Hopp til innhold
Analyse

Derfor rammer Acer-striden Ap hardest

Flertallet bak forslaget om å slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke, som blir vedtatt i Stortinget i dag, består av flere partier. Men all folkelig motstand går én vei: mot Arbeiderpartiet. Hvorfor?

Arbeiderpartiets landsstyremøte mars 2018.

JA TIL ACER: Ap-leder Jonas Gahr Støre skal ha lagt hele sin tyngde inn for å få stortingsgruppa med på vedtaket om å si ja til Acer da de stemte over saken tirsdag denne uka.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Arbeiderpartiet er et speil av det norske samfunnet. Både i dagens stridsspørsmål i politikken og i historien. Arbeiderpartiet er koalisjonspartiet som søker å forene det sosiale opprøret med maktutøvelse og trygg styring.

Samfunnets ulike konflikter går tvers gjennom partiet selv. Når Arbeiderpartiet så langt har klart å bevare stillingen som det største og ledende partiet i Norge, er det fordi en har klart å balansere interessene.

Ofte under stort press, gjennom kriser og nederlag.

Politisk sprengkraft

Den aktuelle politiske striden om energipolitikk er bare det siste av mange eksempler på saker de siste tiårene der denne interesseavveiningen er under press og splitter partiet: EU–EØS, migrasjon, by–land, globalisering.

Når Acer-tilknytning har så stor sprengkraft, er det fordi den rammer midt i Arbeiderpartiets kjerneområde.

Det har utløst en kjedereaksjon: Industriarbeidere i distriktene Årdal, Sauda, Sunndal og Mo – samfunn med kraftkrevende industri som lever av billig norsk kraft – frykter EU-kontroll og økte kostnader.

Fagbevegelsen lokalt mobiliserer og får med seg hele LO-ledelsen. 120 Ap-ordførere slutter seg til opprøret og fylkeslag etter fylkeslag sier nei.

Trond Giske og Jonas Gahr Støre

UENIGE: Tidligere Ap-nestleder Trond Giske og partileder Jonas Gahr Støre er uenige om hvorvidt Norge bør slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Selv etter at partiets landsstyre sluttet seg til Acer fordi Ap hadde fått gjennomslag for sine krav i forhandlingene med de andre partiene, var det bare med et nødskrik at stortingsgruppa sa ja tirsdag denne uka.

Rapportene fra møtet forteller om en svært aktiv Jonas Gahr Støre som la hele sin tyngde inn for å få gruppa med.

Rammer Ap – Sp vinner

Flertallet bak forslaget om å slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke, som blir vedtatt i Stortinget i dag, består av de tre regjeringspartiene, Miljøpartiet de grønne og Arbeiderpartiet.

Også i Høyre og Frp er det uro blant tillitsvalgte og velgere i distriktene der debatten er mest intens. Men det er Ap, på grunn av sin historie og tilknytning til fagbevegelsen og arbeiderklassen, som rammes hardest. Høyre og Frp stemmer folk på av så mange grunner.

Det er Senterpartiet som også i denne saken kan stjele velgere, ikke bare fra Høyre og Frp, men også fra Ap. Kombinasjonen av EU-skepsis, distriktsinteresser, forsvar av norsk eierskap og kontroll over naturressursene er en politisk miks som gir partiet mulighet til å forlenge medgangsbølgen fra valget inn i neste års kommunevalg. Om nødvendig på bekostning av sin rødgrønne partner, Arbeiderpartiet.

De som forsøker å minne om partiets medansvar for deregulering av kraftmarkedet under Eivind Reiten, og også planlegging av tilslutning til Acer i Stoltenberg-regjeringen, er ikke hørbare i støyen fra protestene.

Liten sak med store dimensjoner

Acer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) er en av disse merkelige EU-bokstavforkortelsene som med en spontan refleks utløser skepsis og motstand.

Vi har vært der før. Saken er aktuell nå fordi det i mai i fjor ble vedtatt at Acer og den nye pakken skal innlemmes av Norge som EØS-medlem. Da har vi vanligvis seks måneder på oss, så vi er allerede på overtid.

I EU har den virket siden 2011. Det ironiske er at Norge allerede er indirekte med i den omstridte tredje energimarkedsordningen gjennom samarbeidet i det nordiske systemet for kraftutveksling. Våre nordiske naboer, som jo er med i ordningen, er EU-medlemmer og har innført pakken.

Inntil videre har Norge fått midlertidige løsninger som gjør at vi kan samarbeide på EUs plattform inntil vi selv vedtar den.

vannkraft

BILLIG NORSK KRFT: Samfunn med kraftkrevende industri som lever av billig norsk kraft frykter EU-kontroll og økte kostnader som følge av tilslutningen til Acer.

Foto: Paul Kleiven, Paul Kleiven / NTB scanpix

Kamp om virkeligheten

I sum er denne saken et eksempel på en politisk beslutning som er altfor dårlig belyst og forstått i samfunnet. Hvem som har hovedansvaret for det, kan partiene strides om, men med det skjøre flertallet i Stortinget som vedtar å slutte seg til, og den usikkerheten som er skapt, er konklusjonen at politiske vedtak som berører så store samfunnsinteresser må forankres bedre.

Kjernen i motstanden har ikke vært det som ligger på bordet til behandling i Stortinget. Der er de fleste – også kritikerne – enige om at endringene ikke er omfattende. Det er frykten og usikkerheten rundt hva som kan skje med en dynamisk avtale som EØS-avtalen i framtida, som er bensinen på bålet.

Da blir tematikk som ikke er berørt av dagens vedtak kastet inn i debatten: Utenlandskabler med mulig press på strømprisene. Eierskap og kontroll over energiressursene.

Ap kan ha forsterket motstanden selv

Paradoksalt nok kan Arbeiderpartiets forsøk på å få gjennomslag for sin kravliste ha bidratt til å legitimere og forsterke motstanden mot Acer. Ap har forsøkt å selge inn sitt gjennomslag i forhandlingene som en seier for en sosialdemokratisk energipolitikk med statlig eierskap over utenlandskabler.

Det kan kanskje Arbeiderpartiet isolert sett ha rett i. Resultatet er likevel at debatten nå handler om viktige forhold som Ap har trukket inn, som ikke har noe med Acer å gjøre. Mobiliseringen fra fagbevegelsen, som er den mest alvorlige for Ap for øyeblikket, er rettet inn mot byggingen av en ny utenlandskabel, North Connect, til Storbritannia. Denne berøres ikke av EUs tredje energimarkedspakke, det er en norsk beslutning.

Arbeiderpartiet har vært for sent ute med å forankre beslutningen blant sine egne. Partiet har ikke råd til å la usikkerheten og frustrasjonen i egne rekker fortsette. Acer-saken er ikke over for Arbeiderpartiet med dagens vedtak i Stortinget.

AKTUELT NÅ