«Kaffefilter-masker» fikk stryk – ble likevel brukt i fem uker blant koronapasienter

Ansatte ved sykehuset sier til NRK at de hadde liten tro på at ansiktsmaskene – eller «kaffefiltrene», som de selv kaller dem – fungerte bra nok da de ble tatt i bruk i begynnelsen av april.

De forteller at fordi maskene var dårlig tilpasset ansiktet, kom det luft inn fra siden, og dermed beskyttet ikke maskene godt nok mot smitte.

Flere ansatte har fortalt NRK at de tapet fast maskene i ansiktet, festet ekstra strikker bak hodet og brukte flere masker oppå hverandre.

– Etter den første vakten meldte vi fra om at maskene ikke var bra nok. Svaret fra ledelsen var at maskene var CE-godkjent, og at det var de maskene vi skulle bruke. Det var et bestemt svar, sier en ansatt som vil være anonym.

Over en måned etter at de første bekymringene ble luftet, tok en ansatt saken i egne hender og kontaktet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) for å be om en vurdering av masken.

FFI bekreftet da at flere masker med samme standard ikke bestod testen, noe den ansatte brakte videre til ledelsen ved Lovisenberg.

Først da, 14. mai, ble de Lovisenberg-ansatte informert av ledelsen, og maskene ble fjernet på avdelingen. Da hadde de vært i bruk i fem uker.

Visste ikke at maskene var testet og ikke besto kravet

Det de ansatte ikke visste, var at maskene allerede var testet av FFI på forespørsel fra Oslo universitetssykehus (OUS). Så mens maskene ble brukt på Lovisenberg, forelå det en rapport som ga maskene stryk.

Etter at OUS hadde bedt FFI teste maskene, kom nemlig en rapport 8. april der det står markert i rødt at maskene ikke består kravet til såkalt total innlekkasje.

Samme masketype var bestilt til (OUS), men ble trukket tilbake umiddelbart.

Helse Sør-Øst hadde jevnlige møter med fagdirektører og administrerende direktører i ukene etter at rapporten forelå. NRK vet at ledelsen på Lovisenberg sykehus har vært til stede på møter der testen som OUS fikk gjennomført, har vært omtalt.

Betydningen av å få testet innkjøpt smittevernutstyr har også generelt vært et sentralt tema på møtene.

Beklager

Fagdirektør Jan Petter Odden sier til NRK at ledelsen på Lovisenberg ikke visste at masken var testet.

– Nei, hvis vi hadde visst det, ville vi ikke ha tatt maskene i bruk. Vi fanget ikke opp at det var disse maskene som ikke var godkjent. De var levert oss fra en leverandør vi kjente og stolte på, og hadde EU-godkjenning fra sertifisert laboratorium. Vi stolte på denne godkjenningen, sier han.

Maskene ble kjøpt av en privat leverandør i en periode der det var mangel på masker. Disse maskene ble også bestilt og brukt av ansatte ved Sykehuset Østfold.

• Les: Solgte ansiktsmasker som ikke var godkjent

Ledelsen ved Lovisenberg kontaktet ikke FFI for å sjekke om masken var godkjent.

– Vi beklager sterkt at de ansatte har måttet arbeide med ikke-godkjente masker i denne perioden. I ettertid ser vi at vi ikke skulle ha stolt på leverandøren. Vi burde ha sendt maskene til testing, sier Odden.

Ansatte klaget

Maskene var av typen P2 med ørestropp. Odden opplyser at det er registrert ett tilfelle av at masken har løsnet, og fire avvik med klager på denne situasjonen. Vedkommende måtte i karantene, men ble ikke syk.

– I tillegg har flere ansatte gitt muntlig uttrykk for at maskene ikke sitter som de burde, og at de har vært usikre på om de er trygge, sier han.

Han understreker at ansatte som har brukt masker som løsner eller faller av, skal i karantene.

– Jeg er ikke blitt kontaktet om denne saken, men vet at ansatte har følt på engstelse i forhold til å bli smittet og å smitte andre. Det er en vond situasjon å være i, og nettopp derfor er det viktig at vi kan stole på verneutstyret, sier Odden.

– Har det vært ansatte som kan være smittet på grunn av dårlig smittevernutstyr?

– Vi er kjent med to situasjoner hvor vi ikke kan utelukke smitte i denne situasjonen, sier Odden.

– Føltes utrygt

Kommunikasjonsansvarlig ved Lovisenberg sykehus, Tone Hærem, bekrefter at de ansatte først fikk beskjed om å slutte å bruke maskene etter at svaret kom fra FFI.

Dagen etter kom også et brev fra OUS med informasjon om rapporten.

– Da ble det slått alarm. Dette er ikke maskene som er kjøpt fra Helse Sør-Øst, dette er masker som er kjøpt fra vår vanlige leverandør. Så med en gang det ble varslet, ble det satt full stopp på maskene og skiftet ut, sier hun.

Sykehuset kjøpte 10.000 masker, og brukte 1500 av dem.

NRK har sett meldinger på sykehusets intranett før midten av mai, der ansatte blir fortalt at utstyret er kvalitetssikret.

Flere ansatte reagerer sterkt på at ledelsen ikke tok tak i dette tidligere.

– De har vært uaktsomme og likegyldige til vår sikkerhet. Det er det vi er mest bitre over, sier en ansatt, som vil være anonym, til NRK.

– Når vi sier fra til våre nærmeste, skal det være nok å si at maskene ikke var tette. Vi stilte også spørsmål ved filtreringen, for det var lett å puste gjennom dem. Ikke bare føltes det utrygt, men maskene var også vanskelig å jobbe med. De dugget, og de var vonde å gå med hele dagen, forteller en annen ansatt.

Ble pålagt å fullføre vakt

De koronasmittede pasientene har vært atskilt fra de andre pasientene på intensivavdelingen. Odden sier de har forsøkt å unngå at ansatte har måttet bevege seg mellom smittepost og andre avdelinger, men at vakthavende leger og bioingeniører er nødt til det.

Odden sier de ikke har noen holdepunkter for at pasienter er blitt smittet av koronaviruset mens de har vært innlagt på Lovisenberg, men at det aldri kan utelukkes helt.

Ifølge Odden har det vært ett tilfelle der en ansatt ble utsatt for mulig smitte fra en pasient, som på det aktuelle tidspunktet ikke var bekreftet koronasmittet.

– Vedkommende ble pålagt å fullføre vakten med kontinuerlig munnbind. Den ansatte skulle vært satt direkte i karantene. Dette var en feilvurdering. Den ansatte ble satt i karantene to dager senere. Hendelsen var fra slutten av mars, hvor vi hadde flest covid-19-pasienter innlagt, sier han.

Ble ikke testet

Dette er ikke første gang masker som ikke er godkjent, har blitt tatt i bruk. I april ble piratkopierte og ikke godkjente masker tatt i bruk av rundt 200 ansatte ved Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø.

Da det viste seg at maskene ikke beskyttet godt nok, ble de ansatte testet for smitte.

Det ble de ikke på Lovisenberg.

– Sykehusets testteam følger FHIs retningslinjer om å teste alle med symptomer. En test på en symptomfri person vil ikke kunne utelukke smitte, og kan dermed skape falsk trygghet, sier Odden.

Bare dager etter at flere ansatte fortalte NRK om at de ikke ble testet, fikk de beskjed om at sykehuset ville teste ansatte for antistoffer, for å se om de kan ha vært smittet.

Testingen har vært planlagt som del av en studie ved Oslo universitetssykehus.

Odden opplyser at de nå har testet 302 ansatte. Resultatene som har kommet hittil, er negative.

Noen av de ansatte NRK har snakket med, mener ledelsen har dekket seg bak studien og FHIs anbefalinger, og sier de har følt seg som «prøvekaniner».

– Fryktkultur

Alle de ansatte NRK har vært i kontakt med, har sagt det samme: De er redde for å ytre seg, og ønsker ikke å stå fram ved navn.

– Det har blitt en fryktkultur på intensiv. Jeg vet det var mange som ville stå fram, men som ikke tør å gjøre det i ettertid. Her har man sendt signaler nedover i organisasjonen at det vil få konsekvenser. Det synes jeg er mer graverende enn selve munnbindene, sier en ansatt.

Hærem mener det må være en misforståelse, og sier hun aldri har hørt noe om en slik oppfatning.

– Det er veldig leit hvis noen tenker det. Jeg har jobbet på sykehus i veldig mange år, og det har jeg aldri vært redd for. Det er lov å si fra, og det er en viktig del av forbedringssystemet vårt. Jeg tror det ikke er riktig, sier hun.

Tillitsvalgt ved Lovisenberg sykehus, Marte Westgård, forteller at det gjennom hele koronasituasjonen har vært bekymringer rundt smittevernutstyr og om utstyret egentlig er bra nok.

– Lokalt på Lovisenberg har det vært flere reaksjoner fra ansatte som har vært frustrerte og bekymret, og som har stilt spørsmål ved om smittevernutstyret er til å stole på. Vi ble betrygget om at det var fra Helse Sør-Øst og var kvalitetssikret. Når det så viser seg å være fra privat leverandør, og i tillegg ikke godt nok, er det klart det er bekymringsverdig, sier hun.

– Jeg har som hovedtillitsvalgt, fra saken ble kjent på sykehuset, vært informert og i god dialog med ledelsen. Jeg har tillit til og forventer at de ansatte blir ivaretatt, sier Westgård.

Hovedverneombud Kris Kristensen sier han fikk de første meldingene knyttet til maskenes passform i midten av april.

– Jeg synes det er svært uheldig at de ansatte har blitt utsatt for det som har vist seg å være utilstrekkelig verneutstyr. Jeg ønsker at ansatte skal bli hørt på når de melder ifra om slike ting, og opplever at det gjøres det som kan for å håndtere disse henvendelsene, sier han.

Ifølge Kristensen har det vært varierende reaksjoner fra de ansatte, men ingen mangel på respons fra ledelsen.

– Vi vet generelt at ansatte kan føle på ubehag i dialog rundt mulig konflikt, men dersom noen oppfatter at det finnes en type fryktkultur på LDS, så er ikke det meg bekjent, sier han.