– Juridisk galt og uetisk å skille IS-mødre fra barna

Eksperter på barnerett og folkerett mener det er umulig å ta barna til Norge og la IS-mødrene bli igjen i Syria.

Professsor Kirsten Sandberg ved Universitetet i Oslo UiO på sit

Professor Kirsten Sandberg ved Universitetet i Oslo mener regjeringen ikke har mulighet til å skille IS-kvinnene fra barna sine.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

I går skrev Aftenposten at de to norsksomaliske søstrene fra Bærum er i live og ønsker å komme tilbake til Norge med barna sine.

Regjeringen har sagt nei til å hjelpe IS-kvinner tilbake, men sagt at barna kan få hjelp, hvis mødrene samtykker og blir igjen i Syria.

Nå angriper tre jussprofessorer denne politikken på flere fronter. Ekspertene på barnerett og folkerett mener politikken faller gjennom på disse områdene:

  • et samtykke gitt i interneringsleiren Al Hawl vil ikke være gyldig
  • et samtykke er uansett ikke er tilstrekkelig, lovhjemmel er også nødvendig

Det var i april regjeringen åpnet opp for å hjelpe barn av norske IS-medlemmer hjem til Norge, hvis mødrene samtykket til det.

I mai spurte Miljøpartiet de Grønne (MDG) hvilket rettslig grunnlag regjeringen hadde for å skille mor og barn. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide svarte dette den 14. mai:

«For norske barn med foreldre i live, legger regjeringen til grunn at foreldre må samtykke før barna eventuelt hentes ut og tas til Norge uten at foreldrene selv blir med. Et samtykke må nødvendig være både fritt og informert. Det ville være et tilbud fra norske myndigheter og opp til foreldrene å avgjøre.»

– Ikke reell valgsituasjon

Professor i barnerett ved Oslo Met, Elisabeth Gording Stang, sier det er svært vanskelig å se for seg at et samtykke gitt i leiren Al Hawl er gyldig.

– I en normalsituasjon der mødrene hadde valget mellom flere alternativer og deretter valgte å gi fra seg barnet frivillig, så kunne man kanskje se for seg at det var mulig å gjøre det på denne måten, sier Stang til NRK.

førsteamanuensis Elisabeth Gording Stang

Professor Elisabeth Gording Stang mener regjeringens politikk er uetisk og juridisk feil.

Foto: Nova

Professor Stang peker imidlertid på at den ekstremt vanskelige humanitære situasjonen gjør at valget ikke kan regnes som fritt og informert.

– Hvis du får valget mellom å sende barnet fra deg eller la barnet bli værende i leiren, der de risikerer å bli alvorlig syke eller i verste fall dø – det er ikke en reell valgsituasjon. Derfor kan du ikke bygge dette på samtykke. Det blir både uetisk og juridisk galt, sier Stang til NRK.

Er det noen måte å få barna til Norge på uten at IS-kvinnene er med?

– Nei, jeg kan ikke se at det er en rettslig gangbar måte å få det til på, sier Stang.

Hvorfor skal kvinnene få en fribillett til Norge på grunn av barna?

– Det er en populistisk måte å si det på og et umulig spørsmål å svare på. Jeg skjønner at mange synes dette er vanskelig, og det er sterke følelser knyttet til hva som har skjedd i Syria. Men noen ganger må man ta prinsipielle ståsted og se hva som er juridisk riktig, svarer Stang.

Professor Stang mener altså at et samtykke ville være ugyldig. Dermed er konsekvensen at man trenger en lovhjemmel for å skille IS-kvinnene fra barna sine. Denne lovhjemmelen finnes ikke, sier Stang.

I Norge brukes barnevernloven som hjemmel for tvangsvedtak, men den kan ikke brukes når barna det gjelder bor og oppholder seg i Syria.

Mottakssenteret til al-Hol, Syria

Leger uten grenser mener det er en humanitær katastrofe i Al Hawl. Dette bildet er tatt i mars i år.

Foto: Christine Svendsen / NRK

– Er ikke lov etter norsk rett

Det mener også Kirsten Sandberg, som er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun har ledet FNs barnekomité i flere år og er en av Norges fremste eksperter på barnekonvensjonen.

Hun forklarer at alminnelig forvaltningsrett innebærer at myndighetene ikke kan foreta seg omfattende inngrep kun med hjemmel i samtykke. Det er en av årsakene til at adopsjon og omsorgsovertagelse i barnevernet, som foreldre kan samtykke til, i tillegg er lovregulert.

Hun mener derfor at norske myndigheter også må støtte seg på en lovhjemmel dersom mor og barn skal skilles i leiren.

– For barn er det enormt inngripende – både i deres liv og i deres juridiske rett til familieliv – å bli sendt uten sin mor til et fremmed land. Jeg mener derfor at et samtykke alene ikke holdes som rettslig grunnlag for å gjøre dette, sier Sandberg til NRK.

Ikke mulig å få til

Professor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen har heller ikke tro på at regjeringens politikk er juridisk holdbar. Han har en doktorgrad i folkerett.

– Hvis barnet er sammen med moren og begge er norske statsborgere så kan jeg ikke se at det er noen måte å kun få barnet til Norge på, som er lovlig etter norsk rett, sier han til NRK.

Terje Einarsen

Professor Terje Einarsen mener norsk rett ikke åpner for å skille mor og barn i Al Hawl.

Foto: NRK

Hva er årsaken?

– Myndighetene bør ikke engang forsøke å få et samtykke i en slik tvangssituasjon. Norske myndigheter kan komme til endre standpunkt slik at mor og barn på et senere tidspunkt får reise sammen til Norge. Men mor vil trolig ikke bli opplyst om at andre alternativer kan være aktuelle senere.

Går det an å argumentere for det motsatte – at et samtykke er gyldig?

– Nei, jeg kan ikke se hvordan det skulle være mulig i denne situasjonen, svarer professor Einarsen.

Barn som forsøksobjekter

I leiren Al Hawl er det nå fire kvinner med norsk statsborgerskap, som har sagt at de ønsker bistand til å returnere. Kvinnene har til sammen seks barn.

Alle kvinnene har vært tilknyttet terrorgruppa IS, som har stått bak grusomme henrettelser, voldtekter og terroraksjoner.

Det er ikke kjent om norske myndigheter har spurt noen av de norske kvinnene om de samtykker til å gi barna fra seg slik at de kan hjelpes hjem av norske myndigheter.

Hvis dette skulle skje, tror ikke professor Kirsten Sandberg at vedtaket ville overleve en prøving i norsk rett og senere Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

– Men det vil ta tid å gå gjennom hele domstolssystemet, og man kan uansett ikke bruke barn som forsøksobjekter for å se om jussen holder, avslutter Sandberg.

SISTE NYTT

Siste meldinger