Hvis partiene stemmer slik de har signalisert på forhånd, blir det et bredt flertall for lovforslaget på Stortinget.
Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har meldt at de vil stemme for de fleste forslagene som tillater politiet å utvide overvåkingen med skjulte tvangsmidler.
Dersom alle forslagene til lovendringer trer i kraft, vil det gi politiet utvidede overvåkingsmuligheter:
- Avlytting av samtaler på telefoner, PC og nettbrett
- Dataavlesing
- Identifisering av telefonen for å finne ut hvor du befinner deg
- Patruljering med falske basestasjoner for å finne en telefon
- Romavlytting
- Kontroll av e-post og post
- Skjult kameraovervåking
Lovforslagene skal behandles i plenum to ganger før de kan vedtas.
– Dårlig lovgivning
Reaksjonene har vært mange etter at forslagene ble lansert av justisminister Anders Anundsen i mars.
Advokat Jon Wessel-Aas mener det største problemet er at forslaget åpner for å hacke og overvåke før det har skjedd noe kriminelt, når folk per definisjon er uskyldige.
– Man går med andre ord inn mot folk som driver med lovlige ytringer for å passe på dem og se at de ikke pønsker på å skrive en ulovlig ytring. Slik har vi det vanligvis ikke i demokratier, sier Aas.
Loven må presisere i hvilke tilfeller den skal gjelde, mener Aas.
– Her setter de faktisk til side grunnlovsbestemmelser for å få dette gjennom. Det er dårlig lovgivning å ikke presisere når den skal gjelde, sier han.
VIDEO: Jon Wessel-Aas mener lovforslaget har mangler.
– Ekstremt få tilfeller
I en høring på Stortinget om overvåking tidligere i vår beskrev politiet et endret trusselbilde som krever ny tilgang til digital overvåking for å kunne forebygge terror, menneskesmugling og masseødeleggelsesvåpen.
– Det handler om å overvåke de som vil oss vondt og som begår alvorlig kriminalitet. Det er domstolen som beslutter om du kan bruke dette virkemiddelet eller ikke, og det skal være objektive holdepunkter for at det faktisk foreligger grunnlag for en slik form for overvåking. Så det vil skje i ekstremt få tilfeller, sier justisminister Anders Anundsen.
– Det er det reneste tøv å si at det er kun de skyldige som rammes. Vi er på et stadium hvor det verken er slått fast skyld eller uskyld, og enhver kan rammes, sier Marius Dietrichson, som leder forsvarergruppen i Advokatforeningen.
Mener personvernet er under press
Venstre mener overvåkingsforslagene er et angrep på personvernet.
– Vi beveger oss mot overvåkingssamfunnet, bit for bit, sier Iselin Nybø, justispolitisk talsperson i Venstre.
Partiet kommer til å stemme mot paragrafene som omhandler dataavlesing og romavlytting.
– Vi er veldig skeptiske til avlytting. Det kan ramme en uskyldig tredjepart, sier Nybø, som mener det er på høy tid å nedfelle en egen personvernkommisjon.
Bjørn Erik Thon i Datatilsynet er også mot det nye lovverket. Han frykter folk vil føle seg overvåket i den private sfære.
– Man risikerer å få et politi som kontroller tankene til folk. Alle har rett til å ha hemmeligheter. Det er forskjell på å ha en tanke og å gjennomføre den, sier Thon.
- LES OGSÅ: Godtar overvåking i kampen mot terror
