Reagerer på unødvendig lang ventetid

Nagla Mohamed (36) fikk innvilget asyl i Norge, men satt og ventet i to måneder før hun fikk beskjed om vedtaket. – Respektløst og hinder for integrering, sier Marte Eikeland Vangen i Juss-Buss.

Mohamed Kahlid sier lang ventetid er en stor belastning på asylsøkere.

Video: Mohamed Khalid sier lang ventetid er en stor belastning på asylsøkere.

– Det var en vanskelig tid, forteller Mohamed Khalid (44), og ser ned i gulvet.

Øynene blir blanke og stillheten kommer sigende i rommet når 44-åringen tenker tilbake til 2009 da han flyktet alene fra krigsherjede Darfur i Sudan.

Nagla og Mohamed

Nagla og ektemannen Mohamedsammen på bytur i Oslo.

Foto: Privat

Han fikk opphold i Norge som politisk flyktning. På en stadig bedre norsk forteller han hvordan det lyktes ham å få kona, Nagla, til Norge etter flere år med venting.

– Man blir galere desto lenger man må vente. Du får ikke bestemt noe som helst i ditt eget liv, sier Khalid.

En tilsynelatende evigvarende søknadsprosess resulterte i at også hun fikk opphold som asylsøker – men det var det ingen som fortalte henne.

– Uholdbart å vente to ekstra måneder

Først da den frivillige juridiske studenttjenesten, Juss-Buss, tok kontakt med politiet på vegne av Mohamed i en annen sak fikk han vite at konas asyl allerede var innvilget – for to måneder siden.

– Da jeg tok kontakt med politiet fikk jeg i svar at «oi, det ser ikke ut til at det er blitt sendt ut noe beskjed i posten fra oss», forteller Marte Eikeland Vangen i Juss-Buss.

Hun sier hun ble overrasket over reaksjonen, og at politiet deretter sa at Vangen gjerne måtte fortelle Nagla selv at hun hadde fått innvilget asyl.

Marte Eikeland Vangen

Marte Eikeland Vangen mener det er uholdbart at asylsøkere som har fått innvilget asyl, i noen tilfeller må vente i flere måneder før de får beskjed om at de allerede har opphold.

Foto: Camilla H. Wernersen / NRK

– For det første, så synes jeg det vitner om en manglende respekt og forståelse for den sårbare situasjonen asylsøkere er i. De er usikre og har livet på vent.

– Jeg synes det er helt uholdbart at det skal være nødvendig å sitte og vente i to måneder på denne beskjeden, sier Vangen.

Store variasjoner fra distrikt til distrikt

Det er det lokale politiets ansvar å forkynne et positivt vedtak til asylsøkeren etter at UDI har sendt over dokumentet elektronisk. Forvaltningsloven § 27 i dag sier at underretning skal skje «så snart som mulig». I praksis umiddelbart.

En rapport fra NTNU i år, viser imdilertid at Mohamed og Naglas historie ikke er unik. Tida det tar fra et vedtak om opphold fattes til personen det dreier seg om får vite det, varierer kraftig fra én uke til flere måneder.

Det er i tillegg store forskjeller mellom politidistrikter når det gjelder kvalitet, bruk av tolk, og i hvilken grad vedtaket forklares. Ansatte ved mottakene forteller at de ofte må gå gjennom informasjonen på nytt i etterkant med beboerne, noe som er tidkrevende

Ifølge forskerne som står bak rapporten er tidsbruken «etisk betenkelig om en ser det opp mot de bosettingsklares rettssikkerhet». De mener asylsøkeren må få svar umiddelbart etter at vedtaket er fattet, og seinest innen ei uke.

Henviser til hverandre

Justisdepartementet ønsker ikke å kommentere den konkrete saken. De henviser til UDI, og viser til at de har bedt UDI og Politidirektoratet (Pod) om forslag til hvordan meddelelse av positive vedtak framover kan skje på en annen måte enn i dag.

Arbeidsgruppa leverte nå i oktober sitt svar til departemententet. De innrømmer at det er uheldig at det går for langt til før søkeren få vite om svaret, og at det er store variasjoner i praksis på når og hvordan informasjonen gis i de ulike distriktene.

Årsakene er blant annet manglende rutiner for innkalling av asylsøkere, og lite ressurser, som gjør at politiet må prioritere andre oppgaver. Arbeidsgruppa avviser det at det i dagens situasjon er mulig å sette én uke som endelig frist, slik NTNU-forskerne foreslår.

På kort sikt anbefaler UDI og Pod departementet å lage tydelige retningslinjer for hvordan informasjonen om asylopphold skal gis til asylsøkeren, slik at dette gjøres på samme måte i alle politidistrikter.

Arbeidsgruppa anbefaler også at UDI overtar politiets oppgave med å formidle positive asylvedtak, men at dette avhenger av hvordan politikerne ønsker at politiet skal organiseres.

Vi ser at en standardisering av prosessen kan bidra til både mer effektivitet og bedre kvalitet på underretningen.

UDI og Pod

I tillegg har de iverksatt tiltak som skal bedre informasjonsflyten mellom politiet og UDI.

De lange linjene har arbeidsgruppa foreløpig ikke svar på, og peker på at dette avhenger av hvordan politiet i framtiden skal organiseres.

UDI ønsker ikke å la seg intervjue i saken, og henviser videre til politiet. Politidirektoratet henviste NRK tilbake til UDI.

– Dårlig integreringspolitikk

Vangen i Juss-Buss synes det er skremmende at problemet med for lang forkynnelsestid ikke er tatt tak i tidligere.

– Det går jo på rettssikkerheten løs dersom det skal variere fra ett politidistrikt til ett annet om når du får en så viktig beskjed. Det er jo urettferdig og heller ikke riktig at ventetiden skal være lenger for noen.

Hun mener den ekstra, unødvendige ventetida hemmer integrering av flyktninger i Norge, fordi alle tilbud om norskkurs, stønad og jobbhjelp ikke kommer i gang før asylvedtaket er formidlet.

– Når hun da måtte vente i to måneder før hun fikk denne muligheten, så er jo det klart at dette er dårlig integreringspolitikk, særlig med tanke på at det kunne ha vært lenger.

– Det var jo helt tilfeldig at Juss-Buss oppdaget at det ikke var gitt noe beskjed, og hvem vet: Kanskje det kunne ha tatt enda flere måneder før noen hadde funnet ut av dette, og gitt henne beskjed. Hvis dette er tilfellet i mange saker, så hindrer det integrering, sier Vangen.

Nagla og Mohamed

Nagla og Mohamed i operaen i Oslo. Endelig kan de være sammen og trygge fra politisk forfølgelse i Sudan.

Foto: Privat
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger