Datatilsynet undersøker om politiets dronebruk er ulovlig

Alle politidistriktene i Norge har utdannede dronepiloter og droner som brukes til å løse oppdragene.

Rett før påske sendte Datatilsynet et brev til Oslo politidistrikt der de blant annet blir bedt om å svare på hvilke rettslig grunnlag politiet har for å bruke droner.

Tidligere i år kritiserte EOS-utvalget, som er Stortingets kontrollorgan for de hemmelige tjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å ha brukt droner ulovlig. PST sa da at de har stanset bruken av skjult kameraovervåkning med droner.

Åpner tilsynssak

Nå vil Datatilsynet se på hvordan resten av politiet bruker droner. Juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen i Datatilsynet sier de har vært opptatt av politiets dronebruk i flere år.

– Vi ble først gjort oppmerksomme på politiets dronebruk under en demonstrasjon i Oslo gjennom media for flere år siden og begynte da å undersøke saken. I den senere tid har også EOS-utvalgets undersøkelser av PSTs dronebruk hatt betydning for at Datatilsynet har åpnet tilsynssak, sier Nielsen.

NRK har fått innsyn i brevet fra Datatilsynet som er datert 28. mars. Her ber tilsynet blant annet om en redegjørelse for hvilket rettslig grunnlag politiet har til å bruke droner med kamera og eventuelt andre sensorer.

– Det går for det første på om det finnes en tilstrekkelig hjemmel for å bruke droner og at det finnes et forsvarlig regelverk som regulerer selve bruken.

– Vi er opptatt av at droner brukes til forskjellige formål av politiet, både til etterforskning, forbygging og til å skaffe oversikt over situasjoner og det vil være forskjellige hensyn å ta til personvernet ved forskjellig bruk, sier juridisk seniorrådgiver Jan Henrik Mjønes Nielsen i Datatilsynet.

Hva er det ved politiets dronebruk som kan være ulovlig?

– Vi vil ikke foregripe noe nå, men det kan være en mulighet for at det er mangelfulle hjemler for bruk av droner i politiet.

Datatilsynet skriver at de ønsker å kartlegge politiets bruk av droner til forebygging, etterforskning, søk og redning, pågripelser/skarpe situasjoner, oversiktsbilder fra demonstrasjoner/konserter, skjult overvåkning og om droner har blitt brukt mot enkeltpersoner eller miljøer.

Oslo politidistrikt blir bedt om å tallfeste og beskrive bruken av droner, hvordan personopplysninger blir lagret og hvilke rutiner det foreligger for sletting. Fristen til å svare er 2. mai.

Droner fra Kina

Datatilsynet stiller også spørsmål til at politiet har kjøpt inn droner fra en kinesisk produsent.

– Datatilsynet er opptatt av informasjonssikkerhet og har fulgt diskusjonen som har gått både i media og i Stortinget om politiets anskaffelser av droner fra Kina. Det har blitt stilt spørsmål i Stortinget om det har blitt iverksatt nødvendige sikkerhetstiltak for å forhindre at informasjon som er innsamlet av droner spres ut av politiet.

Tilsynet vil vite hvilke vurderinger av personvernkonsekvenser og sikkerhetsrisiko som ble gjort i forkant av innkjøpene, hvilke eventuelle risikoer som har blitt avdekket og hvilke tiltak som er gjort for å håndtere disse.

Politiet bruker droner fra produsenten DJI med hovedkontor i Shenzhen i Folkerepublikken Kina. Dronene ble kjøpt inn i to runder, en i 2019 og en i slutten av 2021.

– Reiser viktige spørsmål

Oslo politidistrikt skriver i en e-post til NRK at de vil svare Datatilsynet først.

– Datatilsynet reiser viktige spørsmål om politiets dronebruk. Vi har mottatt brevet og skal svare innen fristen. Det er ikke naturlig for oss å kommentere på enkeltheter i svaret før vi sender det svar til Datatilsynet, sier konstituert politimester Cecilie Lilaas-Skari i Oslo politidistrikt.

Etter EOS-utvalgets kritikk av PST har Justis- og beredskapsdepartementet bedt Riksadvokaten, Politidirektoratet og PST om å komme med innspill til hvordan regelverket eventuelt bør endres.

Seksjonssjef Torgeir Haugen i politioperativ seksjon i Politidirektoratet (POD) har tidligere svart dette til NRK:

– Vi oppfatter at kritikken fra EOS-utvalget er rettet mot PSTs skjulte kameraovervåking i forebyggende etterforskning. Det er ikke reist kritikk mot politiets bruk av droner til polisiære formål som regulert i PODs droneinstruks, og slik bruk reiser heller ikke de samme problemstillingene.

– Grunnloven § 113 og EMK artikkel 8 setter begrensninger i politiets adgang til å filme, da filming som anses å utgjøre et inngrep i retten til privatliv ikke kan gjennomføres uten hjemmel i lov. Det kreves ikke særskilt lovregulering for å bruke kamera på droner som beskrevet i PODs droneinstruks, da slik bruk ikke er så intensiv at det utgjør et inngrep i retten til privatliv.