Antibiotikaresistens øker: Sykehus må sende pasienter på gangen

– Alle pasienter vil jo helst slippe å ligge i korridoren, så da er det faktisk bedre å komme hit, sier oversykepleier Bente-Liss Roaldsen ved Kreftavdelingen på Universitetssyehuset i Nord-Norge (UNN).

Hun åpner døra til et trangt kontor uten vinduer. Om dagen blir rommet brukt til pasientundersøkelser. Om kvelden blir det soverom for en av korridorpasientene på avdelingen.

Det har blitt trangere om plassen de siste årene, forteller Roaldsen. Stadig flere av pasientene er bærere av resistente bakterier og må på isolat eller enerom for å unngå å smitte andre kreftpasienter. Enerom er det ikke nok av, og da havner andre pasienter på gangen.

– Med tanke på hvor mange som nå ligger på korridorene så er det sånn at vi nesten daglig bryter kravene til smitte- og brannvern.

• Se: Brennpunkt om antibiotikaresistens

– Plassmangel gir sykehuskø

I 2007 ble det oppdaget 613 tilfeller av ulike antibiotikaresistente bakterier hos personer her i landet. I 2016 var det 2701 nye tilfeller, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Bakteriene er ikke nødvendigvis farlige, men kan føre til infeksjoner som er vanskelig å behandle, spesielt på et sykehus med mange svake og syke. For å unngå smitte blir personer med antibiotikaresistente bakterier plassert på isolat eller enerom, men på tre av Norges største sykehus er det ikke plass nok.

– Det er forferdelig trist at folk havner på gangen, men vi har ikke nok enerom og isolater til å ta unna det som nå kommer, sier smittevernoverlege ved UNN Torni Myrbakk.

Smittevernavdelingene ved Haukeland sykehus og Oslo Universitetssykehus (OUS) rapporterer om liknende tilstander.

– Vi må velge det beste av flere onder. Av og til plasserer vi pasienter med samme smitte og som egentlig skal isoleres, sammen. Andre ganger må vi utsette innleggelser eller bruke to- og firesengsrom som enerom, sier smittevernoverlege OUS, Egil Lingaas.

– De som står i kø for disse plassene, må vente.

– Sengeplass blir et økende problem

For å forebygge antibiotikaresistens skal antibiotikabruken i helsetjenesten kuttes 30 prosent innen 2020, ifølge regjeringens strategi mot antibiotikaresistens fra 2015. Til tross for dette er det ventet at resistensen i befolkningen kommer til å fortsette å øke fordi mange får med seg resistente bakterier når de reiser utenlands.

– Totalmengden av pasienter som etter dagens smitteverntiltak må isoleres, kommer til å bli ganske stor og vi nærmer oss en situasjon der det begynner å bli vanskelig å opprettholde gode smitteverntiltak, sier forsker på antibiotikaresistens ved Folkehelseinstituttet (FHI), Petter Elstrøm.

– Er det farlig?

– Vi kommer til å få flere alvorlige infeksjoner som er vanskelig å behandle, og som øker risikoen for at pasienter dør.

• Les: På isolat i 13 måneder etter sydenferie
• Les: En av ti har antibiotikaresistente bakterier