Arbeidsminister Brenna: – For få innvandrere i jobb

Hun advarte i fjor høst mot stakkarsliggjøring av de som står utenfor arbeidslivet, og nå er statsråden frampå igjen: Mye går bra, men det er også noen store utfordringer i integreringspolitikken.

Arbeids- og inkluderingsministeren kommer om kort tid med ny politikk på integreringsfeltet.

Her er noen av tallene som gjør Brenna urolig:

• Det er for få innvandrere som er i jobb.
• Seks av ti barn i familier med lavinntekt, vokser opp i innvandrerfamilier.
• Antallet innvandrere som mottar sosialhjelp, er nå høyere enn i den øvrige befolkningen.

Trenger arbeidskraft

Arbeid til alle er jobb nummer én, er et viktig løfte fra Arbeiderpartiet.

Men tall fra Statistisk sentralbyrå viser at mens åtte av ti i den øvrige befolkningen er i jobb, er andelen knapt sju av ti for innvandrere.

– Det er for få innvandrere i jobb, konstaterer Brenna, og utdyper:

– Innvandrerbefolkningen er, i mindre grad enn majoritetsbefolkningen, sysselsatt, altså de jobber mindre og er mindre til stede i arbeidslivet.

– 69 prosent av innvandrerbefolkningen er i jobb, mot 80 prosent i den øvrige befolkningen. Hva tenker du om det?

– At det betyr at vi har over 30 prosent igjen å gå på, og at vi kunne hatt veldig mange flere i arbeid. Norge trenger arbeidskraft, og de menneskene som kunne jobbet, bor jo her i landet. Så vi må gjøre enda mer for å få også innvandrerbefolkningen i arbeid.

I tillegg viser tall at av de som er i jobb, har en lavere andel av innvandrerne heltidsjobb: 73 mot 78 prosent i den øvrige befolkningen.

Bakteppet når ny integreringspolitikk snart blir lagt fram, er at Norge på to år har tatt imot over 70 000 ukrainske flyktninger. Å få dem inn i opplæring, utdanning og jobb blir en stor oppgave de nærmeste årene.

– Endret farge

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser dessuten at fattigdommen i Norge har skiftet farge, mener statsråd Tonje Brenna.

Blant annet er det slik at seks av ti barn i familier med lavinntekt, vokser opp i en innvandrerfamilie.

Samtidig er det nå flere mottakere av sosialhjelp blant innvandrere enn i den øvrige befolkningen, viser ferske tall.

SSB påpeker imidlertid at flyktninger har et større behov for sosialhjelp enn andre innvandrere, og at antall sosialhjelpsmottakere totalt derfor påvirkes av flyktningstrømmer.

– Fattigdom i Norge har i stort egentlig endret farge, sier Brenna.

– Veldig mange av de ungene som vokser opp i fattigdom i dag, gjør det i familier med innvandrerbakgrunn.

Samtidig er «inntektsmobiliteten» lavere blant innvandrere. Disse barna har lavere karakterer, mindre sannsynlighet for å fullføre videregående skole, ta høyere utdanning og bli sysselsatt.

– Feilspor

Freddy André Øvstegård fra regjeringens faste budsjettpartner SV sier det er viktig å få flere innvandrere i jobb og bedre integrert.

Men han advarer mot å bruke fargekoder for å beskrive fattigdommen i Norge.

– Det er et feilspor først og fremst å være opptatt av fargen på det. Vi burde heller bare være opptatt av at det er fattigdom i Norge, og sånn trenger det ikke å være, sier han til NRK.

– Jeg er veldig opptatt av at man ikke skal bruke disse tallene som en unnskyldning for at vi i det hele tatt har fattigdom i Norge i dag.

SV-toppen har også et par råd til Brennas nye integreringspolitikk: Gi Nav større kapasitet og mer tid til å gjøre jobben med å få flere i arbeid. Og få flere inn i kvalifiserende utdanning eller opplæring.

– Vi må få folk inn i voksenopplæring, videregående og høyere yrkesfaglig utdanning, gi folk en formell utdanning og formelle papirer, slik at vi kan få dem ut i det norske arbeidslivet, sier han.

Flere på sosialhjelp

Statsråd Brenna viser også til at et flertall blant de omkring 130 000 som mottar sosialhjelp her til lands, er innvandrere.

– Det sier noe om hvor viktig for eksempel det å ha en jobb er for å kunne leve et godt liv, og ikke måtte få hjelp fra det offentlige for å klare seg, sier Brenna.

Ministeren trekker også fram negativ sosial kontroll og æresvold som en hindring for integrering. En dobbel utfordring, fordi innvandrermødrene er enormt viktig for sine sønner og døtre, mener Brenna.

– Det å ha en jobb å gå til handler selvfølgelig om å klare seg selv, men det handler også om språk, det å kunne forstå og gjøre seg forstått i det norske samfunnet, sier hun.

– Vi trenger at innvandrermødrene våre er godt integrert, for å bidra til at ungene blir godt integrert.