Ansetter folk som bare jobber hjemmefra

Ny jobb som IT-konsulent i Lånekassen gjorde at han og samboeren kan realisere drømmen om å overta en gård i Gudbrandsdalen.

– Jeg stortrives. Den nye jobben gir meg fleksibilitet og byr på mange spennende utfordringer, sier Endre Egseth (31).

Hans spesialfelt er infrastruktur og skysystemer.

Fra kontorplassen har Endre panoramautsikt utover Gudbrandsdalen og Lågen. Her får han ro til å utvikle nye IT-løsninger for Lånekassen. På fritiden planlegger han nye prosjekter på gården han og samboeren skal drive lenger opp mot fjellet.

For fire måneder siden begynte han som IT-utvikler i Lånekassen og kunne flytte fra Trondheim til Ringebu. I kontrakten er en av betingelsene hjemmekontor. Han jobber 23 mil unna sjefen og hovedkontoret. Daglige møter på teams og andre digitale plattformer gjør at den fysiske avstanden ikke oppleves som noe problem.

– Jeg blir godt fulgt opp, det er viktig med hyppig kontakt nå i starten for å bli integrert, sier Egset.

I Oslo mener sjefene i Lånekassen at fjernkontor er særlig egnet for IT-folk som Endre. Virksomheten har i løpet av de siste månedene ansatt rundt 10 medarbeidere som får jobbe der de bor eller hvor de drømmer om å flytte til.

Norge er arbeidsplassen

Lånekassen planlegger å ansette flere nye som vil ha "Norge" som arbeidsplass.

– Vi er opptatt av å finne gode folk og det er ikke så viktig hvor de bor. Vi har lagt opp til at de som har fjernkontor i hvert fall får besøke oss en gang i kvartalet, og mer hvis de ønsker det, sier avdelingssleder Alexander Næss i Lånekassen.

Endres sjef får støtte fra andre sjefer.

– Vi er er avhengig av å få tak i gode teknologer, og det er et hett marked for denne yrkesgruppen. Som organisasjon er vi er vant med å jobbe digitalt og på tvers av flere lokasjoner, sier IT-direktør Heidi Brunborg i Lånekassen.

Ny trend

Koronatid med digitale møter og hjemmekontor har fått mange virksomheter til å endre kontorløsninger. Ansatte har i større grad fått frihet til å bestemme hvor de skal ha kontorplassen sin.

Normen i store deler av næringslivet er hybridkontor, hvor ansatte får mulighet til å jobbe hjemmefra to-tre dager i uken. Equinor, DNB, Schibsted og Telenor er blant selskaper som har innført hybridkontor som en løsning for fremtiden. Koronatid har ført til at man er blitt oppmersom på at digataliseringen gjør det mulig å samarbeide med kolleger uansett hvor man jobber.

Noen virksomheter går enda lenger.

Aker-eide Cognite har innført en fleksibel arbeidsordning hvor de ansatte kan velge hvor i verden de vil arbeide fra. Ordningen kalles Cogflex. Men her er forutsetningen for fjernkontor at de nyansatte først er tre måneder på arbeidsplassen.

– Vi har gitt ansatte fleksibilitet til å jobbe fra eksterne steder, også fra andre land, dersom de følger spillereglene våre som innebærer blant annet daglig kontakt med kollgeger og sjefen.. Siden vi vokser så raskt, er det viktig at vi finner en balanse mellom fleksibilitet og kultur, sier Lisa Fjørtoft i Cognite.

Fjørtoft understreker at Cognite likevel ønsker at folk skal jobbe sammen mest mulig.

– Men hjemmekontorhverdagen vi har hatt gjennom pandemien har påvirket oss til å skape et nytt, fleksibelt og mobilt arbeidsliv, sier hun.

Risiko

Men arbeidslivsforskere er skeptiske til effekten av hjemmekontor på sikt. Faren er at medarbeiderne blir utbrente og lite motiverte.

– Den største fallgruven er at jobb og fritid flyter helt sammen og man ikke får den restitusjonen man trenger, sier direktør Pål Molander i Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Stami.

Dessuten kan det påvirke arbeidsmiljøet.

– Forutsetningen for at en løsning med bare fjernarbeid skal lykkes, er at ordningen er frivillig og at det ikke er for mange i bedriften som bare jobber digitalt, sier Molander.

Usikre ledere

Statens Arbeidsmiljøinstitutt opplever pågang fra sjefer i næringslivet og i det offentlige som ønsker innspill og forskningsresultater på hvordan hjemmekontor vil fungere i lengden, etter koronatid.

– Mange ledere er usikre på hvordan hjemmekontor vil fungere i mer normale tider. For det er ingen tvil om at det er krevende med fjernledelse. Du må være tettere på som leder og da er det en hårfin balanse at det ikke oppleves som negativ kontroll med bare fokus på resultater, sier Molander.

Han mener lederne i stedet må tilby sosial støtte og oppfølging til ansatte.

– Man må vise at man er genuint interessert i det ansatte driver med og fanger opp ting som det ikke er så enkelt å se gjennom en PC-skjerm, sier han.

Arbeidslivforskreren mener at virksomheter som har tradisjoner med medarbeidere spredt geografisk kan lykkes med fjernarbeid , særlig om man er kommet langt med digital samhandling.

– Da har man tjuvstartet og fått opp både kulturer og arbeidsformer som kan være gunstig. Men det er klart at møter mellom mennesker på arbeidsplassen, for eksempel foran kaffemaskinen, er det veldig vanskelig å digitalisere, fremhever Molander.

Møter i dalen

Hos Lånekassen er ledelsen oppmerksom på farene ved fjernkontor. Likevel tror de på det.

– Vi trenger også å treffe hverandre fysisk. Når man lærer å kjenne hverandre slik så vil vi bygge tilhørighet og motivasjon som er viktig for at dette skal virke over tid. Vi skal være digitalt nære selv om vi er fysisk fjerne. sier direktør Heidi Brunborg.

Kollega Næss understreker at det er viktig med hyppig kontakt med ansatte som har såkalte "fjernkontor." Det handler om å føle seg sett.

– Jeg har også tenkt å reise opp til Ringebu og de andre stedene hvor folk jobber fra, blant annet for å ha oppfølgings- og utviklingssamtaler. Og vi kommer også til å ha samlinger her i Oslo eller i Trondheim med jevne mellomrom når koronatiltakene er over, sier Næss.

– Og savner Endre og de andre kolleger er det selvsagt lov å reise inn til Oslo eller til kontoret vårt i Trondheim, understreker Næss.

Les også: De fleste ønsker å kunne jobbe hjemmefra

Les også: Slik gjør du hunden klar når hjemmekontor er over