Sen saksbehandling gir nær femdobling av asylregningen

Du har sett det hele den siste måneden; regjeringspartnerne fra Høyre og Frp som forhandler seg i mellom eller med Venstre og KrF for å få på plass statsbudsjettet for 2014.

Noen milliarder skal flyttes på, og det er store summer som skal på plass. Som Høyres lærerløft til 300 millioner kroner. Eller at de ikke vil prioritere to barnehageopptak i året ettersom det kommer til å koste 222 millioner kroner, at kuttet av frukt og grønt i skolen gir en innsparing på 103 millioner, og at man skal legge ytterligere 150 millioner kroner i potten for raskere å få uttransportert asylsøkere som har fått avslag på søknaden sin.

Én regning har de imidlertid ikke snakket om i det hele tatt.

Det til tross for at den er på mer enn 260 millioner kroner per år.

Asylregningen nær femdobles

Det er de mer enn 3 430 asylsøkerne som kommer til Norge hvert år som ikke har krav på å få behandlet asylsøknaden sin i Norge.

Dette er asylsøkere som først er registrert i et annet Schengen-land og som derfor skal få sine søknader behandlet der.

Til tross for at de i teorien kunne vært sendt ut etter to uker, blir de i gjennomsnitt værende i Norge i et halvt år før de blir sendt ut av landet.

Det koster penger.

Mye penger.

Et opphold på asylmottak koster 274 kroner per dag. Samtidig har asylsøkerne krav på lommepenger på 76 kroner dagen. Det utgjør 350 kroner per dag. I tillegg kommer prisen på uttransport som i gjennomsnitt ligger på 11 245 kroner per asylsøker.

Dersom asylsøkerne hadde vært sendt ut etter 14 dager ville prisen per asylsøker endt på 16 145 kroner.

Men ettersom Norge i gjennomsnitt bruker 188 dager på å få disse asylsøkerne ut, stiger regningen til 77 045 kroner for hver eneste av de mer enn 3 430 menneskene det er snakk om.

Per år.

Det gir en samlet regning hvert eneste år på nær 264 millioner kroner.

Den kunne stoppet på 55.4 millioner dersom de hadde blitt sendt ut etter to uker.

Les også: Reagerer på unødvendig lang ventetid
Les også: Trippeldrapssiktet sørsudaner kan bli i flere år

NOAS: – Må bli sendt ut raskere

I tillegg risikerer Norge å måtte ta over hele asylbehandlingen. Det skjer automatisk hvis ikke Norge klarer å sende dem tilbake til det opprinnelige Schengen-landet innen 6 måneder.

Og nå sier selv Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) at noe må gjøres.

– Det fremstår for oss som om Politiets Utlendingsenhet hele tiden er bakpå og hele tiden må ta dem som haster mest i forhold til fristen på 6 mnd før de må ta over saken, sier Ann Magritt Austenå før hun fortsetter:

– Det ville være et håp om politiet og utlendingsmyndighetene kunne snakket bedre sammen, og også kanskje hatt kontakt med mottakene, slik at man kunne gjort dette raskere.

UDI: – Dette fungerer bra

Tallenes tale til tross, Utlendingsdirektoratet (UDI) mener de jobber effektivt med denne type saker.

– Vi kan alltid jobbe for å korte ned saksbehandlings- og returtiden, men det er mange ting som spiller inn. Det tar på et vis den tiden det tar, men i disse sakene har vi relativt klare og korte frister å gå etter. Jeg vil si at vi er ganske effektive på dette området, sier kommunikasjonsdirektør Ingeborg Grimsmo i UDI.

– Hvor ligger flaskehalsen i disse sakene?

– Det er sjelden de er her mer enn et halvt år. De fleste er her fem til seks måneder. Det er normalen. Og jeg vet ikke om vi kan snakke om en flaskehals. De aller fleste blir returnert innenfor de fristene vi har. Jeg tenker dette fungerer bra.

– Er det bra når det koster mer enn 260 millioner kroner i året?

– Alternativet var at de ville blitt her lenger innenfor andre ordninger. Vi har kort saksbehandlingstid på personer som skal tilbake til andre Schengen-land.

– Så da er det hos politiet skoen trykker?

– Det tør jeg ikke si. Det varierer fra sak til sak, men både vi og politiet gjør så godt vi kan, sier Grimsmo.

Les også: Venstre om lukkede mottak: – Meningsløse fengslinger
Les også: Årdal tek oppgjer med UDI - meiner drapssikta asylsøkjaren aldri burde vore send dit