Foreslår å avvikle au pair-ordningen

– Au pair-ordningen fungerer som kamuflert arbeidsinnvandring. Den legger til rette for sosial dumping, og i ekstreme tilfeller: Menneskehandel. Derfor er den eneste logiske konsekvensen å avvikle den, sier Lene Løvdal, rettighets- og prosjektansvarlig i JURK, til NRK.

Organisasjonen driver med juridisk rådgivning for kvinner. Løvdal tegner i en ny rapport et bilde av au pair-ordningen som er langt fra positivt.

JURK konkluderer med at dagens au pair-ordning i for stor grad åpner for utnyttelse av kvinner fra fattige land som Filippinene.

• LES: JURKs au pair-rapport (ekstrn lenke)

– Har sittet langt inne

Hensikten med au pair-ordningen er kulturutveksling. Unge mennesker skal som au pairer kunne bo i andre land, jobbe for en familie og samtidig lære språk og kultur.

– Det har sittet langt inne for oss å anbefale at au pair-ordningen avvikles, siden det er mange gode vertsfamilier og flere positive ting ved en slik kulturutveksling, forteller Løvdal.

Om ordningen blir avviklet kan det i verste fall også få konsekvenser for norske jenter som da kan miste muligheten til å reise til europeiske land som au parier.

Det er likevel vanskelig å sikre au pairenes rettigheter, mener JURK, og peker på flere faktorer:

• Au pairene bor på arbeidsplassen, og det er vanskelig å skille jobb og fritid.
• Oppholdet i Norge er knyttet til arbeidskontrakten.
• Au pairene er migranter som i utgangspunktet skal være i kort tid i landet, og de kan systemet i Norge dårlig.

– Alt dette fører til en svært skjev maktfordeling mellom au pairen som arbeidstaker og familien som har ansatt den, fastslår Løvdal.

• LES OGSÅ: Ektepar fra Kongsvinger-området siktet for misbruk
• LES OGSÅ: Helsearbeider siktet for voldtekt av au pair

Avhengighetsforhold

De siste årene har det til enhver tid vært vel 3000 au pairer i Norge, ifølge Utlendingsdirektoratet. Antallet har økt jevnt siden år 2000, ifølge en FAFO-rapport fra 2009, og det er ingen tegn til at økningen vil avta. Vel 90 prosent av au pairene har siden 2008 kommet fra Filippinene.

Au pairen skal utføre arbeidet sitt i et privat hjem, og ha en stilling som tilnærmet tilsvarer til den som en datter eller sønn har i et familieforhold. Men i praksis er en au pair en arbeidstaker, fordi omfanget av arbeidet vil vanligvis gå ut over det som følger av et vanlig familieforhold.

«Norske familiers behov for hushjelper og utenlandske kvinners ønske om å arbeide som dette i Norge må etter JURKs syn ivaretas gjennom andre ordninger som sikrer fulle arbeidstakerrettigheter – formelt og reelt.», skriver JURK.

Organisasjonen har kritisert ordningen tidligere, men dette er første gang de foreslår at den fjernes.

– Vi har forsøkt å nyansere bildet, og er nøye med å få frem at vi ser mange snille vertsfamilier i Norge. Dessuten fungerer nok ordningen helt greit for norske kvinner som reiser ut. De er ikke i et avhengighetsforhold til vertsfamilien slik kvinner fra fattige deler av verden oftere er, sier Løvdal.

• LES OGSÅ: Dømt for overgrep mot au pairer

Godkjenning

Hun mener det er på tide å revurdere om Norge skal ta del i den internasjonale au pair-ordningen, som Norge er tilknyttet gjennom Europarådets konvensjon av 24. november 1969.

– Det er mange internasjonale konvensjoner som Norge ikke stiller seg bak. Vi kan reise spørsmålet om konvensjonen om au pairer har gått ut på dato, sier Løvdal.

Som erstatning for au pair-ordningen mener JURK norske myndigheter kan lage andre ordninger for kulturutveksling:

«En slik ordning må ikke innebære at personer som kommer til Norge skal arbeide i den familien en skal bo hos, at vedkommende må bo på arbeidsplassen, eller at oppholdstillatelsen gjøres avhengig av et spesifikt arbeidsforhold.», heter det i rapporten.