NRK Meny
Normal

Mener verneplikten gjør norske soldater bedre rustet

«I wanted to kill.» Slik svarte den engelske soldaten da psykiater Lars Weisæth spurte ham hvorfor han hadde meldt seg til tjeneste. Verneplikten gjør norske soldater bedre rustet til oppdrag enn mange av deres utenlandske kolleger, mener Weisæth.

Britiske soldater i Afghanistan

Disse britiske soldatene søker dekning for en eksplosjon i Afghanistan. Undersøkelser viser at både britiske og amerikanske soldater sliter med psykiske ettervirkninger i større grad enn norske soldater.

Foto: Corporal Barry Lloyd RLC / Afp/Ministry of Defence

– Vi har en fordel med at vi har et vernepliktsforsvar. Dermed sender vi ut de beste av ungdomskullene. De har allerede vært inne i militæret ett år, så man kan se hvem som er motivert og har den nødvendige kapasiteten, sier Weisæth.

– Det er vanskeligere å få samme kvalitet i land som ikke har et vernepliktssystem i bunn.

Han har i en årrekke undersøkt norske soldater som har deltatt i krigshandlinger.

I dag la Forsvaret ferske tall som viser at hele 93 prosent av de norske Afghanistan-veteranene oppgir at de har god psykisk helse.

Høyere forekomst i USA og Storbritannia

Undersøkelser som er gjennomført i USA og Storbritannia, viser en høyere forekomst av psykiske plager etter hjemkomst fra Afghanistan.

Rundt 11 prosent av amerikanske soldater som kom tilbake fra Afghanistan, hadde mentale helseproblemer da de ble undersøkt to uker etter hjemkomst. Tallet hadde økt ved neste undersøkelse, rundt 6 måneder etter hjemkomst.

En oppfølgingsundersøkelse av britiske veteraner som hadde deltatt i krigen i Irak og Afghanistan i perioden 2003-2009, var forekomsten av posttraumatisk stresslidelse (PTSD) rundt 4 prosent, mens omtrent 20 prosent hadde symptomer på vanlige psykiske lidelser.

– Studier har vist at amerikanske soldater ser ut til å få økende problemer etter hjemkomst, mens blant britene går det bedre etter hvert. En av årsakene til forskjellene i tallene kan være at for å få gratis helsehjelp i USA, må plagene dine være tjenesterelaterte, sier Weisæth.

Krisepsykiater Lars Weiseth

Psykiater Lars Weisæth mener den viktigste forskjellen ligger i hvordan de ulike landene rekrutterer soldater.

Foto: Erlend Aas / Scanpix

– I Norge og hos britene er derimot helsehjelpen offentlig og tilgjengelig uansett.

Weisæth har tidligere vært i Forsvarets sanitet som sjef for Kontor for psykiatri. Han mener han da så en kulturforskjell mellom norske soldater og utenlandske kolleger.

– Min erfaring er at terskelen for å søke hjelp, var noe lavere hos de norske soldatene. Det var ikke den machokulturen som gjorde at det var vanskelig eller «svakt» å søke hjelp, sier Weisæth.

Forsvaret en siste utvei til karriere

Han mener likevel den viktigste forskjellen på landene ligger i hvordan man rekrutterer soldater.

– Mens vi i Norge har verneplikt, har det å bli yrkessoldat både i Storbritannia og USA vært en måte å komme seg opp og frem i samfunnet på hvis du har hatt en dårlig start, sier Weisæth.

– Jeg snakket med en engelsk soldat en gang og spurte ham hvorfor han hadde meldt seg til tjeneste. «I wanted to kill,» svarte han. Han hadde nok ikke sluppet gjennom i det norske forsvaret.

Tidligere undersøkelser i Storbritannia har vist at rekrutteringen til militærtjeneste økte kraftig i økonomiske nedgangstider.

Resesjonen, den langvarige økonomiske nedgangstiden, tvang folk til å bli soldater som en siste utvei.

– En tjeneste i militæret er ikke noen kortsiktig forpliktelse. Det er bra at hæren er mer attraktiv som arbeidsplass, men vi bør være i stand til å tiltrekke oss de riktige folkene. Det er dem vi trenger, uttalte rekrutteringssjef og generalmajor Gerald Berragan i 2009.

Mange amerikanske soldater har vært rekruttert fra lavere sosiale lag i samfunnet, og har sett på forsvaret som den eneste måten å få seg en utdannelse og karriere på.

Hver dag tar 22 amerikanske veteraner livet sitt

Tidligere denne måneden viste en rapport at 22 amerikanske krigsveteraner, nesten én i timen, tar livet sitt hver eneste dag.

Nær 70 prosent av dem er 50 år eller eldre, noe som tilsier at de tjenestegjorde under Vietnamkrigen på 1960- og 70-tallet.

Samtidig viste tall som ble offentliggjort i januar i år, at rekordmange amerikanske soldater i aktiv tjeneste begikk selvmord. I 2012 tok 349 amerikanske soldater i aktiv tjeneste livet sitt, og dette var flere enn dem som falt i kamp.

– Når vi ser disse tallene, kan man godt spørre seg om hvor godt utvalgt soldatene er. Vi kan nok ikke helt bli kvitt problemene, men man kan redusere risikoen, sier Weisæth.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger