– Vent litt, vi prøver en gang til, sier Palermo Hoff.
Han dunker på mikrofonen foran seg.
Tester lydnivået, før produsenten gir ham klarsignal:
– Kjør på!
Han lener seg inn mot mikrofonen.
– Hello! And welcome to «A Roma Perspective».
Temaet i dagens episode er antisiganisme i Norge.
En form for rasisme Palermo, og medverten hans Amorina, ofte har følt på kroppen.
Folk flest kan «ingenting» om romer
Som barn kviet Palermo seg for å fortelle folk at han er en del av den norske nasjonale minoriteten romer.
For gjorde han det, ble han ofte møtt med skjellsord.
«Sigøyner». Tyv. Uren.
Skjellsordene gjorde noe med ham.
Romer er den minoriteten nordmenn er mest skeptiske til, viser holdningsundersøkelser.
Nesten halvparten svarer at de ville mislikt å ha en rom som nabo.
Holdningene Palermo ble møtt med i oppveksten, fikk ham til å tenke:
– Kanskje det er bedre at jeg skjuler dette?
Kunnskapsnivået om minoriteten er lav.
9 av 10 nordmenn vet lite eller ingenting om romer og andre nasjonale minoriteter.
Like mange svarer at de ikke lærte eller lærte lite om romer på skolen.
Og det folk tror de vet, handler ofte om at romer stjeler eller «snylter» på staten.
Palermo sier det føles som at hele samfunnet misliker deg.
– Hva skal man gjøre med det, spør han retorisk.
LATTERMILD: Tonen i podkasten er for det meste seriøs, men Palermo elsker å tulle. Latteren sitter ofte løst. Her sammen med medvert Amorina.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKHan håper «A Roma Perspective» kan bidra til å øke kunnskapen om romer. Og dermed motarbeide fordommer.
Men det aller viktigste er å kunne inspirere andre romske ungdommer.
For ham selv, var det mye som endret seg da han oppdaget den romske Tiktokeren Florian.
– Jeg fikk se at en romsk person hadde den stemmen, og brukte den skikkelig, til å utdanne folk. Jeg bare ble dratt inn og ville se mer, lære mer.
Internasjonalt er det flere unge romer som gjør som Florian.
Flere romske influensere har blitt store på TikTok. Blant dem er Florian (i midten), som har inspirert Palermo. Florian og videoene hans har fått over 32 millioner likes på videotjenesten.
Foto: Skjermdumper fra Tiktok / NRKOg på det romske kultur- og ressurssenteret Romano Kher i Oslo, ble Palermo oppfordret til å gjøre det samme.
Til å heve stemmen.
I podkasten diskuterer de temaer som identitet, historie og antisiganisme.
Drømmen er at han selv kan bli det forbildet han manglet i oppveksten.
– Jeg håper romske ungdommer får vite at de kan bruke stemmen sin og bli hørt. At det kan gi håp, sier Palermo.
– For hvordan vokser romske ungdommer opp? Mange av dem har ingenting.
Mangler romske forbilder
Solvor Mjøberg Lauritzen er førsteamanuensis i utdanningsvitenskap ved MF vitenskapelige høgskole.
Der leder hun en forskningsgruppe i kritiske romske studier.
I over ti år har hun hatt tett kontakt med romer i Norge og Europa.
BLE SJOKKERT: Da Solvor Mjøberg Lauritzen dykket ned i historien om hvordan romer har blitt behandlet i Europa, ble hun sjokkert og rystet.
Foto: MF vitenskaplige høyskoleHun beskriver det Palermo gjør som stort.
– Her er en ung mann som vil løfte folket sitt og utdanne oss, og være et forbilde og en brobygger.
Hun tror Palermo og podkasten kan ha en positiv effekt på romske ungdommer.
For vi identifiserer oss lettere med folk som ligner på oss eller har lignende bakgrunn.
Og i Norge har det vært svært få synlige romske forbilder, forklarer forskeren.
– Det har selvfølgelig hatt en negativ effekt på romer som vokser opp.
Ingen vet helt hvor mange romer som bor i Norge. Men de fleste, trolig mellom 700 og 1000, bor på Østlandet.
Mange sliter med levekårsutfordringer.
I Europa tar trolig kun én prosent av romer høyere utdannelse.
Og mye tyder på at de har kortere levealder enn den øvrige befolkningen i Norge, ifølge forskeren.
Bak utfordringene ligger en smertefull, rasistisk historie.
En historie hun mener europeiske myndigheter lenge har forsøkte å tie i hjel.
– Derfor er viktig at vi får mer kunnskap om antisiganisme, slik at vi kan bekjempe den.
Ble utestengt og jaktet på
Bildene er tatt i Oslo i juni 1968, tolv år etter at «sigøynerparagrafen» ble opphevet.
Ble forsøkt utryddet
Loven stengte norske romer ute fra landet, slik at de ble fritt vilt i et Europa der ble jaktet på. 62 norske romer ble drept under Holocaust.
Noen av de overlevende fikk ikke tilbake statsborgerskapene sine før på 70-tallet.
Romene måtte gå rettens vei for å få statsborgerskapene sine tilbake.
Staten ga unnskyldning
Først i 2015 sa staten unnskyld til norske romer.
Mange romer ønsker en handlingsplan mot antisiganisme, noe de ennå ikke har fått.
De ble ikke inkludert i sannhets- og forsoningskommisjonen, som gransket fornorskingspolitikk og urett overfor de nasjonale minoritetene samer, kvener og norskfinner.
De heller ikke fått et minnesmerke.
Forsøkt utryddet under Holocaust
Det er mørkt ved Akershuskaia i Oslo.
Et hundretalls mennesker har samlet seg ved deportasjonsmonumentet for å markere Holocaustdagen.
Og alles øyne peker mot Palermo.
Først skjelver han litt i stemmen.
Så blir den stødigere.
– Så lenge det finnes en aksept for det, kommer antisemittismen og antisiganismen til å leve, sier han fra talerstolen.
– Men vi må aldri slutte å kjempe imot. Historien er full av eksempler på romsk motstand, fortsetter han.
– Jeg og mange andre romer i min generasjon bruker sosiale medier til å spre vår stemme over hele verden.
– Hvis vi gjør det på riktig måte, kan stemmen bli hørt på en måte den aldri har blitt før.
– Men kampen mot antisiganisme er først og fremst et samfunnsansvar, fortsetter Palermo.
– Claudia Josef sa det fra denne talerstolen i 2021: Norge trenger en handlingsplan mot antisiganisme. I dag er vi mange som krever det!
Han avslutter med en oppfordring.
– Vær stolte, romer! Reis dere, romer.
– Nå er jeg stolt
Etter talen har Palermo fortsatt litt sommerfugler i magen.
Venner fra det romske miljøet, og ansatte fra Romano Kher, samler seg rundt ham. Gir klemmer.
Noen har tårer i øynene.
– Det var så bra, sier en.
STØTTESPILLERE: Saynab Mikaelsen, Palermo Hoff, Djulja Spatalaj, Mersida Spatalaj og Nora Spatalaj. Alle på bildet, med unntak av Saynab, tilhører den romske minoriteten i Norge.
Foto: Håkon Benjaminsen / NRKDet tok mange år før Palermo følte seg stolt over å tilhøre den romske minoriteten. Men det gjør han nå.
For han har lært at romsk historie ikke bare er mørke og triste historier om utenforskap.
Det er også historier om overlevelse, kultur og samhold.
Palermos egen familie ble sendt til konsentrasjonsleirene.
FORFEDER: Palermo Hoffs olderfar, Tzjukurka, overlevde grusomhetene i konsentrasjonsleirene. Etter flere rettsaker fikk han og de andre overlevende norske romene statsborgerskapene sine tilbake.
Foto: Det belgiske riksarkivetMen oldefaren hans, Tzjukurka, er en av få norske romer som overlevde.
Som etter mange års kamp fikk vende hjem til Norge.
Palermo vet ikke akkurat hva han skal bli når han blir større.
Men 17-åringen vet at han vil fortsette kampen for den romske minoriteten i Norge.
For å hindre at diskrimingen fortsetter i fremtiden.
– Det er derfor man må snakke om det. Og det er derfor man må lære folk om det som har skjedd.
Hei!
Har du noen tanker om saken du nettopp har lest?
Tips eller innspill om nyheter, trender eller historier jeg bør skrive om?
Jeg jobber i NRK Stor-Oslo og er opptatt av mangfoldet i byen.
Send meg gjerne en mail!
