Derfor varmes Europa og Norge raskere opp enn noe annet sted

Det kommer fram i en ny rapport fra World Meteorological Organization.

Forklaringen på hvorfor Europa varmes opp raskere, er ikke komplisert:

– Grunnen er at det er her de store landmassene ligger, slik at landområdene i mindre grad holdes «kjølige» av havet, sier Tore Furevik, professor i klimadynamikk ved Universitetet i Bergen.

Landområder varmes raskere opp enn havområdene. Og jo lenger nord på kloden, jo raskere øker temperaturen.

– Havet krever veldig mye energi for å varmes opp. I tillegg vil mye energi gå til å fordampe vann istedet for til oppvarming. Havområdene varmes mye langsommere opp enn landområdene, forteller Furevik.

Så langt har havoverflaten i verden blitt cirka 1,0 grader varmere, og landområdene cirka 1,7 grader varmere.

– Aller størst har oppvarmingen vært på den nordlige halvkule, hvor det så langt er blitt 1,9 grader varmere.

• Disse grafene går viralt: Hva skjer med havet?

Svalbard varmes opp raskest i verden

Svalbard er det stedet i verden hvor temperaturen øker mest.

Det understreket også klimaminister Espen Barth Eide da han la frem regjeingens plan for å takle konsekvensene av klimaendringene forrige uke.

– Budskap nummer 1 er at punktet på jordkloden på land som varmes opp fortest, er i Norge. Og det ligger på Svalbard.Vi rammes veldig mye av klimakrisen, sa Barth Eide.

Grunnen er at Svalbard ligger akkurat på grensen mellom hvor det er sjøis og hvor det er åpent vann, og her er temperaturforskjellene spesielt store, særlig om vinteren, sier Furevik.

– Varmere luft og varmere vann har ført til at isen har trukket seg nordover og østover, slik at Svalbard er «kommet ut av» isen. Ser en på dataene kan en se at temperaturen i Longyearbyen på Svalbard har steget med i underkant av 3 grader om sommeren og hele 9 grader om vinteren, sier Furevik.

Furevik forklarer at smelting av snø og is i nord gir en ekstra oppvarmingseffekt ved at mindre sollys blir reflektert, og istedet varmer opp bakken og vannet.

– Tilsvarende effekt ser en også i høyfjellet, for eksempel i Alpene hvor isbreene gikk mer tilbake i 2022 enn noensinne tidligere målt, sier han.

Konklusjonen til Furevik er:

• Det er å forvente at alle landområdene varmes opp raskere enn det globale gjennomsnitt siden mer enn 70 prosent av planeten er dekket av vann.
• Det er å forvente at Europa varmes opp enda raskere enn gjennomsnittet over land, siden Europa ligger langt mot nord.

• Klimaendringens søte oppside

2,3 grader celsius varmere i Europa

Året 2022 var preget av ekstrem varme, tørke og skogbranner. Havoverflatetemperaturen rundt om i Europa nådde nye høyder, det ser vi også i år. Nord-Atlanterhavet var forrige helg nesten 1,09 grader celsius over gjennomsnittet.

Rapporten viser at Europa har blitt varmet opp dobbelt så mye som det globale gjennomsnittet siden 1980-tallet.

I 2022 var Europa omtrent 2,3 grader celsius over det førindistruelle gjennomsnittet. Det viser at Europa har blitt varmet opp dobbelt så mye som det globale gjennomsnittet.

– Områdene rundt Middelhavet er et av de områdene i verden hvor klimaendringene fører til størst reduksjon i nedbør. Det gir tørke, mindre vann som kan fordampe, og dermed ekstra stor oppvarming om sommeren. Som vi har sett mye av i Europa de siste somrene, og som har ført til branner og ødelagte avlinger, sier Furevik.

16.000 dødsfall relatert til hetebølge

Ifølge rapporten fra Verdens meteorologiorganisasjon mistet 16.000 mennesker livet på grunn av hetebølger i fjor. Det er den ekstremværhendelsen som krevde flest menneskeliv.

– I 2022 hadde mange land i Vest- og Sørvest-Europa sitt varmeste år noensinne registrert. De høye temperaturene forverret de alvorlige og utbredte tørkeforholdene, førte til voldsomme skogbranner og førte til tusenvis av varmerelaterte dødsfall, sier en av forfatterne, professor Petteri Taalas.

Belgia, Frankrike, Tyskland, Irland, Italia, Luxembourg, Portugal, Spania, Sveits, og Storbritannia hadde alle det varmeste året registrert.

Håp i rapporten

Furevik er klar på hva som er den eneste måten å endre den alvorlige utviklingen på: Få ned utslippene av klimagasser ned mot null så snart som mulig.

Men i rapporten er det også oppløftende fakta: For første gang genererte fornybar energi mer elektrisitet enn fossil energi i fjor.

Vind og solenergi sto for 22,3 prosent av EUs elektrisitet i 2022, ifølge rapporten.

– Det er gledelig å se at utbyggingen av fornybar energi fortsetter med uforminsket styrke, og at det for første gang ble produsert mer elektrisitet fra fornybare kilder enn fra fossile kilder i Europa. Sammen med kraftig satsning på fornybare energikilder i andre store økonomier som USA og Kina, er det grunnlag for en viss optimisme fremover, sier Furevik.