UDI vil stramme inn på au pair-reglene

I et brev fra Utlendingsdirektoratet (UDI), som NRK har fått innsyn i, går det frem at de har fremmet flere konkrete forslag for å stramme inn på dagens au pair-regler.

Dette er noen av forslagene:

• En au pair kan ikke være fra samme opprinnelsesland som en eller flere medlemmer av vertsfamilien.
• En vertsfamilie av utenlandsk opprinnelse må ha minst 10 års botid i Norge.
• Vertsfamilien og au pairen kan ikke ha samme morsmål.
• Au pairer som har vært au pair i Norden kan ikke være au pair i Norge.

Her kan du lese hele brevet.

– Viktig at de ikke har samme morsmål

– Det vi foreslo for departementet var begrunnet ut ifra et ønske om å styrke kulturutvekslingsperspektivet, og for å forbedre effektiviteten i saksbehandlingen. Deriblant ønsker vi strengere krav til vertsfamilien i Norge. En vertsfamilie med utenlandsk bakgrunn bør ha bodd minst 10 år i Norge for å bidra til kulturutveksling, sier avdelingsdirektør i UDI Karl Erik Sjøholt til NRK.

Ved å styrke kulturperspektivet mener Sjøholt at au pairer som kommer til Norge i større grad får muligheter til å lære mer om Norge, fremfor å jobbe.

– Det er viktig at au pairen ikke har samme morsmål som vertsfamilien fordi formålet med ordningen er at de skal lære om norsk kultur og språk. Det ivaretas best på den måten.

Sjøholt har ikke selv en god definisjon på hva det betyr «å være norsk», men tror at det vil gjøre saksbehandlingen mer effektiv å ha definerte kriterier.

– Noe av det vi har slitt med i saksbehandlingen er hvor norsk en utenlandsk familie må være for å få inn en au pair. Med klare og tydelige kriterier vil nok saksbehandlingen gjøres enklere.

Her har vi samlet flere au pair-historier.

– Uvurderlig hjelp

Familien Aasheim i Asker benytter seg av au pairer. Rolf Aasheim er oljearbeider og er ofte på reise. Konen Eva-Britt jobber som jordmor og går i skiftordning.

Deres au pair «Gigi», som er fra Filippinene, kom til familien i 2012 etter først å ha vært au pair i Danmark. Med UDIs forslag til regelendringer ville det ikke vært mulig for «Gigi» å være au pair i Norge.

– Forslagene er meningsløse fordi det hindrer mennesker i å utvikle seg og kommunisere på en god måte. Men jeg skjønner hvor de vil med forslagene, å forsøke å hindre at au pairer blir utnyttet og at de kommer hit på falskt grunnlag, sier Rolf Aasheim på vegne av familien.

For dem er hjelp fra au pairen «Gigi» kjærkommen. Blant arbeidsoppgaver hun har hjelper hun til med husarbeid og passer yngstedatteren Thyra.

– Hjelpen vi har fått, når hverdagen ikke strekker til er helt uvurderlig. I henne har vi en vi kan stole på og som stiler opp. Uten «Gigi» hadde vi vært helt fortapt.

For au pairen blir det noen timer jobb hver dag, men familien er overbevist om at de har bidratt til kulturutveksling.

– Det vil jeg påstå, på høyeste plan. Vår datter har fått en venn for livet i au pairen. «Gigi» har også fortalt om hele familien sin på Filippinene så vi har en god kommunikasjon. Dessuten har vi fått en familiekontakt og en venn for livet, sier Rolf Aasheim på vegne av familien.

Les også: Foreslår å avvikle au pair-ordningen

Les også: – Siste sjanse for au pair-ordningen

Les også: - Au pairer utnyttes på det groveste

Hindrer utnyttelse

UDI anser saken som ferdigbehandlet. For få dager siden sa Justisdepartementet blankt nei til forslagene om endring i reglene, og i et brev til UDI begrunnet de heller ikke avgjørelsen.

– Hvis det blir behov for nye regelendringer vil vi vurdere både UDIs forslag og nye forslag. Men foreløpig har vi valgt ikke å gå inn for disse endringene fordi vi allerede har innført en rekke tiltak for å forhindre misbruk med au pair-ordningen, sier statssekretær i Justisdepartementet Himanshu Gulati til NRK.

Blant tiltakene som allerede er innført nevner Gulati:

– Det er satt inn informasjonstiltak gjennom au pair-senteret, karanteneordninger, i tillegg til en rekke andre tiltak.

Selv om NRK stiller flere konkrete spørsmål svarer ikke Gulati på disse. Han vil ikke si noe konkret om UDIs forslag til regelendringer, deriblant 10-årsregelen.

– Forslagene UDI har kommet med er på bakgrunn av deres erfaringer. Disse har vi lest og registrert, men foreløpig ønsker vi ikke å gå inn for dette, sier Gulati gjentagende.

I et rundskriv fra både 2010 og 2011 uttaler Justisdepartementet at au pair-instruksen tar sikte på å styrke kulturaspektet og forhindre at au pairer utnyttes som billig arbeidskraft.

I brevet fra UDI går det frem at de mener at deres forslag til innstramminger i regelverket vil være en videreføring i tråd med hensynene bak Justisdepartementets instrukser.

– Vi prøver hele tiden å finne måter å gjøre dette bedre på, hensikten med forslagene var å lage entydige kriterier. Forslagene vi har kommet med ville forenklet saksbehandlingen i noen grad, men vi kan sikkert finne andre måter vi kan bli enda mer effektive på, sier Sjøholt.

– Au pairer spør ikke om kulturutveksling

Ifølge Norsk Folkehjelp er det cirka 3000 au pairer i Norge hvert år. Flere av dem kommer til landet for å få ren arbeidserfaring, dermed forsvinner kulturaspektet.

– Vi mener at au pair-ordningen må og bør være kulturrelatert. I praksis er det veldig tydelig at den fungerer som en jobberfaring for dem som kommer hit. De som henter au pairer gjør det fordi de trenger ekstra arbeidskraft i hjemmet. Kulturdimensjonen er lite utpreget slik praksisen er i dag, sier generalsekretær Liv Tørres til NRK.

Norsk Folkehjelp har i ett og et halvt år drevet et au pair-senter, som ble opprettet av UDI, hvor au pairer kan henvende seg med spørsmål.

– De fleste henvendelsene vi mottar dreier seg om arbeidsrelaterte ting. De lurer på skatteregler, feriepenger og arbeidsdelen av ordningen, forklarer Tørres.