– Vi vil vite hva slags vurderinger statsråden har gjort. Det er ikke mindre relevant nå, sett i lys av dagens sikkerhetssituasjon, sier Høyres Mahmoud Farahmand til NRK.
Høyres Mahmoud Farahmand mener flere spørsmål er ubesvart.
Foto: Helge Mikalsen / VGHan mener avtalen aldri burde ha vært inngått.
– Dette er materiell som lett kunne ha vært skaffet gjennom våre allierte, sier Høyre-representanten.
Farahmand frykter at sensitiv informasjon kan komme i hendene på kinesiske myndigheter. Og kanskje bli delt med russerne.
– Vi vet at Kina og Russland har tette bånd. Derfor er det ekstra viktig at vi er forsiktige nå. Skulle Russland få tilgang til bilder og data fra innsiden av politiets operative tjeneste, vil det helt klart være en sårbarhet for norsk sikkerhet, sier han.
MÅ SVARE: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) blir avkrevd nye svar fra Stortinget.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBMÅ SVARE: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) blir avkrevd nye svar fra Stortinget.
Foto: Ole Berg-Rusten / NTBMehl: – Arvet kjøpet
Høyre sender nå et skriftlig spørsmål til Sp-statsråden. Der blir justisministeren blant annet spurt om hun finner det forsvarlig å gå videre med anskaffelsen. Reglene på Stortinget sier at hun må svare innen seks virkedager.
– Høyre har tidligere stilt spørsmål om anskaffelsen, men vi opplever ikke å ha fått gode nok svar. Gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen anser vi det som helt nødvendig å få oppdatert informasjon og en ny vurdering, sier Farahmand.
I en e-post til NRK skriver justisministeren at hun ikke har kjennskap til vurderingene som den forrige regjeringen gjorde, da politiet først kjøpte DJI-droner i 2019.
– Det var Høyre som satt i regjering i 2019, 2020 og de ni første månedene av 2021, da dronene ble tatt i bruk. Jeg vil minne representanten om at jeg «arvet» dette kjøpet av Høyres justisminister, sier Mehl.
Siden 2019 har kinesiske droner vært i bruk som del av et prøveprosjekt i flere politidistrikter – også i operativ tjeneste.
Foto: Heiko Junge / NTBFoto: Heiko Junge / NTB Foto: Asbjørn Odd Berge / NRK I 2019 ble en savnet kvinne i Mandal funnet i live takket være varmesøkende kamera fra en politidrone.
Til grunn for sin bekymring, viser Farahmand til årets risikorapport fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Der heter det blant annet «ved bruk av kinesisk produsert teknologi bør legge til grunn at informasjon kan samles inn og videreformidles til kinesiske myndigheter og kinesisk etterretning».
– Den kinesiske etterretningsloven gir myndighetene rett til å innhente informasjon fra selskaper og individer. DJI som produserer disse dronene, er et slikt kinesisk selskap som kan bli tvunget til å overlevere informasjon til kinesiske myndigheter og etterretning, hevder Farahmand.
Burde ikke ha vært kjøpt
Det var i desember i fjor at det ble kjent at politiet hadde gjort en avtale om innkjøp av droner til opp mot 100 millioner kroner fra kinesiske DJI.
Avtalen ble kritisert av menneskerettighetsorganisasjoner, som viste til at amerikanske myndigheter har innført sanksjoner mot droneselskapet. Årsaken var at deres droner skal ha blitt brukt i overvåking av kinesiske uigurer.
Etter at SV og Høyre først tok opp saken tidligere i år, varslet justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) ny gjennomgang av saken.
– Jeg har ikke sett gjennomgangen det vises til enda, og forutsetter at POD har gjort grundige og gode vurderinger av dette kjøpet, sier Mehl til NRK nå.
Hun kalte politidirektør Benedicte Bjørnland inn til møte i departementet.
– Det er grunn til ny dialog nå, fordi vi har fått ny informasjon fra amerikanske sikkerhetsmyndigheter, sa Bjørnland. Hun varslet nye runder om saken med NSM.
– Trygge
Dialogen med Nasjonal sikkerhetsmyndighet er nå sluttført – uten at droneavtalen er endret. Det får NRK opplyst av Politidirektoratet.
– Anskaffelsen er avsluttet fordi vi har skrevet kontrakt, og vi har kjøpt de dronene vi har behov for så langt. Det er ikke behov for å endre på kontrakten, sier seksjonssjef Elisabeth Rise i Politidirektoratet til NRK.
Hun sier dronene er hyllevare. De blir ikke regnet som en såkalt sikkerhetsgradert anskaffelse.
– Vi har hatt dialog med NSM og Justis- og beredskapsdepartementet om dette. Vi er trygge på at de sikkerhetsmessige tiltakene og vurderingene som er gjort i forhold til bruk av droner fra DJI, er tilstrekkelige, sier Rise.
Hun understreker at politiet foretar en risikovurdering hver gang de bruker dronene. Hensikten er å unngå at sensitiv informasjon kommer på avveie.
Dronene brukes blant annet til søk og redning, trafikkulykker og under forberedelser av demonstrasjoner.
– Dronene er et nyttig verktøy for politiet og har bidratt til å redde flere liv, sier justisminister Emilie Mehl. Hun sier politiet har satt ekstra sikkerhetskrav rundt bruken av dronene for å redusere sårbarheten.
– Kommer med en risiko
Politidirektør Benedicte Bjørnland sa til NRK tidligere i år at dronene fra DJI er de beste på markedet til sitt bruk. Samtidig la hun til at «etterretningstrusselen er kjent for dem som har deltatt i prosjektet».
– Det vi har kjøpt av teknologi fra kinesiske myndigheter kommer med en risiko. Derfor er vi svært opptatte av hvordan vi bruker utstyret, sa Bjørnland.
Mahmoud Farahmand i Høyre føler seg likevel ikke trygg.
– Det er vanskelig å forstå at dette skal være så uproblematisk som det beskrives nå. Jeg har i utgangspunktet ingen grunn til å ha mistillit til Politidirektoratet og NSMs vurderinger, men som lovgiver må Stortinget forsikre seg om at sensitiv informasjon ikke kan komme på avveie.
– Vurderingene i denne saken fremstår lettvinte og noe naive gitt den ekstremt tilspissede sikkerhetspolitiske situasjonen, fortsetter Høyre-representanten.
Farahmand viser til at dronene brukes av politiet i pågående operasjoner.
– Det kan åpne for at politiets operasjonsmønster og annen sensitiv informasjon kan bli synlig for kinesiske myndigheter og etterretning. Det vil i så fall kunne utgjøre en stor sårbarhet for norsk kontraetterretning og krisehåndtering, sier han.
En kvinne går forbi en DJI-butikk i Beijing.
Foto: JADE GAO / AFPSelskapet avviser
DJIs europeiske kommunikasjonsdirektør Barbara Stelzner svarte NRK i en e-post tidligere i år. Der skrev hun at dronene er bygget på en måte som sikrer at data ikke kan hentes ut mot kundenes vilje.
– DJI har ikke tilgang til flylogger, bilder eller videoer, med mindre kunden aktivt velger å dele data ved å koble seg mot våre servere, laste opp bilder og videoer til vår plattform eller fysisk levere dronen inn til service hos DJI, uttalte Stelzner.
DJI-dronene har vært i bruk av politiet siden 2019. I fjor gikk prøveavtalen ut. Da ble det inngått en ny avtale med droneleverandøren.
Tidligere justisminister Monica Mæland fra Høyre og politidirektør Benedicte Bjørnland prøvde selv de kinesiske dronene i 2020.
Foto: Heiko Junge / NTBOg trass i kritikken fra Høyre, var faktisk Høyres egen justisminister Monica Mæland selv med da politiet demonstrerte bruken av dronene i juni 2020.
Det hele foregikk endatil på taket av Politidirektoratet på Majorstuen i Oslo – med politidirektør Benedicte Bjørnland til stede.