Reagerer på svartmaling av norske sykehjem: – Manglende tannpuss er ikke vold

NTNU har publisert et forskningsstudie som handler om vold, overgrep og forsømmelser i norske sykehjem. Cirka 4000 ansatte i 100 norske sykehjem skal ha deltatt via et spørreskjema.

Adresseavisen omtalte denne studien, som har skapt sterke reaksjoner.

I Dagsnytt 18 torsdag 8. juli sa førsteamanuensis ved NTNU og leder av forskningsprosjektet, Wenche Malmedal, at 60 prosent av de ansatte sier de har utøvd en eller annen form for vold og overgrep og forsømmelser det foregående året.

– Aller hyppigste hendelsene går på forsømmelser. Det kan dreie seg om å forsømme munnpleie, ignorere eller overse en beboer eller ikke hjelpe en beboer som trenger hjelp. Eller venter lengre enn nødvendig med å gi hjelp, sa Malmedal i Dagsnytt 18.

– Kaller alt vold og overgrep

Janne Myhre har vært en del av forskningsgruppen ved NTNU, som de fire siste årene jobbet med en studien; vold mot eldre på sykehjem.

– Til tross for at jeg har vært en del av denne forskningsgruppa, stiller jeg meg nå ikke bak det som nå blir presentert media. Det som blir presentert er heller ikke forenelig med funn fra min studie, sier Myhre.

Hun forklarer at svarene i forskningsprosjektet er blant annet basert på spørreskjemaer. Hun synes det er synd at det ikke blir konkretisert bedre hva som er vold og ikke.

– Forskerne ved NTNU bruker her vold som en sekkebetegnelse om alt fra forsømmelser til aggresjon, sier Myhre.

Hun forklarer at hvis for eksempel en pleier svarer ja til å ha unnlatt å pusse tenner på en beboer en gang det siste året, vil svaret, som vil kalles forsømmelse, gå rett i sekken om vold og overgrep.

Når 60 prosent svarer at de har begått en form for voldshendelse innebærer dette også alle tilfellene med for eksempel manglende tannpuss.

Les: Pilotprosjekt ga seks ganger flere meldinger om overgrep mot eldre og utviklingshemmede

Svartmaling

Myhre jobber i dag på Forskningssenter for Aldersrelatert Funksjonssvikt og Sykdom (AFS), Sykehuset Innlandet, HF. Her samarbeider hun blant annet med spesiallege og forsker Bjørn Lichtwarck, som støtter Myhres reaksjon.

– Dette blir en meningsløs bruk av begrepet vold – og har kun en effekt: skape økt dramatikk og blest om egen forskning.

Lichtwarck og Myhre mener at NTNUs kategorisering svartmaler norske sykehjem og deres ansatte, og at det er viktig å understreke hva som er hva.

Går man inn i tallene, ser man at dette som regel dreier seg om forsømmelser som manglende tannstell og ignorere ringeklokke, sier de.

De påpeker at dette er alvorlig, og krever handling, men at det blir misvisende å kalle det vold.

– Når man sier vold og overgrep vil de fleste tenke slag, spark eller andre fysiske hendelser. Man vil ikke tenke at dette for eksempel også gjelder én manglende tannpuss, forklarer Myhre.

Lichtwarck mener det er viktig å ikke svartmale de ansatte ved å gi et inntrykk av at de driver med vold.

– 47 prosent av det som rapporteres totalt av det som forskerne kaller vold og overgrep handler om forsømmelse. Disse forsømmelsene skjer svært sjelden på grunn av dårlige pleiere, men i hovedsak på grunn av dårlig bemanning, sier han.

Les: Møtet mellom de demenssyke og barna overrasket: – Mye bedre enn forventet

Misvisende

Lichtwarck og Myhre mener at rapporten og dens metode har mange svakheter. De mener NTNU får «oppblåste tall» fordi en episode som regel vil ha blitt observert av flere.

– Hvis for eksempel tre ansatte har observert en og samme episode så tredobles tallene. Det forteller lite om forekomst. Selv om metodene brukes internasjonalt, er de like svake, sier Lichtwarck.

De reagerer også på at forskerne unnlater å snakke om aggresjon som utøves fra beboerne mot pleierne og inventar, og som ifølge dem er helt klart det som forekommer hyppigst av alle disse fenomenene.

– Det er svært rart, siden dette er et hovedproblemet og er med på å utløse forsømmelser og overgrep fra personalet. I rapporten om avvik i Aftenposten i 2019, utgjorde denne form for aggresjon rundt 74 prosent av avvikene, sier Lichtwarck.

Når det gjelder forsømming og overgrep, forteller de at dette ofte henger sammen demenssykdom og aggresjon fra beboere.

– Denne formen for aggresjon fra beboerne er oftest ikke med vilje, og gjør det ofte vanskelig i samspillet mellom pleier og beboere. Og det kan gjøre det vanskelig å gjennomføre stell også videre, sier Myhre.

Må se bak tallene

Wenche Malmedal ved NTNU ser at kritikerne har enkelte poenger i sine innvendinger. Samtidig understreker hun at dette er et komplekst felt, og at det er krevende å få fram nyansene i funnene når de skal formidles gjennom media.

– I folks bevissthet er kanskje vold og overgrep sterke begreper. Men hvis man går bak og ser hva vi har spurt om, er det ulike typer handlinger som man godt kan si er mer eller mindre alvorlig. Men selv om det kan synes lite alvorlig, kan det bli ganske alvorlig for den enkelte om det skjer ofte nok.

Hun sier måten hendelsene har blitt kategorisert og telt på er lik den måten dette blir gjort på internasjonalt. Ifølge Malmedal har de også presisert i publikasjonene av forskningen at enkelte hendelser kan ha blitt registrert flere ganger.

– Vi har lagt det inn som en forklaring på hva som ligger bak tallene. Det viktigste er ikke hvor mange ganger eller hvor ofte dette skjer, men å få fram at det skjer.

Les: Musikk i eldreomsorgen: – Det er et helt annet menneske etterpå

Ønsker at det skal bli bedre

Malmedal erkjenner også at vold fra beboere kan gi en forklaring på hvorfor enkelte av avvikene som det har blitt rapportert om skjer. Samtidig betyr ikke det at det er greit at forsømmelsene skjer, sier hun.

– De ansatte ved sykehjem står oppe i vanskelige situasjoner. Vold fra beboere kan forklare noen av hendelsene, men vi kan ikke si at det er ok av den grunn.

Hun sier at målet er å rette søkelyset mot det som skjer slik at ting kan bli bedre, ikke å svartmale.

– Hensikten med forskningen er å få fram noe av det som skjer, og at det blir oppmerksomhet rundt det. Da kan vi snakke om det og finne måter for å håndtere slike saker på en god måte.

Les: Går tilbake i skapet i møte med helsevesenet