Politiet i Stavanger har fått mye kritikk for avhøret de gjorde av en 15-åring i en sak han og fire andre gutter ble frifunnet i. Det er nå også rettet sterk kritikk mot hele straffesaken og påtalemyndighetens arbeid med å få ungdommene dømt.
- Les også:
Avhøret som Rachlew mente var svært kritikkverdig og som hadde liten bevisverdi, ble for påtalemyndigheten ett av de viktigste bevisene i straffesaken mot ungdommene. Rachlew sier han er forundret over at de i det hele tatt kunne legge vekt på det som kom frem i avhøret:
– Skal man gjøre en profesjonell bevisvurdering, krever det innsikt i feilkilder som for eksempel vitnepsykologi. Denne saken gjør det betimelig å reise spørsmålet: Har påtalemyndigheten den nødvendige kunnskapen, spør Rachlew.
Rachlew mener svaret er nei.
– Reiser spørsmål på systemnivå
Rachlew, som har doktorgrad i justisfeil og som var med å utvikle avhørsmetodene politiet bruker i dag, vurderte avhøret som sakkyndig på oppdrag fra tingretten. Gutten ble utsatt for manipulasjon og press, var hans konklusjon.
– Ingen mennesker er objektive. Derfor trenger vi metodisk støtte for å nærme oss det normative idealet, sier avhørsekspert Asbjørn Rachlew.
Foto: Kjetil Solhøi / NRK– Vi ser at politiet responderte umiddelbart på kritikken, fra etterforsker til politidirektorat. Politihøgskolen har tatt Brennpunkt-dokumentaren inn i undervisningen, og jeg har selv blitt kontaktet av etterforskerne i Stavanger for å evaluere avhøret, som et ledd i deres læringsprosess.
– Saken reiser like store spørsmål på systemnivå – til påtalemyndigheten og deres bevisvurdering, sier Rachlew.
- Les også:
Han viser til at politiet har utviklet en forskingsbasert avhørsmetode som skal tvinge etterforskerne til å tenke alternativt og å ikke låse seg til en bestemt teori. Men hvilken metodikk og fremgangsmåte bruke påtalemyndigheten når de vurderer bevis, spør han.
– Lova krever at vi skal arbeide og etterforske objektivt. Men ingen mennesker er objektive. Derfor trenger vi metodisk støtte for å nærme oss det normative idealet, sier Rachlew.
- Les også:
Professor: – Lærer ingenting om det i utdannelsen
Eivind Kolflaath, professor i filosofi og rettsvitenskap på Universitetet i Bergen, er enig med Rachlew. Han sier jurister ikke lærer om vitnepsykologi i utdanningen.
– Vitnebevis, og bevisbedømmelse generelt, bør bli en del av jusstudiet. Dette lærer man ingenting om i løpet av den fem år lange utdannelsen, sier han.
– Det er som oftest den faktiske siden ved en sak, og ikke den juridiske siden, som er det mest utfordrende. Så det man oftest har bruk for som påtalejurist er det man ikke lærer noe om på jusstudiet, sier Kolflaath.
Konstituert statsadvokat og aktor i saken, Folke Åmli, sier at bevisverdien til avhøret var svekket, men sett i en totalvurdering var det riktig å ta saken til retten.
Når det gjelder påstanden om at påtalemyndigheten ikke har den nødvendige kompetanse, henviser Åmlid til Riksadvokaten. Han skriver i en e-post at han ikke finner grunn til å kommentere påstanden om manglende kompetanse utover at den fremstår som svakt fundert.
NRK har ikke lykkes med å få et intervju med Riksadvokaten om disse spørsmålene.
Riksadvokatens arbeidsgruppe, som så på påtalemyndighetens arbeid i Thomas Quick-saken, leverte i 2015 sin rapport. De trakk frem at politiet, gjennom sitt avhørsprogram, hadde utviklet teori og metodikk som var egnet til å stimulere etterforskernes åpne sinn.
Samtidig kom de med et stikk til påtalemyndigheten: «Før påtalemyndigheten tar tilsvarende grep, vil straffesaksbehandlingen aldri nå sitt potensial.»
Påtaleanalysen, som i starten av mars i år ble levert til justisministeren, skriver dette om kompetanse: «Dagens kompetansetilbud til statsadvokatene og påtalejuristene i politiet er ikke godt nok.»
Se Brennpunkt-dokumentaren om norske politiavhør.
