Møtet mellom demenssyke May-Kristine og barna overrasket

For Margareth Nilsen og resten av klasse 5A ved Bergseng skole i Harstad, starter dagen som en hvilken som helst skoledag. Men de har lenge vært klar over at de snart skal være med på spennende forskning.

– Det handler om at vi skal prøve å kommunisere med beboere på sykehjemmet som er rammet av demens, forklarer Margareth.

Den friske 10-åringen er vant til å møte eldre mennesker.

– Vi bor like ved Bergsodden sykehjem. Når beboerne er ute og går tur, bruker jeg å prate med dem. Det er trivelig, forklarer hun.

• Bent Høie: – Demens er en større utfordring enn covid-19

Klar til å treffe barna

Samtidig forbereder aktivitetsleder Elina Plucker seg på besøk sammen med en del av beboerne som er rammet av demens.

– I dag skal vi få besøk av en 5. klasse. Da skal det mye tull og tøys her, forteller hun beboer Randi Herzberg, som responderer med en hjertelig latter.

Klipper og tegner

Så er femteklassingene i gang. Noen starter med å skape figurer av farget papir som limes på glassflatene. Resten bruker tusjpenner og skaper vakre tegninger på det kalde glasset.

Responsen lar ikke vente på seg. Smilende reiser May-Kristine Angelsen seg fra stolen og begynner å tegne sammen med Margareth. Bare noen få millimeter glass skiller dem og hjertevarmen strømmer gjennom de vinterkalde glassflatene.

Besøket er ikke tilfeldig

Besøket fra 5.-klassen er en del av et forskningsprosjekt i regi av UiT Norges arktiske niversitet, forklarer Rikke Gürgens Gjærum. Hun er professor i drama og teater ved universitetet.

– Dette er ikke prøvd før, men vi er en forskningsgruppe som tar i bruk kunstfaglige metoder for å aktiviserer folk som har en demens. Vi pleier å ha drama workshop på dette sykehjemmet før det ble stengt ned på grunn av korona.

Professoren sier målet er å oppnå kontakt, få en relasjon og skape glede i øyeblikket og kreativitet. Noe hun mener de har klart med dette forsøket.

– For selv om du har en demens, så betyr ikke det at man ikke er sprudlende og leken. Det er masse sprudlende ideer både på innsiden og utsiden av glasset.

Lilli Mittner, forsker ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved UiT, sier forsøket viser at det finnes måter å være sammen på, uten å være sammen fysisk. For eksempel være i hverandres liv med tanker eller følelser.

– Da tenker jeg kunstbaserte metoder er en god måte å komme videre på, sier hun.

Møter noe de kjenner

Aktivitetsleder Elina Plucker, som også deltar i forskningen, forklarer at demensrammede ofte er mennesker som har vansker med å kommunisere.

Derfor vil hun være med på å finne andre metoder å kommunisere på. Hun er overveldet over hvordan beboerne reagerte på barna, lydene og tegningene og forteller at de i andre sammenhenger ikke har fått så stor respons.

– Det her var så mye bedre enn forventet. Det var en ekte glede. Jeg kan ikke huske å ha sette noe lignende. Det var ikke underholdning, det var samskaping.

Aktivitetslederen sier de har fått svar på mange spørsmål ved å gjennomføre prosjektet. Blant annet at det mange måter å kommunisere med denne gruppen mennesker på. Nå vil hun bare forske videre.

– Jeg vil bare ha mer. Må bare få mer, sier hun med en trillende latter.