Hopp til innhold

– Språkkravet gjør studietilbudet begrenset

Samisk Høgskole sliter stadig med lave søkertall. For June var språket en avgjørende faktor for at hun aldri vurderte å søke journalistutdanning i Kautokeino.

Jente på gata

SAMISK: June har fått fast stilling i avisa Ságat. Hun håper å kunne bevisstgjøre et stort norsktalende publikum om samer.

Foto: Biret Rávdná Eira / NRK

– Jeg tror at Sápmi går glipp av store talenter innenfor journalistikk. Om flere hadde hatt større mulighet til å studere i Nord-Norge, så hadde kanskje sjansen vært større for at de også ble igjen og jobbet i Sápmi.

Det sier den unge journalisten June Helén Bjørnback. Hun er for tiden journalist i den norskspråklige samiske avisa Ságat. Hun har tatt sin bachelorgrad i medieproduksjon ved UiT, studiested Alta.

Språkbarrieren ble for stor

Jeg har aldri sett på Samisk Høgskole som en mulighet. Jeg kan samisk og forstår det godt, men jeg tror nok ikke at jeg hadde kunne tatt et helt studium på samisk. Språkbarrieren blir for stor.

Den samiske høgskolen i Kautokeino er denne høsten den eneste som tilbyr journalistutdanning i Nord-Norge, undervisningen går hovedsaklig på nordsamisk. Det nærmeste alternativet blir høgskolen i Volda. Samtidig sliter skolen med få søkere.

Bjørnback har sin teori på hvorfor:

– Jeg tenker at det blir veldig begrenset hvem som får studere journalistikk. Det hadde sikkert vært veldig mange talenter fra nord som ikke får muligheten fordi dem ikke behersker språket godt nok.

Diehtosiida

FOKUS PÅ SAMISKTALENDE: Rektor Gunvor Guttorm vil at Samisk Høgskole skal hjelpe samisktalende studenter til å berike språket videre.

Foto: Berit Solveig Gaup / NRK

Vil berike samfunnet med samisk

Rektor ved den Samisk høgskolen synes situasjonen er vanskelig.

– Det er veldig synd. Vi er klar over at vi mister studenter på grunn av språket. For oss ved den samiske høgskolen er fokuset og det viktigste at vi klarer å utdanne nye folk til samfunnet som behersker det samiske språket, og kan berike det videre.

Les også: Valgte Samisk høgskole på grunn av språket

Gunvor Guttorm

TILBUD: – Vi tilbyr samisk utdanning i forkant av bachelorgrad i journalistikk. For de som har samisk som annen språk er det mulig å ta et fag i bachelorgrad som handler om samisk språk, forteller rektor Gunvor Guttorm.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

Rektor Guttorm trekker paralleller til utenlandsstudium.

– Reiser du til Spania for eksempel, så må du jo lære deg spansk for å studere der. Hvorfor kan det ikke være det samme hos oss i Sápmi?

Til tross for gjentatte henvendelser, har NRK ennå ikke fått tilsendt den endelige lista over hvem som har godtatt studietilbudet på journalistiskklinja. Vi har heller ikke fått oversikt over hvor mange søkere høgskolen totalt har i år. Det eneste som blir sagt er at de sliter med rekruttering.

Fikk frie tøyler

For to år siden ble høgskolen og rektor Guttorm møtt med kritikk fra både daværende og tidligere studenter. Risten Hætta fortalte NRK at hun angret på at hun begynte på journalistikk-studiet. Da var hun den eneste studenten som møtte opp til forelesninger.

I etterkant har høgskolen ansatt lektor Liv Inger Somby. Hun fikk frie tøyler og ansvar for å endre på og modernisere journalistikkstudiet.

– Jeg fikk beskjed om å være innovativ. Jeg har vel endret omlag 70 prosent av hele bachelorgraden.

Liv Inger Somby

REKRUTTERING: Liv Inger Somby informerer om at de har jobbet hardt med å rekruttere studenter til å søke. Hun har reist over hele Sápmi.

Foto: Bibiana Dahle Piene / NTB scanpix

– Før jeg gikk ut i ferie, hadde vi totalt 26 søkere til journalistlinjen. Det er bra, selv om jeg skulle ønske meg flere, og spesielt fra finsk side.

– Fremover har vi fokus på blant annet sosiale medier og film. Vi prøver å tilrettelegge studiet for situasjonen journalister i dag er i. Da må vi modernisere oss, sier Somby, og legger til:

– Vi kommer til å ha forelesere også på norsk og svensk, med simultantolk til nordsamisk.

Vil slå ned fordommer

Til tross for at June aldri gikk på den samiske høgskolen, jobber hun med å formidle det samiske samfunnet til et norskspråklig publikum. Hun ser på det som en viktig oppgave.

Kan man kalle seg for en samisk journalist selv om man skriver på norsk?

– Ja, det vil jeg si. Det er viktig at samer også formidler samisk kultur ut, og ikke bare innenfor det samiske miljøet. På denne måten kan folk utenfor få en bredere forståelse for samer. Samtidig kan det være med på å slå ned på fordommer.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.