Bekymret for lagring av trafikkdata

Da regjeringen i dag la frem forslaget til innlemmelse av datalagringsdirektiv (DLD) i norsk lov, tok SV og Senterpartiet ut dissens.

Arbeiderpartiet brukte flerallet i regjeringen og bestemte at regjeringen går inn for det omstridte direktivet.

• LES OGSÅ: Regjeringens lovforslag om DLD

Blir forslaget vedtatt i Stortinget, blir store mengder trafikkdata, blant annet om din e-post og dine telefonsamtaler, lagret.

– Det er en skremmende tanke, sier leder Anders Brenna i Stopp Datalagringsdirektivet, en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon.

• LES MER: Stopp datalagringsdirektivet (ekstern lenke)

– Opprører mange

– Bare tanken på at all trafikken på enhver enkeltpersons mobiltelefon og på nett skal lagres over tid, uten at man er mistenkt for noe som helst, det tror jeg opprører ganske mange, sier SV-leder Kristin Halvorsen til NRK.

– Vi trenger ikke å innføre et lovverk som vil påføre stor overvåkning på folk, sier Sp-leder Liv Signe Navarsete til NRK.

• LES OGSÅ: Advarer Ap mot å presse gjennom DLD

Arbeiderpartiet er det eneste regjeringspartiet som går klart inn for DLD.

– For Arbeiderpartiet sin del er dette motivert ut fra at vi ønsker å bekjempe mer kriminalitet og skape mer trygghet, sier justisminister Knut Storberget til NRK.

(Saken fortsetter under bildet)

Ap: Lagres trafikkdata også i dag

Regjeringen foreslår at alle data skal lagres i tolv måneder, og at politiet skal kunne få tilgang etter domstolskjennelse.

• LES OGSÅ: Vil at domstolene skal avgjøre innsyn i lagrede data

– Frykter ikke du at disse opplysningene kan komme i hendene på nettopp andre enn politiet?

– Det er jo en frykt man alltid har. Det har vi i dag også, fordi det lagres trafikkdata i dag, i mellom tre og fem måneder, svarer Storberget.

– Vi må alltid forsikre oss om, og gjøre hva vi kan, slik at det ikke kommer i andres hender, legger han til.

• LES OGSÅ: Alt om datalagringsdirektivet

Må ha støtte fra Høyre

Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre sier alle klart nei til direktivet, av samme årsak som SV og Sp.

Arbeiderpartiet må derfor ha støtte fra Høyre for å få lovforslaget vedtatt i Stortinget. Høyre har allerde gjort det klart at de ikke går med på lagring i tolv måneder.

– Vi har satt et krav på seks måneders lagringstid som et maksimum, og det står vi fast ved, sier Trond Helleland, partiets talsperson i saken.

• LES OGSÅ: Tyskland avviste datalagringslov som grunnlovsstridig

• LES OGSÅ: Høyre avgjør om det blir flertall for datalagringsdirektivet