NRK Meny
Normal

Alvdal-saken: Aktor og forsvarer enige i Høyesterett

Aktor og forsvarer var enige om at minstetiden for den forvaringsdømte moren i Alvdal-saken bør reduseres med to år da spørsmålet ble tatt opp til behandling i Høyesterett fredag.

Advokat Harald Stabell

Harald Stabell forsvarer den overgrepsdømte Alvdal-moren (49).

Foto: Karlsen, Anette / NTB scanpix

Statsadvokat Inga Bejer Engh

I et brev til Riksadvokaten skrev daværende statsadvokat Inga Bejer Engh at hun var enig i måten forsvaret hadde regnet ut minstetiden på.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Det er dermed sannsynlig at den overgrepsdømte 49 år gamle kvinnen kan begjære seg prøveløslatt etter fem og et halvt år i stedet for sju og et halvt år, slik advokat Harald Stabell, som fører saken for kvinnen i Høyesterett, prosederte på.

Da Alvdal-moren først ble dømt til forvaring i fjor, var hun den første kvinnen som ble dømt til forvaring for seksuelle overgrep. Det er første gang minstetiden for forvaring blir behandlet av Høyesterett.

– Har måttet revurdere mitt standpunkt

Det var statsadvokat Inga Bejer Engh som prosederte sakten for påtalemyndigheten i lagmannsretten. I lagmannsretten beregnet aktor Inga Bejer Engh minstetiden ut i fra to tredeler av maksimaltiden.

15 september i år skrev imidlertid Bejer Engh et brev til Riksadvokaten, der hun skrev at hun var enig i måten forsvaret hadde beregnet minstetiden på.

«Jeg har måttet revurdere mitt tidligere standpunkt og vil påstå at påtalemyndigheten må ta utgangspunkt i en minstetid på 10 år i henhold til loven», heter det i brevet som ble opplest i Høyesterett, ifølge Aftenposten.

Riksadvokaten skal senere ha skrevet at de var enige denne vurderingen. At påtalemyndigheten endrer oppfatning fra en rettsrunde til en annen er ikke vanlig, og kan regnes som en liten seier for forsvaret.

– Det foreligger ikke noen dom enda, men det kan i alle fall være gode nyheter for kvinnen. Det kan bety at hun må sone to år mindre i fengsel, sier forsvarer Harald Stabell til NRK.

– Komplisert

I Høyesterett var det statsadvokat Thomas Frøberg som førte saken for påtalemyndigheten. Han sier at nettopp det at han og Stabell er enige, illustrer at saken ikke er enkel.

– De problemstillingene vi reiser er kompliserte. Da Stortinget valgte å øke rammen for forvaring til 21 år, hevet de ikke minstetiden så pass mye at man kunne sette den til to tredeler av tidsrammen i de mest alvorlige sakene. Denne saken er en refleks av det systemet vi har i dag og som er foreslått endret og ligger til behandling i Stortinget nå, sier Frøberg til NTB.

Saken skulle egentlig behandles i Høyesterett i august, men ble da utsatt. Grunnen til at Inga Bejer Engh ikke førte saken for påtalemyndigheten denne gang, er at hun nå skal jobbe som dommer i Oslo tingrett.

I en sms til NRK skriver Bejer Engh at hun derfor ikke har anledning til å kommentere saken.

Spørsmål om minstetid

I den såkalte Alvdal-saken ble moren til slutt dømt til 15 års fengsel for seksuelle overgrep mot sine to yngste barn og to andre barn. Aktoratet ba da om at moren skulle ilegges forvaring, men Høyesterett landet på en dom på tidsbestemt fengsel.

I fjor ble kvinnen dømt på nytt i Nedre Romerike tingrett, for overgrep mot sin eldste datter, som skal ha skjedd før den såkalte Alvdal-saken. Denne gang ble hun dømt til forvaring, en dom som ble anket til Eidsivating lagmannsrett.

Forvaringen ble satt til 14 år og én måned, med en minstetid på åtte år og en måned. Eidsivating lagmannsrett la til grunn en minstetid på tolv år, og trakk fra tiden hun allerede hadde sonet. Det var på det tidspunktet tre år og elleve måneder.

Selv om minstetiden i realiteten blir under ti år, tok retten altså utgangspunkt i tolv år. Dette er lenger enn loven tillater, har forsvarer Harald Stabell tidligere påpekt overfor NRK.

– Spørsmålet her er beregningen av minstetiden, som ikke skal være lenger enn 10 år. Lagmannsretten man skal trekke fra på tolv år, og ikke ti, som loven legger opp til, forklarte Stabell i august, da saken egentlig skulle opp i Høyesterett.

Fellsstraff

Alvdal-moren er funnet skyldig i alvorlige overgrep mot egne og andres barn i perioden 1990 til 2007. Straffen hun nå soner er en fellesstraff for de to sakene hun er dømt i, og i de foregående rettsbehandlingene har det derfor vært et spørsmål om hvordan minstetiden skal beregnes.

Ifølge norsk lov skal man ikke komme dårligere ut ved en fellesstraff, enn derfor de to sakene ble behandlet under ett. I mai i år annonserte Justis – og beredskapsdepartementet at regjeringen foreslår å utvide den maksimale minstetiden ved forvaring. Forslaget lød på at minstetiden skal fastsettes med utgangspunkt i når det ville vært aktuelt med en prøveløslatelse ved ordinær fengselsstraff.

Høyesterett vil komme med en avgjørelse i saken om to til tre uker. Hvis Høyesterett gir henne medhold, kan hun bli løslatt i mars 2020.


Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger