– Mange er vanskelige å hjelpe

I kveld behandler Stortinget et forslag om å gjeninnføre tiggeforbud i Norge. Forslaget kommer fra Frp og Høyre. Jenny Klinge fra Senterpartiet talte også for et totalt tiggeforbud, men vil likevel stemme med regjeringen.

– Et totalt tiggeforbud er vårt primærstandpunkt, men vi ser at vi er alene i regjeringa. Derfor kommer vi til å stemme mot Høyre/Frp-forslaget, men for regjeringens forslag. Vi mener det er et steg i riktig retning, forklarer Klinge.

Det var likevel en krystallklar Klinge som talte for et totalforbud på Stortingets talerstol.

– Det blir for lettvint å si at tigging bare kommer av diskriminering og mangel på andre muligheter. Mangel på ønske og vilje til å ta i bruk andre muligheter kan også spille inn, hevder Klinge.

• LES OGSÅ: Norsk Romania-støtte går ikke til romfolk

«Kultur for å tigge»

Hun legger til at «hos grupper der det er kultur for å tigge heller enn å arbeide for livets opphold, blir ungene ofte hindret i å ta skolegang».

Hun går heller ikke av veien for å angripe motstanderne av et tiggeforbud, selv om Sp sitter i regjering med mange av dem. Det gjør hun ved å dra en parallell til barnearbeid.

– Det blir ofte sagt av forkjemperne for at tigging skal være lov, at det å tjene penger på å tigge er bedre enn ingenting. For noen fattige familier hadde det vært bedre enn ingenting om vi tillot barnearbeid igjen, men det gjør vi ikke. Men at unger skal bli tvunget til å tigge, er visst ikke fullt så ille, skal man tro debatten innimellom, sier Klinge.

SVs Heikki Holmås synes ikke argumentet holder.

– Meg bekjent er det ingen som går inn for at barn skal tigge. Norge har ansvar for at alle barn som er her skal ha det bra. Barnevernet skal hjelpe hvis det er nødvendig, kommenterer Holmås.

– Fattigdom har aldri vært vakkert. Det opplever vi nå. Men det er viktig at vi behandler dette med anstendighet og verdighet, mener utviklingsministeren.

– Kunne man hatt et tiggeforbud om tiltakene hadde vært gode nok for de fattige?

– Selv i Norge må vi erkjenne at vi aldri klarer å fange opp alle. Fattigdom må vi møte på andre måter enn et forbud, svarer Holmås.

• LES: Faremo gir aldri til tiggere

– Vanskelige å hjelpe

I dag fortalte Aftenposten at EØS-pengene som har gått fra Norge til Romania i perioden 2004-2011, ikke har gått til tiltak for romfolk. Av 730 millioner kroner, gikk bare 1,1 million til romfolkprosjekter.

Klinge forteller at Stortingets justiskomité i 2010 besøkte Romania, der de blant annet møtte en kvinne som arbeider med sosiale prosjekt for romfolk.

– Hun mente at tre av fire rom lever som andre rumenere, men at den siste fjerdedelen lever slik at det er vanskelig å hjelpe dem. Ofte tar de ikke imot tilbudene som finnes, sier Klinge til NRK.

– Ikke så ille i Romania

Hun hevder at selv om mange romfolk lever i fattigdom, er det ikke så ille i Romania som mange kanskje tror.

– Det er mulig å få hjelp. Det finnes mange prosjekter som hjelper romfolk. Vi burde heller gi mer penger til slike tiltak enn å gi penger på gata i Norge, mener Klinge.

I stedet for et totalforbud vedtok Stortinget i kveld regjeringens forslag om en ordning der kommunene kan vedta lokale tiggeforbud på enkelte steder og til enkelte tider.

Klinge sier hun vil følge den nye ordningen med argusøyne.

– Vi må følge utviklingen og resultatene nøye, og dersom de kommunale reguleringene ikke fungerer godt nok i praksis, er vi et steg nærmere et generelt forbud, mener Klinge.