Regjeringa la fredag fram forslag til endringer i straffeprosesslovens regler om hemmelige tvangsmidler. Lovendringene gir politiet større mulighet til å «bruke skjulte tvangsmidler ved etterforskning, avverging og forebygging av alvorlig kriminalitet», heter det i pressemeldingen fra departementet.
Forslaget innebærer:
- Utvidelse av dagens mulighet til bruk av kommunikasjonskontroll, hemmelig ransaking, romavlytting, kameraovervåkning til å gjelde flere typer saker.
- Innføring av et nytt, skjult tvangsmiddel: Å la politiet kunne hacke seg inn og lese av det som befinner seg på en persons datamaskin, som f.eks. eposter.
Typer saker dette skal gjelde for er blant annet kriminalitet som drap, terror, menneskesmugling, frihetsberøvelse, overgrep mot barn og masseødeleggelsesvåpen, hovedsakelig med med strafferamme over ti år i fengsel.
I forslaget ønsker justisministeren å utvide muligheten for bruk av videokameraoveråkning fra offentlige steder til mer private områder som fellesarealer som bod, loft, portrom og liknende.
Skal fortsatt kontrolleres av domstolen
Per i dag gjelder strenge begrensninger for i hvilke saker politiet kan ty til overvåkning, som ved terrorhandlinger eller at det er snakk om organisert kriminalitet. Anundsen ønsker å utvide området til enkeltsaker når det gjelder drap eller opplæring til terror.
Ifølge justisministeren skal det fremdeles være strenge krav før politiet kan bruke disse skjulte tvangsmidlene, som blant annet krav om kriminalitet, at ugjerningen skal stå i forhold til behovet for overvåkning, og at domstolen fortsatt skal kontrollere.
– Det blir fortsatt domstolskontroll, men heretter skal man bruke en annen lovparagraf, slik at epost blir sett på som ordinært bevisbeslag. Domstolen skal ikke lenger måtte gå gjennom epostene på forhånd før de gir politiet tillatelse til å lese dem, sier Anundsen.
Forslaget skal nå behandles av Stortinget før det eventuelt blir vedtatt.
Skal styrke etterkontrollen
For å kompensere for at politiet får flere tvangsmidler, foreslår Annundsen å styrke etterkontrollen for å sikre at tvangsmidlene ikke misbrukes.
– Det vil bli en dramatisk endring i etterkontrollen, i all hovedsak øker vi ressursbruken på kontrollsiden, sier Anundsen.
Politiets sikkerhetstjeneste har tidligere bedt politikerne om tillatelse til å kunne installere trojanere for å lese av tastatur på datamaskiner til personer de mistenker for terrorvirksomhet.
PST har allerede hjemmel til en omfattende kommunikasjonskontroll for å forebygge terrorvirksomhet. De har allerede mange fullmakter til å overvåke personer, som et forebyggende tiltak.
