Legger skylden hos PST og ikke E-tjenesten etter terrorangrepet

– Det er ikke holdepunkter for at E-tjenestens kildeføring medførte at angrepet ble mer alvorlig eller omfangsrikt enn det ellers ville ha blitt, konkluderer EOS-utvalget i en særskilt melding.

– Undersøkelsen har ikke avdekket at det foreligger brudd på forbudet i E-tjenestens virksomhetsutøvelse mot å fremprovosere handlinger som ellers ikke ville blitt begått, skriver utvalget.

EOS-utvalget kontrollerer de hemmelige tjenestene i Norge for Stortinget.

Utvalget har undersøkt Etterretningstjenestens rolle i 25. juni-saken og svart på disse to spørsmålene:

• Har E-tjenesten ved sin kildeføring fremprovoserte skytingen 25. juni?
• Har E-tjenesten overholdt plikten til rettidig å dele all relevant informasjon med PST i forkant av angrepet?

– Bakgrunnen for spørsmålene, og for at det er dette vi undersøker, er at dette er spørsmål stilt i offentligheten.

Det sier utvalgets leder Astri Aas-Hansen til NRK etter at hun informerte kontroll- og konstitusjonskomiteen om den særskilte meldingen.

– Vi vurderer at E-tjenesten har delt den informasjonen de har hatt på den måten som lov og regelverk sier at de skal, og vi vurderer også at de ikke har bidratt til at selve angrepet faktisk skjedde, sier Aas-Hansen.

Mener ansvaret ligger hos PST

Lederen for Oslo pride, Dan Bjørke, sier til Dagsnytt 18 at han er glad for svarene som EOS-utvalget kom med tirsdag, men at man fremover må bygge tillit mellom trusselutsatte grupper og sikkerhetsmyndighetene i Norge.

– 25. juni-rapporten er veldig tydelig på at ressurssituasjonen i PST hva gjelder kontraterror arbeid ikke kan fortsette med de rammene som er i dag. Det må betraktelig mer ressurser til PST, sier Bjørke.

PSTs rolle er det nå Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité som skal vurdere.

– Vi håper vi kan kunne si noe om hvordan dette skjedde, og kanskje enda bedre, hvordan dette kan unngås i fremtiden, sier Peter Frølich, leder for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

Frølich sier til Dagsnytt 18 at hovedansvaret og skylden ligger hos nettopp PST.

– Hvilke feil er det du mener PST har gjort?

– Det har vært eksempler på kommunikasjonssvikt, at de har fått informasjon som de ikke har fulgt tilstrekkelig opp. Det kan være snakk om mulige misforståelser, mulige unnlatelser som alt i alt har ført til at man ikke satte i gang de tiltakene som man burde, sier Frølich.

Hemmelig agent

Søndag 19. juni fikk en agent som jobbet for Etterretningstjenesten i Norge, opplysninger om et mulig terrorangrep fra en IS-kvinne som agenten hadde skrevet meldinger med.

Kvinnen trodde hun kommuniserte med en IS-kriger og forsøkte å formidle kontakt mellom personene som planla å gjennomføre angrepet og ledelsen i terrorgruppa IS. Dette for at terrorgruppa IS skulle ta på seg ansvaret for terrorangrepet etter at det var utført.

For å forsøke å kjøpe tid introduserte agenten krav til bevis for at den angivelige angrepsutøveren hadde avgitt troskapsed (bayah) til rett Kalif før angrepet – i håp om å kunne identifisere utøveren av det planlagte angrepet.

Videre understreket agenten at «ISIL» ikke ville godkjenne og påta seg ansvaret for det planlagte angrepet før agenten var trygg på at gjennomføringen ble vellykket og var av et visst omfang.

Ville avdekke og avverge

Hensikten med å stille slike krav var å gi agenten og E-tjenesten mer tid til å avdekke og avverge angrepsplanene.

Enkelte steder i dialogen skriver agenten i positive ordelag om terrorangrep, og understreker «viktigheten av at det planlagte angrepet er vellykket».

Etter utvalgets oppfatning har disse utsagnene en helt generell karakter.

– Det vi har vurdert er om agenten som opererte på vegne av E-tjenesten har gjort noe som betyr at vedkommende har bidratt til å fremprovosere angrepet, sier Aas-Hansen.

Utvalget påpeker at kildens utsagn faller så tett opp til utførelsen av angrepet at det ikke er «sannsynlig at det var tilstrekkelig tid til å gjøre endringer i angrepsplanene av betydning».

– Vi sett på den dialogen vedkommende har hatt med kilden og vurdert om det er noe i den dialogen som har vært ulovlig provokasjon. Og vi har konkludert med at det er det ikke, sier Aas-Hansen.

Varselet til PST

E-tjenesten tok opplysningene svært alvorlig og varslet Politiets sikkerhetstjeneste (PST) dagen etter som var en mandag.

E-tjenesten fortalte ikke at opplysningene stammet fra deres egen operasjon, men både IS-kvinnens navn og den antatte bakmannen, Arfan Bhatti, ble nevnt i varselet.

Fem dager senere, natt til 25. juni, skjøt og drepte terrortiltalte Zaniar Matapour, to menn utenfor to utesteder i Oslo sentrum og skadet ni andre.

PST har tidligere sagt at varselet de fikk var hult og ikke inneholdt nok informasjon.

– Vi fikk ikke noe informasjon om tid, sted, person eller hva som skulle skje. Om vi skal gi noe informasjon til politiet om et mulig terrorangrep, så må de kunne gjøre noe for å stoppe angrepet, sa daværende assisterende sjef i PST Hedvig Moe.

Kritisk forsvarer

Da varslet til PST ble kjent sa Matapours forsvarer Marius Dietrichson at E-tjenestens rolle måtte etterforskes av politiet.

– Det er kanskje grunn til å tro at dette ikke hadde skjedd, og i alle fall ikke i et så stort omfang, om det ikke hadde vært for involveringen til Etterretningstjenestens agent, sa Dietrichson da.

Forsvareren har blant annet stilt spørsmål ved om det er holdt tilbake informasjon fra kontakten med E-tjenestens agent som kunne avslørt provokasjon.

EOS-utvalget skriver i sin særskilte melding at de mener det ikke er grunnlag for å mistenke at det mangler innhold fra samtalene som har betydning for provokasjonsspørsmålet.

NRK har ikke lyktes med å få en kommentar fra forsvareren i dag.

Rettssaken mot gjerningsmannen starter i Oslo tingrett i mars.

Utvalgets konklusjon

EOS-utvalget mener at agenten ikke har provosert frem angrepet 25. juni:

«Ved vurderingen av provokasjonsspørsmålet har utvalget lagt vekt på at det var kilden som tok initiativ til dialogen om støtte til det planlagte angrepet. Enkelte steder i dialogen skriver agenten i positive ordelag om terrorangrep, og understreker viktigheten av at det planlagte angrepet er vellykket. Etter utvalgets oppfatning har disse utsagnene en helt generell karakter.»

Utvalget mener også at E-tjenesten varslet PST og ga sine vurderinger rettidig etter loven.

EOS-utvalget skriver at det er utenfor deres mandag å «vurdere effektiviteten og kvaliteten i tjenestenes arbeid». Utvalget har heller ikke vurdert om det var hensiktsmessig av E-tjenesten å ikke dele opplysninger om kilde og innhentingsmetode.

– Vi tar den særskilte meldingen til etterretning, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets sikkerhetstjeneste til NRK.

Støttegruppa etter 25. juni

– Vi har fortsatt ikke fått gode nok svar på hvorfor angrepet ikke ble avverget. Mange av våre medlemmer lever fortsatt med tunge konsekvenser av terroren, sier Espen Evjenth, leder i Støttegruppa 25. juni.

Støttegruppa skriver at de er glade for at EOS-utvalget har tatt dette på alvor og undersøkt saken.

– Det har vært spekulert i at E-tjenesten nærmest fremprovoserte terroren med sin håndtering. For oss som er direkte berørt, har det vært en ekstra byrde. Vi er glade for at EOS-utvalget nå legger den ballen død, sier Evjenth.