NRK Meny
Normal

– Har aldri hatt større mulighet til å løse Tengs-saken enn nå

Forfatter Bjørn Olav Jahr har tidligere kommet med sterk kritikk av politiets etterforskning i Birgitte Tengs-saken. Han mener det er «fantastiske nyheter» at Kripos' Cold case-enhet nå skal forsøke å komme til bunns i drapsgåten.

Stedet der Birgitte Tengs ble drept

ÅSTED: Stedet der Birgitte Tengs ble drept 6. mai 1995 ligger bare noen hundre meter unna Birgittes barndomshjem på Karmøy.

Foto: Nordahl, Aleksander / NTB scanpix

– Muligheten er større nå enn den noen gang har vært tidligere. Når Kripos går inn i saken med åtte personer, og den prestisjen det innebærer for dem, er det gode sjanser for å løse den, sier Jahr.

Forfatteren bak boka «Hvem drepte Birgitte Tengs?» snakker med NRK etter at det ble kjent at Kripos' nystartede Cold case-gruppe har bestemt at Tengs-saken blir den første gruppen skal forsøke å oppklare.

Den 20 år gamle drapssaken, der Karmøy-jenta Birgitte Tengs ble brutalt drept i en alder av 17 år, har vært en av norgeshistoriens mest omtalte drapsgåter. Tengs' fetter ble dømt for drapet, før han ble frikjent i lagmannsretten. Likevel måtte han betale erstatning til Tengs familie.

Bjørn Olav Jahr snakker om Tengs-saken

POSITIVT: Forfatter Bjørn Olav Jahr mener det er positivt at Kripos skal se på Tengs-saken på nytt.

Foto: Martin H. W. Zondag / NRK

– Etterforskning under enhver kritikk

I boka, som kom ut i fjor høst, skriver forfatteren at han mener politiet i sin innledende etterforskning gjorde en for dårlig jobb med å sjekke ut alternative gjerningsmenn og hadde et for ensidig fokus på fetteren.

– Tidligere har jeg vært bekymret over om det har vært viljen til politiet det sto på, men jeg har tillit til at Kripos har evnen til å komme til bunns i dette, sier Jahr, og legger til:

– Det er vanskelig å si noe annet enn at etterforskningen av denne saken har vært under enhver kritikk. Jeg kunne kalt den katastrofal, men det høres så voldsomt ut.

– Personer som bør undersøkes

Birgitte Tengs

DREPT: Karmøy-jenta Birgitte Tengs var 17 år gammel da hun ble drept. Hun ble beskrevet som en livlig og utadvendt jente.

Foto: Privat

Jahr forteller at hans halvannet år lange arbeid med boken langt på vei har overbevist ham om at Tengs fetter umulig kan være riktig gjerningsmann. Han har tidligere antydet at en vold- og sedelighetsdømt mann, en såkalt «moduskandidat», kan ha begått drapet.

– Det er mange etterforskningsskritt man fortsatt kan gjøre. Det finnes både tekniske bevis man kan undersøke og personer som bør sjekkes ut nærmere, sier Jahr.

Fetteren til Birgitte Tengs

FRIKJENT: To år etter at Birgitte Tengs ble funnet drept, ble hennes fetter siktet for drapet. Han ble senere frikjent.

Foto: Zbigniew Czaplicki / NRK

NRK har forsøkt å kontakte den aktuelle mannen, uten hell. I boken skriver Jahr blant annet at politiet skylder fetteren, og for den saks skyld også moduskandidaten, å sjekke ut sistnevntes alibi grundigere.

Faren til Birgitte Tengs fetter sier til NRK at han sitter på navnet til «tre-fire personer», som han håper Kripos skal sjekke i sitt arbeid med saken.

Godkjentstempel

Selv om fetteren ble frikjent, ble han senere dømt til å betale erstatning til Birgittes familie. Dette er mulig fordi beviskravet ikke er like strengt i erstatningssaker som i straffesaker.

Espen Erdal i Cold case-gruppa til Kripos

JOBBET MED TENGS: Espen Erdal er leder for den nye Cold case-gruppa til Kripos. Han har jobbet med Tengs-saken tidligere, og er derfor ikke direkte involvert i den nye etterforskningen.

Foto: Espen Erdal / NRK

– Etterforskningen mot en person, altså fetteren, var altfor ensidig. Etter at det ble avgjort at han måtte betale erstatning, fikk politiet på mange måter et svært ufortjent godkjentstempel på etterforskningen som var gjort.

– Godkjentstempelet har gjort at politiet hadde noe å tape på å se på saken på nytt, det kunne inkriminere dem. Det at denne terskelen nå er oversteget gir håp.

– Hadde ikke noe annet valg

Også Tor-Erling Thømt Ruud, krimreporter i VG, brukte deler av fjoråret til å kaste nytt lys over Tengs-saken. Podkasten «Uløst» ble svært populær, og førte til at mange nordmenn igjen fikk øynene opp for drapet på Karmøy-jenta.

Ruud tror fokuset som har vært på saken det siste året er en medvirkende årsak til at Kripos har valgt å se på saken på nytt.

– Jeg tror nesten de ikke hadde noe annet valg. Uløst, i tillegg til boka som kom i høst, førte til at press og en oppmerksomhet rundt saken ble større enn det har vært på mange år.

Tor-Erling Thømt Ruud

RADIO: VGs Tor-Erling Thømt Ruud lagde i fjor høst en podkast om Tengs-saken.

Foto: NRK

– Krever nye øyne

Thømt-Ruud mener saken har vært den største verkebyllen for samfunnet på Karmøy i nyere tid. Han tror Cold case-gruppa er nødt til å legge til side mange av de gamle oppfatningene om saken, dersom den skal oppklares.

– De er nødt til å se på dette med helt nye øyne. Det blir vanskelig for dem å snakke med de personene, særlig innad i politiet, som drev med den saken den gangen. Likevel er de nødt til å gjøre det, sier Thømt-Ruud.

Espen Erdal i Cold case-gruppa til Kripos

JOBBET MED TENGS: Espen Erdal er leder for den nye Cold case-gruppa til Kripos. Han har jobbet med Tengs-saken tidligere, og er derfor ikke direkte involvert i den nye etterforskningen.

Foto: Espen Erdal / NRK

VG-journalisten er noe mer nådig enn Jahr i sin karakteristikk av politiets arbeid, men er enig i at fokuset på Birgittes fetter kan ha vært for ensidig.

– Det fokuset holdt man hele veien, og man tok det opp igjen veldig sterkt halvannet år etter at Birgitte ble drept, da han ble pågrepet, sier VG-journalisten, som håper ny teknologi kan gi nye spor.

– Det blir spennende å se om man klarer å bruke dette for å nyttegjøre seg det materialet som finnes i saken. Da snakker jeg om hårstrå, klær, eller annet det kan gjøres nye analyser av.

– Skyldes ikke medieoppmerksomhet

Fungerende leder i Sørvest politidistrikt, Steinar Langholm, svarer slik på påstandene om at det som tidligere het Haugaland og Sunnhordland politidistrikt gjorde en for dårlig jobb med å etterforske Tengs-saken.

– Cold case-enheten skal nå gå gjennom saken. Jeg regner med at vi da får en tilbakemelding på om vi kunne gjort noe annerledes.

Langholm avviser på det sterkeste at mediefokuset som har vært det siste året har ført til at Kripos takket ja til anmodningen om å se på saken på nytt.

– Det at saken nå blir gjennomgått har ingenting med verken boka om eller VGs podkast å gjøre. De påstandene er fullstendig uten realitet, sier Langholm.

Steinar Langholm

Fungerende leder i Sør-Vest politidistrikt, Steinar Langholm, sier det ikke er noen annen sak han har mer lyst til å oppklare enn Tengs-saken.

Foto: Thomas Halleland / NRK

– Ingen sak jeg heller ønsker oppklart

Langholm forteller at politiet lenge har vurdert hva de skulle gjøre med den uløste drapssaken. Da beskjeden om at Kripos hadde opprettet en Cold case-enhet kom, var veien kort til å sende en anmodning.

– Dersom Kripos ikke hadde tatt saken, ville jeg ønsket at vi skulle gjøre dette selv. Nå er Haugesund del av et større politidistrikt, og jeg ville bedt politimester Hans Vik om å sette av folk til en gjennomgang av Tengs-saken. For å ivareta publikums tillit til det arbeidet som da ville blitt gjort, ville jeg ha ønsket å få folk fra tidligere Rogaland politidistrikt til å utføre dette arbeidet, sier Langholm.

– Det er ingen sak jeg heller ønsker oppklart, enn drapet på Birgitte Tengs.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger