag status som siktet for drapet på Lena Sløgedal Paulsen (10).

Hvis påtalemyndigheten mener de har bevis for at han er skyldig i begge drapene, kan de be om at gjenopptakelseskommisjonen gjenåpner saken. De må da være enige med påtalemyndigheten for at det skal ende med en ny tiltale og ny rettssak for Jan Helge Andersen, sier Holmboe.

Andersen har sonet en dom på 19 år i fengsel for drap og overgrep (se fakta).

I en ny sak kan han bli dømt for begge drapene og for falske anklager mot Viggo Kristiansen.

Da Andersen ble pågrepet i 2000, snakket han Kristiansen inn i saken. Dersom påtalemyndigheten mener det var en falsk anklage, er den foreldet (foreldelsesfrist på ti år).

Men Andersen kan likevel bli anklaget for falske anklager etter gjenåpningen av saken. Den vil i så fall ikke være foreldet.

Avgjørelsen

I Riksadvokatens innkalling til fredagens pressekonferanse, er det kun Viggo Kristiansen sak som er nevnt.

Men at det fredag også dukker opp mange spørsmål rundt Jan Helge Andersen, er det liten tvil om.

Jeg tror de ønsker å få Kristiansens sak endelig avklart før de vurderer om de skal be om gjenåpning av Andersens sak, sier Holmboe.

Kristiansens mulige erstatningssak

Viggo Kristiansens forsvarer Arvid Sjødin har varslet en voldsom erstatningssak om klienten frikjennes.

Arvid Sjødin sitter og ser til høyre. Han ser sint ut, men er nok mer konsentrert. Han har hvitt, kortklipt hår, briller uten innfatning, grå dress og grått slips. Bakgrunnen er uklar, i duse, beige og grønne fargetoner.

Arvid Sjødin, advokat for Viggo Kristiansen.

Foto: Josef Benoni Ness Tveit / NRK

Fredag morgen sier Sjødin til NRK at summen kan bli høyere enn 30 millioner.

– Dette er en mann som har mistet hele arbeidslivet. Han har mistet evnen til å stifte familie. Han har mistet alt i forhold til å leve som et normalt menneske. Dette er en alvorlig krenkelse. Derfor har han krav på erstatning, sier Sjødin.

Morten Holmboe viser til norgeshistoriens to største justismord. Per Liland ble i 1996 tilkjent 14 millioner kroner og Fritz Moens dødsbo fikk ved et forlik med staten en erstatning og oppreisning på til sammen 20 millioner i 2006.

Det kan med andre ord ligge an til et stort erstatningskrav dersom Viggo Kristiansen frikjennes.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger