– Folkehelseinstituttet skaper unødig frykt om snusing

Onsdag la Folkehelseinstituttet (FHI), på bestilling fra Helse – og omsorgsdepartementet, frem rapporten «Helserisiko ved bruk av snus».

• Les også: Så farleg er snus for deg

I rapporten kommer det frem at snus blant annet øker risikoen for infertilitet, kreft i bukspyttkjertelen, spiserøret og munnhulen, samt risikoen for diabetes 2 og fedme. Ved snusbruk i svangerskapet øker risikoen for redusert fødselsvekt, tidlig fødsel og dødfødsel.

FHI skriver at fra 2009 til 2013 ble importen av snus til Norge tredoblet, og at bruken blant unge er femdoblet i løpet av de siste 10–14 årene – noe FHI karakteriserer som en epidemi.

– Ingen epidemi

Karl Erik Lund som forsker på røykeadferd og folks tobakksvaner, reagerer på FHIs ordvalg i rapporten. Han vil ikke karakterisere dette som en epidemi.

– Det gir assosiasjoner til et utbrudd av en voldsom sykdom som smitter raskt, men følgesykdommene av snusbruk har ikke epidemiske proporsjoner, sier han, og legger til at selv ikke vekstraten i bruken av snus kan legitimere bruken av ordet epidemi.

– Det svekker tilliten til rapporten, sier Lund til NRK.

Han mener rapporten inneholder fraser som skaper unødig frykt.

– Fraser som «man kan ikke helt utelukke at det finnes en risiko», og «skader på slimhinnen i munnen kan klassifiseres som mulige forstadier til kreft» ligner et spekulasjonsspråk som skaper en frykt det ikke er grunnlag for, sier tobakksforskeren.

– Forskere fra antitobakksbevegelsen

Lund reagerer også på sammensetningen av forskergruppen som har skrevet rapporten, og mener det er folk som er rekruttert fra antitobakksbevegelsen.

– Dette er folk som mener at snus bør forbys. Etter mitt syn burde FHI rekruttert forskere som har større emosjonell distanse til fenomenet de skriver om, sier han.

• Les også: Helseministeren: – Det må bli ekkelt å snusa igjen

Assisterende direktør ved FHI, Jan Alexander, sier det er en intern gruppe på instituttet som har satt sammen teamet som jobbet med rapporten.

– I tillegg har vi fått noe hjelp utenifra, særlig i spørsmålet om kreft. Vi har prøvd å gjengi resultatene så sannferdig som mulig, sier Alexander.

Han påpeker at Lund er kjent for å ha sterke meninger om snus som et middel for å slutte å røyke, men ønsker ikke å kommentere kritikken ytterligere.

Mangelfull rapport

Lund skulle gjerne ha sett at FHI benyttet anledningen til å få flere røykere til å vurdere et skadereduserende alternativ som snus.

– Rapporten blir derfor mangelfull fordi den kunne ha satt følgesykdommene ved snusbruk i relasjon til hva alternativet er.

Lunds poeng er at det er langt mindre helseskadelig å bruke snus enn å røyke, og sier at de fleste snusbrukere er tidligere røykere. Han forteller at eksperter har kommet frem til at skadereduksjonen ligger på rundt 90 prosent ved å gå over til snus.