Erna Solberg åpner for å hente hjem barn av IS-krigere

Erna Solberg åpner for å hente hjem foreldreløse barn, som er i interneringsleire nord i Syria. Regjeringen samarbeider med andre europeiske land for å få det til.

Statsminister Erna Solberg (H) sier regjeringen vil prioritere å hente hjem foreldreløse IS-barn, men advarer pårørende mot å få falske forhåpninger.

Statsminister Erna Solberg (H) sier regjeringen vil prioritere å hente hjem foreldreløse barn av IS-krigere, men advarer pårørende mot å få falske forhåpninger.

– Vi er like opptatt av disse spørsmålene og like berørt av disse barna som det norske folk er, sier statsminister Erna Solberg i Politisk kvarter.

Nå jobber regjeringen med å få til hjemhenting av barn som er foreldreløse.

– Vi vil ikke hente hjem IS-krigere, vi vil heller ikke hente hjem mødrene deres, men vi vil forsøke å starte med systemer for å hente hjem de som er foreldreløse, sier Solberg.

Solberg forteller at regjeringen jobber sammen med andre land i Europa for hvordan identifisering kan sikres. Hun sier arbeidet er krevende, fordi barna ikke har vært kjent for norske myndigheter.

– Vi må konstatere deres identitet, deres nasjonalitet og gi de et norsk statsborgerskap, hvis de har norske foreldre. Vi må samtidig sørge for at vi har tenkt gjennom alle de prinsippielle spørsmålene. Hvordan sørger vi for at vi ikke får IS-krigere fra andre land, som for eksempel er fedre til noen av disse barna, at vi ikke får andre som kommer til Norge og påberoper seg familiegjenforening eller annet. Alt dette er vanskelig, sier Solberg.

– Hvis barnet har en mor, vil dere ikke ta i mot dem?

– Dette er spørsmålene vi må gå gjennom og se på. Et barn er foreldrenes ansvar, derfor prioriterer vi å se på foreldreløse barn med norske foreldre eller norsk statsborgerskap, sier Solberg.

To norske barn, født av norsk IS-kvinne

I går omtalte Aftenposten fem norske søsken som er foreldreløse i Al-Hol-leiren i Syria. Barna er i alderen 1 til 7 år, de to eldste skal være født i Norge.

Ap-leder Jonas Gahr Støre har tidligere oppfordret regjeringen til å hente hjem de barna som er norske statsborgere i Syria. Han mener statsministeren nå er på gli.

– Når vi har norske barn i nød, mener jeg vi skal stille opp. Vi gikk langt for å hjelpe to menn som var pågrepet og fengslet i Kongo, og det mener jeg vi skal gjøre her i forhold til disse barna som er uskyldige i det fangenskapet de er i, sier Støre.

Han mener at norske myndigheter må vurdere om de skal straffeforfølge foreldrene til barna.

– Hvis de nærmer seg Norge, så skal de pågripes ved grensen og eventuelt stilles til ansvar for gjerningene deres. Det er helt vanlig i rettsstaten Norge, men dette er en leir som var bygget for 2000 menneseker, nå er det 70 000 mennesker og nød der.

Erna Solberg hardt ut mot Aps innvandringspolitikk

Arbeiderpartiet vedtok på landsmøtet før påske at kommunene skal få være med å si sitt om hvor mange flyktninger Norge skal ta imot.

«Antallet skal settes på bakgrunn av forhandlinger mellom regjeringen og kommunen,» står det i partiets nye innvandrings- og integreringspolitikk som har fått navnet migrasjonsmanifest.

Det får Høyre-statsministeren til å reagere.

– Mange kommuner har bedt om å få bosette flere flyktninger enn vi har. Et forhandlingssystem med kommunene ville gitt oss et større kvoteantall enn det vi har fastsatt fra regjeringens side, sier statsminister Erna Solberg til NRK.

Hun viser til at det ble bygd opp et stort mottaksapparat da Norge hadde store asylankomster for noen år tilbake. Derfor er det i dag mange kommuner som har stor kapasitet og vilje til å ta imot mange flere enn det man totalt sett ønsker for landet.

– Dette er et nasjonalt ansvar. Det er staten som betaler for integreringen, og som har de internasjonale forpliktelsene. Dessuten har kommunene bare ansvar for integreringen på kort sikt. På lang sikt er dette et nasjonalt spørsmål, sier Solberg.

– Tullete påstand

Lederen av Aps migrasjonsutvalg og talsperson i partiet, Masud Gharahkhani, avfeier argumentene fra regjeringen som tull.

– Dette har hun ikke noe grunnlag for å si. Kommunene er også opptatt av at det skal være en balanse mellom innvandring og integrering. For klarer de ikke å få folk til å lære seg norsk og stå på egne bein, så går det utover sosialhjelpsbudsjettet.

Ap-politikeren mener det ikke kan være slik at et politisk parti alene, eller Stortinget alene, skal bestemme hvor mange flyktninger Norge kan ta imot.

– Folket må være med på den beslutningen, og det vil vår modell ivareta.

Jonas Gahr Støre og Masud Gharahkhani

Ap-leder Jonas Gahr Støre og innvandringspolitisk talsperson i Ap, Masud Gharahkhani

Foto: Bernt Sønvisen / Arbeiderpartiet

Mottaksapparat

– Men hvis kommunene ønsker å ta imot flere flyktninger enn det Staten samlet hadde sett for seg, hva skjer da?

– Mange kommuner har jo bygd ned mottaksapparatet de siste årene. De skal jo ikke ta imot flere enn de faktisk klarer å integrere, det ligger som en bærebjelke i det vi foreslår, svarer Gharahkhani.

Gharahkhani mener det gir god mening å inkludere kommunene.

– Vi vil lytte til kommunene på hva de faktisk klarer å integrere. Vi ser på hva som er velferdssamfunnets bærekraft, hva er integreringsevnen i Norge, og kommer fram til det totale antallet Norge kan klare årlig.

SISTE NYTT

Siste meldinger