Hopp til innhold

Klimaministeren: – Nå kommer faktisk «monsterflåtten»

Klimakrisen er også en helsekrise, slår Espen Barth Eide fast. I dag la han frem regjeringens nye plan for å takle et klima i endring.

Barth Eide om flått

Utbredelsen av noen infeksjonssykdommer har økt på grunn av stigende temperaturer. Disse trendene er forventet å øke, skriver Klima- og miljødepartementet i sin stortingsmelding.

Foto: Regjeringen

CO₂ i atmosfæren
419,7 ppm
1,5-gradersmålet
+1,08 °C
Les mer  om klima

– Verdens helseorganisasjon sier nå at klimakrisen er den største trusselen mot global helse, fordi den øker sannsynligheten for smittsomme sykdommer og øker sannsynligheten for pandemier.

Det sa klimaminister Espen Barth Eide da han la frem regjeringens plan for å takle konsekvensene av klimaendringene, som er her nå.

– Vi kommer til å få enda farligere flått. Hvis noen var litt lei av tabloidavisenes årlige oppslag om at nå kommer monsterflåtten, bare vent. Nå kommer faktisk monsterflåtten, også til Norge, sier han.

Flere infeksjoner

Hetebølger, tørke, skogbranner, ekstremvær, nedsatt tilgang på mat og rent drikkevann, og endringer i insektbårne sykdommer, blant annet fra flått.

Dette er eksempler på hvordan klimaendringer gir følger for helse- og helsesystemer, heter det i stortingsmeldingen.

Flåtten sprer bakteriesykdommen borreliose og virussykdommen skogflåttencefalitt.

Ifølge stortingsmeldingen tror man flåtten vil bevege seg lengre inn i landet, lengre nord og opp i høyden, ettersom temperaturen øker, snødekket minker og vekstsesongen blir lengre.

Også sykdommer som spres gjennom fremmede arter kan gjøre sitt inntog i Norge, skriver Klima- og miljødepartementet.

– Vi har også en del andre bærere av sykdommer som vi får mer av. Zikavirus er oppdaget i Frankrike for eksempel, og ting assosiert i deler av Afrika, begynner å dukke opp i Norge.

– Derfor må vi også tenke på dette i et helseperspektiv og her jobber jeg nært med helse- og omsorgsministeren, sier klimaministeren.

Flått

Norge har flått på steder hvor vi ikke hadde flått før. Klimaendringer gjør at flåtten kryper nordover og innover i landet.

Foto: Hans Thomas Eikrem / NRK

– Må få på plass et bedre system

Randi Eikeland, leder for Nasonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

– Monsterflåtten er det ikke noe som heter. Han mener sikkert jaktflåtten som har blitt kalt monsterflåtten, presiserer Randi Eikeland, spesialist i nevrologi ved Flåttsenteret.

Foto: Nasonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Randi Eikeland har doktorgrad og er spesialist i nevrologi ved Flåttsenteret.

Hun etterlyser et bedre system for å fange opp flått og smitte, og ber Barth Eide se på dette.

– Det blir kjempeviktig å ha systemer som fanger opp dette. Systemene bør sjekkes for hvordan vi registrerer dette og gjøre det tilgjengelig for folk, sier Eikeland.

– Vi har hatt en økning av flåttbårne sykdommer de siste tre årene. Det er ganske tydelig. Det handler hovedsakelig om hvordan vi bruker naturen, men også at det er våtere og tørrere på grunn av klimaendringer, sier hun.

Hun legger til at den såkalte «monsterflåtten», som egentlig er jaktflåtten, ikke vil kunne etablere seg i Norge slik som klimaet er nå, selv om den har blitt observert to ganger i Norge.

– Men skulle det bli veldig varmt og godt her, kan flått med sykdommer etablere seg.

Les også: Klimaendringer øker risikoen for nye sykdommer

En kommunal ansatt desinficerer under en operasjon som tar sikte på å utrydde Aedes aegypti-myggen – som overfører denguefeber og Chikungunya – i Asuncion, Paraguay, 19. januar 2023.
En kommunal ansatt desinficerer under en operasjon som tar sikte på å utrydde Aedes aegypti-myggen – som overfører denguefeber og Chikungunya – i Asuncion, Paraguay, 19. januar 2023.

Slik vil de sikre Norge

Stortingsmeldingen «Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn» peker på tørke, skogbrann, ras, flom og stigende havnivåer som klimatrusler i Norge. Det kan påvirke alt fra hvor vi bygger, til hvordan vi reiser og hva vi spiser.

Barth Eide sier planen inneholder 70 punkter som svarer på dette.

Hvilke punkter er det helt essensielt at vi fokuserer på nå?

– Nummer en er alt som går på overvannshåndtering, og hvordan vi må bruke naturen mer som vår viktigste partner. Naturen er ofte både den beste og den billigste løsningen på å håndtere overvann. Det kan også bety natur inni en by, inni et tettsted. La det være områder som gjør at du får kanalisert de store vannmengden som vi vil få mer av, sier klimaministeren.

Her er noen av de andre, mer konkrete tiltakene man finner i planen:

  • Varslingssystemer: Videreutvikle muligheten for å kunne varsle folk ved ekstremvær og naturfarer der det er akutt fare for liv og helse, gjennom Nødvarsel, myndighetenes nye varslingssystem
  • Bygg: Klimatilpasse eiendom i statlig sivil sektor
  • Samfunnssikkerhet: Øke kunnskapen om hvordan nasjonal sikkerhet og kritiske samfunnsfunksjoner blir påvirket av klimaendringer, og gjøre funksjonene mer robuste for fremtiden
  • Fiskeri: Utvikle kunnskap om mulige tiltak som demper effekter av klimaendringer og samtidig reduserer klimagassutslipp fra marine aktiviteter eller øker CO2-opptak og karbonbinding
  • Bistand: Tredoble bistand til klimatilpasning i utlandet.
  • Klima, fred og sikkerhet: Utarbeide scenarioanalyser som verktøy for å synliggjøre både fremtidig konfliktpotensial og muligheter for forebyggende diplomati knyttet til klimarelatert sikkerhetsrisiko i spesielt sårbare land/regioner.

Ellers melder regjeringen at de skal fremover skal legge frem flere nye planer for klimatilpassing, blant annet i landbruket, transportsektoren og brannvern.

En grønn øy på et jorde i Stange i Innlandet

En grønn øy på et jorde i Stange i Innlandet. Flere bønder har allerede tapt betydelige avlinger på grunn av tørken og 2023 kan bli verre enn 2018, frykter de.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Tannløst

Flere partier på Stortinget reagerer på det de mener er en for slapp pakke med tiltak for å tilpasse Norge til fremtidens klima.

– Det er fint at regjeringen nå har lagt fram en stortingsmelding om klimatilpasning, men dessverre er den tynn når det gjelder hva regjeringen faktisk skal gjør, sier Lars Haltbrekken fra SV.

– Det legges opp til mange nye utredninger og vurderinger, noe som illustrerer hvor lite handlingsorienterte regjeringen er, sier Ola Elvestuen i Venstre.

– Nå trenger vi et taktskifte. Stortingsmeldingen oppsummerer godt hva som må gjøres, men sier ikke nok om hvordan, sier Sofie Marhaug i Rødt.

– Det er fint at regjeringen endelig retter litt fokus på klimatilpasning, men det er ganske tannløst og lite forpliktende. Klimatilpasning er den nye beredskapen, sier Lan Marie Berg i MDG.

Klimaministeren kontrer med å ønske de andre partienes forslag hjertelig velkommen:

– Nå skal jo dette til Stortinget, og det er jeg glad for. Så alle som mener å ha noe enda mer konkret, må gjerne legge inn det.

skogbrann-Drangedal
Foto: Theodor Aasland Valen / NRK

AKTUELT NÅ